I dag behandles mellom 5 og 10 prosent av alle med alkoholproblemer  av helsevesenet i Norge. Til sammenlikning behandles 40 prosent av dem som har depresjon.

– Mange menneskeliv kunne vært spart om vi hadde behandlet alkoholmisbruk like ofte som vi behandler depresjon, mener Jørgen Gustav Bramness, professor ved Senter for rus- og avhengighetsforskning (SERAF) ved Universitetet i Oslo.

Lederen for norske fastleger, Marit Hermansen,  innrømmer at leger ikke er flinke nok til å behandle alkoholisme.

Terapi ofte ikke nok

Skrumplever, forgiftninger, trafikkulykker, vold og flere typer kreft. Dette er noen av sykdommene du kan få av å drikke for mye alkohol. I tillegg koster alkoholskader samfunnet svært mye hvert år.

Behandlingen av alkoholmisbruk i dag består ofte bare av enkle råd eller atferds- eller psykoterapi. Dette mener Bramness ikke nødvendigvis er godt nok i kvalitet eller omfang.

– Vi har en lang tradisjon for å snakke varmt om medikamentfri behandling ved alkoholmisbruk. Jeg mener vi bør konsentrere oss mer om optimal behandling. Så får vi neste omgang se om dette er med eller uten medikamenter.

Han mener at medikamenter bør brukes oftere i behandlingen av alkoholmisbruk.

Et verktøy for fastlegene

Vi har  flere legemidler på markedet som skal hindre suget etter alkohol, Nalmefen, Naltrekson og Campral. Disse virker på en helt annen måte enn Antabus, som har vært på markedet lenge.

Mens Antabus gjør deg syk av alkohol, skal de nye legemidlene dempe lysten til å drikke.

– Ettersom forskere fortsatt ikke er 100 prosent sikker på hvordan alkohol virker på oss, så er det også vanskelig å fastslå hvordan disse legemidlene eksakt virker. Men de har den effekt at suget etter alkohol reduseres og at den alkoholavhengige får økt evne til å la være å drikke, eller stoppe drikken i tide, forteller Bramness.

De nye legemidlene viser effekt og har lite bivirkninger, mener han.

– Selv om effekten av disse legemidlene i kliniske studier ikke er veldig store, så gir de legene et nytt redskap i verktøykassa når det gjelder alkoholmisbruk, og det trenger vi.

Myter og moral

Alkoholforskeren mener det er bred enighet blant kolleger internasjonalt at det for noen er effektivt å bruke medikamenter mot alkoholisme, i kombinasjon med annen terapi.

Hvilke gruppe av stordrikkere som har mest effekt av disse legemidlene, vet også forskerne foreløpig lite om.  Det er ikke dermed gitt at alle kan ta en pille mot alkoholsug.

Men blant klinikerne er det fortsatt mye skepsis. Derfor er det få allmennleger som bruker dem, mener Bramness.

– Når vi ikke behandler alkoholmisbruk med medikamenter, tror jeg det handler om uvitenhet, myter og til en viss grad om moralisme.

Mange mener fortsatt at et overdrevent alkoholforbruk handler om  livsstil og ikke sykdom.

Ikke refusjon fra folketrygden

Mange fastleger og pasienter oppfatter disse legemidlene som kostbare. Det gis nemlig ikke refusjon fra folketrygden på legemidler innen misbruksområdet.

– Dette har vi alkoholforskere tatt opp som et problem gjentatte ganger, uten å bli hørt, sier Bramness.

– Vi er ikke flinke nok

Marit Hermansen, leder av Norsk forening for allmennmedisin, mener at manglende foreskriving av medikamenter ikke er den største problemet når det gjelder behandling av alkoholmisbruk på norske legekontor.

– Det største problemet er at vi ikke er flinke nok til  å gi disse pasientene god behandling. Vi når ikke disse pasientene godt nok og det er ikke godt nok samarbeid om dem, verken i kommunen eller mellom sykehuset og kommunen.

Hun mener at fastleger i større grad bør spørre pasientene sine om deres bruk av alkohol når de kommer med andre medisinske problemer, for eksempel dårlig søvn.

– Medikamentell behandling kan være en del av behandlingen, men ikke den eneste.

Hermansen mener det varierer hvor godt kjent leger er med de nye medikamentene som har kommet på markedet. Hun tror ikke mangel på oppmerksomhet om medikamenter handler om moral hos legene.

– Livsstilproblemer er noe fastlegene er trent til å jobbe med, sier hun.

Lederen for Norges fastleger er enig med Bramness i at det er underlig at ikke medikamenter til behandling av rusavhengighet er en del av folketrygden.