Noen personer har et mer følsomt belønningssystem i hjernen, og får et større kick av alkohol enn andre.  (Foto: Thorsten Henn, Scanpix)
Noen personer har et mer følsomt belønningssystem i hjernen, og får et større kick av alkohol enn andre. (Foto: Thorsten Henn, Scanpix)

Alko-kick går i arv

Har du en mor, far eller besteforeldre som er eller har vært alkoholiker, bør du ligge unna alkohol når du er stresset. 

Publisert

En svensk forsker har funnet at de som har alkoholikere i sin nære slekt får et mye større kick av alkohol enn andre. Hun mener årsaken er at de har et mer følsomt belønningssystem i hjernen.

Og at denne delen av hjernen reagerer ekstra sterkt når man er stresset.

– Er du en som får et skikkelig kick av å drikke og stor eufori av rusen, er det sannsynlig at du er i faresonen, sier Anna Söderpalm-Gordh, forsker i eksperimentell psykiatri ved Sahlgrenska Akademien i Göteborg.

Legemidler som hjelper

I dag fins det flere legemidler som skal blokkere denne belønningen til hjernen.

– Vi vet at alkoholisme er arvelig. Nesten 50 prosent av alkoholikerne har arvet sin sykdom, sier Söderpalm-Gordh.

Gir forsøkspersoner alkohol

– La oss si at du og jeg skulle delt en flaske vin. Da ville vi sannsynligvis ikke oppleve den halve flasken helt likt, til tross for at vi er av samme kjønn, veier omtrent like mye og er omtrent like gamle.

En av oss ville kanskje fått et stort kick av vinen, og ha lyst på mer etter den halve flasken. Mens den andre kanskje blir trøtt, og opplever et lett ubehag av rusen, sier hun.

Söderpalm-Gordh deler ikke bare ut imaginære vinflasker. Hun skjenker også sine forskningspersoner.

Det har hun tenkt å gjøre i mange år framover.

– Jeg deler opp forsøkspersoner i grupper og lar dem drikke alkohol. Alle som deltar i studien er friske og har ikke alkoholproblemer. De serveres en mengde alkohol som er tilpasset deres kroppsvekt, slik at alle får like mye alkohol i blodet.

Hvert femtende minutt blir de spurt om hvordan de opplever alkoholrusen.

Fant tydelige forskjeller

Den første gangen forskeren gjorde dette forsøket var deltakerne 23 år. Da fant hun tydelige og interessant forskjell mellom dem.

– Mine resultater viser at de som har en arvelighetshistorie er mer følsom som alkoholens belønnende effekter. De reagerer sterkere og mer positivt på alkohol enn den andre gruppen, som ikke har alkoholikere i nær slekt.

Söderpalm-Gordh er en av få alkoholforskere i Europa som studerer friske mennesker.

De aller fleste som forsker på alkoholisme studerer mennesker som allerede har utviklet sykdommen.

Mange 23-åringer drikker mye

Mange drikker mye i perioder av livet, men for de fleste går alkoholkonsumet ned når de etablerer seg.  (Foto: Mike Schröder/Scanpix)
Mange drikker mye i perioder av livet, men for de fleste går alkoholkonsumet ned når de etablerer seg. (Foto: Mike Schröder/Scanpix)

Omtrent halvparten av forsøkspersonene til Söderpalm-Gordh har en nær slektning som er eller har vært alkoholiker.

Hennes hypotese er at disse har en større risiko for å utvikle et alkoholproblem enn deltakerne som ikke har alkoholisme i familien. Men for å kunne fastslå dette må hun studere de samme personene over lang tid.

Mange 23-åringer drikker mye. Men i de fleste tilfeller går alkoholkonsumet ned etter at de har fått barn og har etablert seg. Når barna blir voksne og flytter ut, øker ofte alkoholkonsumet igjen.

Viktig for å forstå alkoholisme

– Jeg er interessert i om det er en sammenheng mellom hvor positivt man reagerer på alkohol som 23-åring og hvor mye man drikker senere i livet. Den individuelle opplevelsen av alkohol er et viktig verktøy for å forstå hvorfor noen utvikler alkoholisme, mener hun.

Hun mener at flere misbruker alkohol i perioder av livet, uten at de trenger å bli alkoholikere. Det er først når du opplever at du får en økt toleranse for alkohol, altså trenger mer for å bli beruset, at det er fare på ferde. Og når du bruker mye av tiden på døgnet til å tenke på alkohol.

Skjønner selv om du kan bli alkoholiker

Söderpalm-Gordh tror at en ungdom som begynner å drikke alkohol ganske raskt skjønner om han eller hun er disponert for alkoholisme.

– Er du en som får et skikkelig kick av å drikke og stor eufori av rusen, er det sannsynlig at du er i faresonen.

Dette kicket får de fleste av oss når vi tar oss et glass eller to. Vi blir stort sette alle i bedre humør, mer pratsomme og mer energiske av rusen. Men mange mister denne euforien etter noen glass. Da kommer trøttheten og ubehaget.

Men de som er disponert for sykdommen alkoholisme kommer ikke så tidlig dit, mener forskeren.

– Disse bør ikke drikke når de er stresset, mener forskeren.

Hun har nemlig også gjort et forsøk der hun lar forsøkspersonene drikke alkohol samtidig som de skulle løse oppgaver i hoderegning. Gruppen som hadde alkoholisme i familien drakk da mye mer enn de andre, forteller hun.

Vi vet for lite om alkoholisme

Til tross for at alkoholisme er en vanlig sykdom, vet vi forbausende lite om hva som egentlig skjer når vi drikker alkohol.

Alkohol er et rusmiddel som virker på mange områder i hjernen, forteller forskeren.

– Et rusmiddel som amfetamin virker for eksempel bare på dopaminnivået i hjernen. Dopamin skilles ut som en del av belønningssystemet vårt. Men når vi drikker alkohol skjer det masse forskjellige ting i hjernen, økt dopaminnivå er bare en av dem.

– Alkohol virker på alt i hjernen, sier hun.

Dårligere søvn kan være et tegn

Söderpalm-Gordh mener at allmennheten generelt vet lite om hva som er tegnene på alkoholisme. Derfor kan det ta for lang tid før sykdommen blir behandlet.

Begynner du å sove stadig dårligere, får større problemer med konsentrasjonen og hukommelsen, kan det være tegn på at du er på vei til å vippe over til alkoholisme. Etterhvert kommer også de fysiske effektene av misbruket.

Hennes råd er å gå til fastlegen og be om hjelp. Venter man for lenge, blir det vanskelig å behandle denne sykdommen.

I dag fins det mange ulike legemidler på markedet som har god effekt, mener hun. De nyeste legemidlene hjelper på hjernene belønningssystem, rett og slett  ved å dempe belønningen hjernen får av alkohol. Suget forsvinner.

Referanse:

Anna H. V. Söderpalm Gordh og Bo Söderpalm: Healthy Subjects with a Family History of Alcoholism Show Increased Stimulative Subjective Effects of Alcohol. (2011) Alcoholism: Clinical and Experimental Research, DOI: 10.1111/j.1530-0277.2011.01478.x (sammendrag).