Elementene av kunnskap og kontroll plasserer dagens vinklubber i tradisjonen etter den progressive avholdsbevegelsen.

Alkoholen genererer de store røde tallene på sosialbudsjettet, og er samtidig en kilde til privat nytelse, glede og sorg for folk flest. I de siste tiårene har synet på velferd, helse og nytelse endret seg. Vin, som tidligere var en drikk for de få og dannede, er i dag nærmest blitt en folkedrikk. Avisene bugner av artikler om kulinarisk nytelse toppet med den riktige vinen. Vinbøker selger som nykjernet smør, vinklubbene blomstrer og vi tar ferien på vingårder i Sør-Frankrike eller Italia.

Fornuft i nytelsen av vin

- I Norge har det vært knyttet sterke innslag av læring og kunnskap til det å drikke vin. Vi skal ikke bare hygge oss, det må være et snev av fornuft i det, sier historiker Olav Hamran ved Senter for studier av teknologi, innovasjon og kultur (TIK). Med støtte fra Forskningsrådets Område for medisin og helse forsker han på endringer i alkoholkulturen gjennom det 20. århundre.

Kulturkamp om alkoholen

Synet på alkoholholdige drikkevarer har vært delt gjennom hele det 20. århundre. Et glass vin ser helt ulikt ut alt etter øynene som ser. Mens enkelte ser blank gift, ser andre kultur, smak og lukt.

I dag fremstår avholdsbevegelsen for mange som gammeldags, men går du tilbake i tid til begynnelsen av forrige århundre, var avholdsbevegelsen veldig moderne. Den skulle være på parti med fremtiden, og knyttet alkoholspørsmålet til spørsmålet om produksjon, effektivitet og hurtighet.

Lærebøker i alkohol

I mellomkrigstiden ble det gitt ut en rekke håndbøker eller lærebøker i alkoholspørsmålet. På samme tid ble det også utgitt vinbøker.

- I sin samtid fremstod vinbøkene som eksplisitte forsvarere av den hendøende borgerlige kulturen. I vinbøkenes verden var det klasseskiller, kandelabre, damask, slepet krystall og vellagret burgunder. I kontrast til dette var avholdslærebøkene på parti med demokratiet og fremtiden. De hyllet vitenskapen og var opptatt av å fremme arbeidet og produksjonen, sier Hamran.

Avhold er gammeldags

- I våre dager er bildet på mange måter omvendt. I de siste tiårene er det vinbøkene som har vært moderne og avholdslitteraturen som har vært gammeldags. Du har også fått et skifte i forhold til arbeidslivet. Mens det i begynnelsen av forrige århundre ble gjort forsøk på å gjøre arbeidslivets strenge organisering gjeldende også for fritiden, er det nå fritidens regler som gjelder i arbeidslivet. Det er ikke så farlig ikke å ha kontroll. Trivsel og det å gjøre noe meningsfylt er også viktige stikkord.

Å drikke rett

Mot midten av forrige århundre, da sosialdemokratiet stod sterkt, forsøkte man å lære folk å drikke vin som et slags sivilisasjonsprosjekt vekk fra den tradisjonelle flatfylla. Samtidig skulle de godene som før bare hadde vært for de få, gjøres tilgjengelig for alle. Folkeopplysningstankegangen, som var så gjeldende på denne tiden, skulle opplyse folk om hvordan de skulle drikke.

En sentral person i dette arbeidet var vinmonopolets innkjøpsdirektør, Haakon Svensson. Han gav konkrete eksempel på hvordan, hva, når og til hva man skulle drikke.

Kontroll over drikkingen

- Sett fra et avholdssynspunkt er selvsagt vin et onde uansett, men Svenssons drikkeopplæringsprosjekt har allikevel tatt mye av avholdsbevegelsens tankegang til seg, blant annet det å ha kontroll over drikkingen. Svensson påvirket det norske folk i stor grad, mener Hamran.

- Drikkekulturen vi har i dag har mye til felles med Svenssons visjon. Brennevinsforbruket har gått kraftig tilbake og vinforbruket har skutt i været. Et annet eksempel er dette med å se på vin som en slags hobby og skaffe seg kunnskap om vin. Det er en måte å ha kontroll på. Man skal ikke sitte og drikke glass etter glass uten å ha et sunt formål. Man skal tenke og reflektere over det.

For glede eller rus?

Dette å drikke for gleden og rusen er en tankegang som ikke har fått særlig gjennomslag i fremstillinger av vinen i Norge. Vinspaltene reklamerer for hva vinen passer til og ikke for nytelsen av den, sier Hamran.

Det er elementene av kunnskap og kontroll som plasserer dagens vinklubber i tradisjonen etter den progressive avholdsbevegelsen. Det paradoksale er at vinsmakerne fremstår som liberale.

De er svært ofte kritiske til vinmonopolet, og vil ha fri omsetning. Men egentlig er de forkledde puritanere. Istedenfor å hygge seg og slippe seg løs, gjør de vinen til et intellektuelt prosjekt og til et kontrollprosjekt, avslutter Olav Hamran.