Å sette seg bak rattet rett etter en fuktig fest er farlig og ulovlig, men hva med dagen derpå? Trafikklærerstudenter skjenket seks frivillige testpersoner, og testet dem i SINTEFs kjøresimulator.
Høgskolen i Nord-Trøndelag
Anne SigridHaugsetrådgiver og forskningsformidler, Trøndelag Forskning og Utvikling
Publisert
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
"Evnen til å kjøre bil reduseres etter en fuktig fest, også "dagen derpå", og ulykkesrisikoen øker betydelig."
Fakta om fyllekjøring
Undersøkelser av førere i 394 ulykkesbiler viser at om lag 52 prosent av dem hadde alkohol i blodet. Forskning viser at 0,27 prosent av førerne i trafikken kjører med over 0,5 i promille. Når en person fører et kjøretøy med 0,5 i promille, er sjansen 900 ganger så stor for å bli drept i trafikken enn ellers. To av tre bilførere som omkom i ulykker med bare ett kjøretøy involvert i 2001-2002, var påvirket av ett eller flere rusmidler. Promillegrensen på 0,5 ble innført i Norge i 1936, og i 2001 ble den senket til 0,2.
Alkoholens virkning på kroppen:
Ved 0,2 promille har øynene vanskeligere for å fokusere raskt og omstille seg fra lys til mørke. Ved 0,5 promille er evnen til både å oppfatte situasjoner og samtidig utføre presise bevegelser blitt dårligere, og synsfeltet innsnevres. Ved 0,8 promille har du nedsatt koordinasjonsevne og lengre reaksjonstid. Ved 1,0 promille er oppmerksomhet og konsentrasjonsevne svekket, og du får symptomer på nedsatt balanse- og bevegelsesevne. Ved 1,5 promille har du talevansker og nedsatt bevegelsesevne. Ved 2,0 promille er selvkontrollen vekk og du har symptomer på forgiftning.
Trafikklærerstudentene Tor Christer Andreassen og Johanne Elise Reianes ved Høgskolen i Nord-Trøndelag har testet bilførere bak rattet i en kjøresimulator.
Testene ble gjort formiddagen etter en fest der det ble drukket alkohol.
Handlingslammet
Seks unge bilførere fikk prøve seg i simulatoren, og kjøreferdighetene ble målt både i edru tilstand og dagen derpå.
- Testene våre viser tydelig at testpersonene var dårligere sjåfører dagen derpå. Det som overrasket oss var hvor handlingslammet de ble når det oppsto uventede situasjoner i trafikken, Tor Christer Andreassen.
- Flesteparten frøs til, og reagerte for sent, sier han.
Bruk av kjøresimulator gjør det mulig å teste kjøreferdigheter på en virkelighetsnær måte også i alkoholpåvirket tilstand, uten at en utsetter seg selv eller medtrafikanter for fare.
Promille fra 2,5 til 0,7
Trafikklærerstudentene fikk med seg seks frivillige bilførere på forsøket, og arrangerte en fest for dem med alkoholservering.
Tidlig neste morgen ble de seks hentet og kjørt til SINTEFs kjøresimulator i Trondheim. Der ble både promillenivå og kjøreferdigheter testet.
- Alkometeret vårt viste at bilførerne hadde mellom 2,5 og 0,7 i promille da de satte seg i kjøresimulatoren, forteller Johanne Elise Reianes.
Ekte kjøreopplevelse
Kjøresimulatoren til SINTEF har 180 graders lerret som viser trafikk og omgivelser. Bilføreren sitter i en vanlig bil med elektronisk fjæring, og opplevelsen av kjøringa er ganske virkelighetsnær.
På kjørerutene testpersonene fikk kjøre, møtte de både bytrafikk, landevegskjøring og noen litt uventede hendelser.
Blant annet kom en elg over vegen foran en parkert lastebil, og fartsgrensen ble satt ned fra 100 km/t til 70 km/t på motorvegen.
"Johanne Elise Reianes og Tor Christer Andreassen er trafikklærerstudenter ved Høgskolen i Nord-Trøndelag."
Fryser til bak rattet
Annonse
- Vi ser en tendens til at testpersonene fryser til og blir handlingslammet i det elgen plutselig er i vegbanen. Det er sannsynlig at både promille og mangel på søvn medvirker til dette, sier Johanne Elise Reianes.
Testpersonene tok også en runde i kjøresimulatoren senere på dagen, og da hadde alle under 0,8 i promille. En av dem var helt edru da han kjørte den siste simulatorrunden, men han kjørte likevel på elgen.
Ellers bedret kjøreferdighetene seg noe på denne runden i forhold til kjøringen da promillen var høyere.
Gjør flere feil
- Fire av de seks testpersonene fikk lengre reaksjonstid i påvirket tilstand enn da de var edru. De to andre hadde lavere reaksjonstid, men gjorde flere reaksjonsfeil i trafikken.
Fire av de seks oppdaget heller ikke endringen av fartsgrensen, mens bare to overså denne under kjøretesten før alkoholinntaket, sier Tor Christer Andreassen.
Studentene understreker at resultatene deres er basert på få testpersoner, og at en både trenger en større forsøksgruppe og mer nøyaktige promilletester i form av blodprøver, før en kan trekke generelle slutninger.
De håper noen vil forske mer på kjøring i alkoholpåvirket tilstand ved hjelp av kjøresimulatoren.
Foreslår alkolås
- Men tendensen vi så er klar: En bør la bilen stå dagen derpå, kanskje også etter at en blåser grønt i alkometeret.
- Vi foreslår montering av alkolås i alle nye biler som et virkemiddel for å hindre promillekjøring, sier de to studentene.
Saken er produsert og finansiert av Høgskolen i Nord-Trøndelag - Les mer
