En av de første oppgavene til høstens nyvalgte kommunestyre er å diskutere skjenkepolitikken for de neste fire årene. Over hele landet blir det en reprise på forrige diskusjon.

­– Uansett om diskusjonen pågår i bibelbeltet på Sørlandet eller i storbyen Tromsø i nord, er argumentene som blir brukt i all hovedsak de samme, viser ny forskning fra UiT Norges arktiske universitet.

Fem kommuner

Eva Braaten fulgt den alkoholpolitiske debatten i fem utvalgte kommuner i hele Norge: Tromsø, Stord, Flekkefjord, Hurum og Nøtterøy.

– Jeg undersøkte bevillingssaker og behandling av kommunens retningslinjer for alkoholsalg og skjenking. Selv om kommunene konkluderer forskjellig, er argumentasjonen for å endre på de eksisterende reglene stort sett lik fra nord til sør, sier Braaten.

Hun tar doktorgraden ved Institutt for sosiologi, statsvitenskap og samfunnsplanlegging.

Vil det beste for samfunnet

Gjennom intervjuer, tilstedeværelse på kommunestyremøter og en grundig analyse av kommunale sakspapirer og protokoller, konkluderer Braaten med at diskusjonen i Norge er veldig polarisert.

– Den ene grupperingen vil øke – eller iallfall ikke redusere – tilgjengeligheten til alkohol. Den andre vil redusere – eller iallfall ikke øke – tilgjengeligheten til alkohol. Begge gruppene begrunner sine synspunkter med at det er til et felles beste, sier Braaten.

Liberale versus restriktive

Braaten har ikke sett på hva kommunene endte opp med å vedta, bare på hvordan de liberale og de restriktive grupperingene argumenterte for sine syn.

– Jeg plukket begrunnelsene fra hverandre for å se hva argumentene egentlig dreier seg om, sier hun.

De restriktive argumenterer ut fra et folkehelseperspektiv der mindre tilgjengelighet for alle gir mindre problemer i samfunnet. De liberale er for individets frihet og mener at et fåtall mennesker med alkoholproblemer ikke må innskrenke valgfriheten til alle de som har et problemfritt forhold til alkohol.

– De liberale argumenterer også næringspolitisk, gjennom at alkoholskjenking skaper arbeidsplasser som igjen er med på å skape velstand for mange, sier Braaten. Hun viser til hvordan byråd for finans i Tromsø, Jonas Stein, rett før høstens valg argumenterte med at en liberal skjenkepolitikk er god sentrumsutvikling.

Siste gang?

Selv om argumentasjonen i alkoholpolitikken er forutsigbar, mener Braaten at diskusjonene hvert fjerde år – når alle kommunale bevilgninger må fornyes – er en av få arenaer hvor alkoholpolitikken blir diskutert offentlig.

I høst sendte imidlertid regjeringen ut et forslag på høring om å gjøre slutt på ordningen der kommunale bevilgninger løper ut etter fire år. Dette vil i praksis fjerne mye av den lokale alkoholdebatten.

Begrunnelsen for forslaget er næringspolitisk forutsigbarhet for de som allerede har fått skjenkebevilling og økonomiske besparelser både for næringsaktørene og for kommunene gjennom at de slipper å bruke tid på saksbehandling.