– Rus er ikke i utgangspunktet et negativt begrep. Ekstatiske eller sterkt begeistrede tilstander kan være sunt.

– Men enkelte store grupper har en litt for positiv holdning til den kunstige rusen som alkohol og andre stoffer skaper, mener psykiatriprofessoren.

68-åringen har forsket på rus og avhengighet i en mannsalder og blir regnet som en av landets fremste kapasiteter på feltet.

Nå har han startet nedtrappingen mot pensjonistlivet, blant annet ved å slutte som leder ved Senter for rus- og avhengighetsforskning (Seraf).

På tampen av karrieren er det spesielt ett tema som Waal ser på som en stor utfordring innenfor rusfeltet.

– Vi beveger oss inn i ei framtid hvor vi omgir oss med stadig flere kjemikalier, og problemene er allerede større enn mange er klar over.

– Floraen av ulike legemidler er økende, og medisinskapene i mange hjem kan rett og slett være en inngang til rusmisbruk.

Skal gi gode råd

I desember i fjor kunne Universitetet i Oslo åpne Seraf etter knivskarp konkurranse med to andre universiteter i Norge.

Waal tok på seg lederjobben, men nå gir han stafettpinnen videre til Jørgen Bramness som er psykiater og forsker ved Folkehelseinstituttet.

– Det er rett og slett snakk om alminnelig ansvarlighet. Jeg er over 68 år, og da er det er det bare fornuftig å få inn en ny leder tidsnok til at jeg kan bidra med kjennskap til utviklingen og råd og dåd. Når jeg er 70, bør dette senteret være selvgående, mener Waal.

Det betyr likevel ikke at han trekker seg helt ut av arbeidet ved senteret.

– Jeg skal fortsette å jobbe som professor, så det betyr egentlig bare at jeg slipper å ha to jobber, forklarer han.

Nasjonalt knutepunkt

Etter et knapt år er det for tidlig til å kunne slå i bordet med tunge forskningsresultater, men Waal har forhåpninger om at Seraf etter hvert skal gjøre seg bemerket internasjonalt.

– Vi tar sikte på at forskningen vår skal kunne publiseres i sentrale tidsskrifter på området, og vi ønsker å knytte oss opp mot gode, internasjonale institusjoner.

– Målet er at det som skjer i Norge, skal bli lagt merke til i utlandet, og at vi på noen områder skal stå i forskningsfronten, forklarer Waal.

Seraf har utgangspunkt i tidligere Seksjon for kliniske rusmiddelproblemer (SKR), hvor Waal også var leder, og bygger videre på forskningen som har vært drevet der.

– Seraf skal fungere som et nasjonalt knutepunkt innen klinisk rusmiddelforskning. Oppgaven vår er å skape forskernettverk innen fire områder som kort oppsummert dreier seg om veier inn i og ut av rusmiddelbruk, konsekvenser av bruk og organiseringen av hjelpetiltakene, forklarer Waal.

Balansert, kritisk holdning

Hovedtyngden av forskningen i Seraf dreier seg i dag om illegale rusmidler, særlig heroin.

– Men alkohol er det mest utbredte rusmiddelet med tanke på sosiale problemer og volds- og vinningskriminalitet, og vil derfor stå sentralt i det videre arbeidet, forteller Waal.

– Framover kommer vi dessuten i større grad til å ta for oss behandling i forbindelse med bruk av sentralstimulerende midler, som amfetamin og kokain. Dette er noe vi har forsket lite på i Norge før, men som er et økende problem i samfunnet, sier han.

Som rusforsker er Waal slett ikke bare fordypet i det som foregår innenfor kontorets fire vegger. Han er engasjert i rusmisbrukets og rusmisbrukernes posisjon i samfunnet, og en av problemstillingene han trekker fram, er rusproblemene i byene.

– Mennesker med dels fattigdomsproblemer, dels mestringsproblemer søker til bysentra hvor det dermed blir en oppsamling av rusmisbruk.

– Det er egentlig snakk om et modernitetsproblem som følger av færre grenser i Europa og at folk lettere blir utstøtt fra hjemstedet sitt, mener Waal.

– Det er to klassiske innfallsvinkler til hvordan man skal løse problemene. Den ene går ut på at man skal løse problemene der de er, blant annet ved sprøyterom og tildeling av bolig.

– Den andre dreier seg om straff og fengsel. Ingen av de store byene i Europa har klart å løse problemene ved hjelp av bare én av metodene. Selv tror jeg løsningen ligger i å finne en balansert, kritisk holdning, sier rusforskeren.

Viktig med etikkdiskusjon

Waal beskriver rusmiddelfeltet som et område mange liker å ha sterke meninger om, på til dels svakt grunnlag. Selv har han også vært ute i hardt vær i media.

For ikke lenge siden ble senterlederen beskyldt for uforsvarlighet og manglende etisk bevissthet i forbindelse med flere prosjekter på legemiddelassistert rehabilitering.

Kritikken dreide seg blant annet om måten deltagerne hadde blitt rekruttert på og at pasientene ble utsatt for risiko.

Waal er ikke enig i at senteret har gjort noe galt, men mener det er viktig å være åpen for å diskutere etikken rundt slike forskningsprosjekter.

– Kritikken var dårlig fundert og stemmer ikke overens med det vi faktisk har gjort. Det betyr ikke at jeg mener det ikke er reelle problemer knyttet til forskning på personer med sosiale problemer. Man må være veldig forsiktig slik at ikke noen blir lokket til å delta i en behandling de ikke ønsker, sier Waal.

– Likevel bør det ikke være slik at regelverket blir et formynderskap som gir stoffmisbrukere uønsket beskyttelse under påstand av at de ikke klarer å si nei hvis de ikke ønsker å delta. Mange misbrukere jeg har snakket med, framhever tvert imot at de er glade over å bli spurt og å bli sett, utdyper han.

Lenke:

Senter for rus- og avhengighetsforskning (Seraf).