Metadon holder heroinsuget unna, men hvordan påvirker stoffet barna som ligger i mors mage? Det er det viktig å få mer kunnskap om, mener norske forskere.
Rundt 1700 kvinner får legemiddelassistert rehabilitering (LAR) i Norge i dag. Det innebærer at de erstatter bruken av opiater, som regel heroin, med medikamenter som metadon og subutex.
Hvert år blir mellom 25 og 40 av disse kvinnene gravide. Med de nye retningslinjene vil muligens aldersgrensen for LAR fjernes, og dermed kan én av følgene bli at det fødes flere barn i LAR-systemet.
- Hvordan det går med disse barna, på kort og lang sikt, vet vi for lite om, mener Monica Sarfi, forsker ved Senter for rus- og avhengighetsforskning (Seraf).
Senteret finansieres for en stor del av Forskningsrådets program for rusmiddelforskning og er tilknyttet Universitetet i Oslo.
Foreldre med bagasje
– Vi får stadig økende kunnskap om sammenhenger mellom ruseksponering under svangerskap og barnas senere utvikling. Men kan ”LAR-barna” sammenlignes med barn av rusmisbrukere når det gjelder utvikling, og i så fall hvorfor og hvordan? spør Sarfi.
Ifølge Sarfi kommer studier som er tilgjengelige på denne gruppen, stort sett fra land som ikke er direkte sammenlignbare med Norge.
Derfor er det viktig med mer kunnskap om norske forhold som kan være grunnlag for helsepolitiske råd og retningsgivende for behandling, mener hun.
– Det vi vet, er at dette er risikoforeldre som har en bagasje som gjør at de trenger ekstra hjelp. I tillegg får de sårbare barn, som kanskje er født med abstinenser og kan være ekstra omsorgskrevende.
Stor studie
På Seraf gjennomføres nå en stor studie av alle barn født av mødre i LAR siden 1996. Studien omfatter rundt 160 barn.
Monica Sarfi er sammen med Brittelise Bakstad ansvarlig for en del av studien hvor de følger 38 av kvinnene som har fått barn i 2005 og 2006, gjennom graviditeten. De ser også på barnas fødselsdata.
Barna er undersøkt med utviklingspsykologiske metoder og forskerne har kartlagt foreldrenes oppfatninger av barnet og egen omsorgsrolle. Studien omfatter også en kontrollgruppe med 38 barn.
– Hvilke faktorer avgjør hvordan det går med barna? Og hva er det som skal til for at mødrene klarer seg bra og blir gode nok foreldre? Dette er et veldig sammensatt felt hvor mange variabler virker sammen og er med på å bestemme barnets utvikling, forklarer Sarfi.
– Eventuelle utviklingsvansker kan ikke nødvendigvis forklares med mors bruk av metadon under svangerskapet. Det er like viktig å se på barnets egen sårbarhet knyttet til risikofaktorer som finnes i omsorgsmijøet, påpeker Sarfi.
Nye retningslinjer
Helsedirektoratet arbeider nå med nye retningslinjer for oppfølgingen og behandlingen av gravide i LAR og oppfølgingen av barnet og familien fram til skolealder.
Annonse
Seniorrådgiver Gabrielle Welle-Strand som leder arbeidet, er enig med Sarfi i at det finnes for lite kunnskap om norske forhold.
– Det finnes mange studier fra USA, relativt få fra Europa og veldig få fra Norge. Utgangspunktet for å lage gode studier er imidlertid til stede, med tanke på at Norge er et oversiktelig samfunn hvor tjenesteapparatet har tett kontakt med de fleste LAR-brukerne, mener Welle-Strand.
– Samtidig må vi være edruelige på at det er mange ting vi ikke kan få svar på gjennom forskning også. Dette er et felt som ikke bare handler om kunnskap, men også om holdninger og systemer, understreker hun.
Ulik praksis
Praksisen overfor «LAR-kvinner» som blir gravide, er svært ulik fra landsdel til landsdel, ifølge Welle-Strand.
Mens en kvinne i for eksempel Bergen får klare råd om å fortsette med den vanlige dosen metadon, kan en kvinne i Oslo bli bedt om å trappe ned.
De første resultatene fra Sarfis og Bakstads studie viser at rundt to tredeler av barna som var eksponert for metadon eller subutex, hadde abstinenser som måtte behandles da de ble født.
– Mange mener dette er et klart tegn på at nedtrapping under svangerskapet er veien å gå, men vi vet enda mindre om hvilke følger det vil få. Det er ikke nødvendigvis bedre å trappe ned barnet under svangerskapet via mor enn etter fødselen, understreker Welle-Strand.
I løpet av ett år skal Helsedirektoratets anbefalinger på blant annet dette punktet være klare. En tverrfaglig ekspertgruppe, hvor blant andre Sarfi deltar, skal sørge for at retningslinjene blir basert på den ferskeste kunnskapen som finnes fra forskning og praksis.