Forventninger påvirker rusen

Hjernen reagerer forskjellig på rus, avhengig av om den forventer nytelse eller smertelindring.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Når går rusmisbruk fra å handle om nytelse, til å handle om å stilne abstinenser? Et nytt forskningsprosjekt har forsøkt å nærme seg spørsmålet. (Foto: Shutterstock)

Rusmiddelforskning

Forskningsrådets program Rusmiddelforskning (RUSMIDDEL) overordnede mål er å bidra til utvikling av relevant kunnskap om rusmidler med sikte på å redusere rusmiddelproblemer i samfunnet.

En sentral teori om rus går ut på at rusmidler først gir nytelse og velbehag, men over tid endrer virkning, og brukes så for å lindre ubehaget som følger av rusbruken.

– I begge tilfeller er det snakk om en forventning om forbedring, men utgangspunktet er ulikt. I begynnelsen kan rusen brukes til å gjøre noe godt enda bedre.

– Etter en tid endres funksjonen til smertelindring. Nullpunktet forflytter seg, forteller hjerneforsker Siri Leknes ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo.

Når rusmidler misbrukes over tid, kan nullpunktet bli negativt, slik at man må bruke rus for å komme opp på nøytralt nivå.

– Rusavhengige som er edru, kan ha det ganske fælt. Da har rusmiddelet gått fra nytelsesmiddel til lettelsesmiddel, sier Leknes.

Nesespray for nytelse

Leknes har ledet et forskningsprosjekt i samarbeid med Universitetet i Gøteborg som undersøker forholdet mellom nytelse og lettelse.

30 friske forsøkspersoner ble vist en video om en nesespray som inneholdt oksytocin, som både skulle gi velbehag og dempe smerte. Nesesprayen forsøkspersonene fikk var placebo, altså uten virkestoffer.

Det forskerne var interessert i, var forventningene og hvilke effekter de hadde på hjernen. Etter sprayen fikk forsøkspersonene kjenne både behagelig berøring og smertefull, men ufarlig varme.

– Vi skapte en forventning hos forsøkspersonene om at nesesprayen skulle gjøre en god berøring bedre, og en vond berøring mindre vond, forteller Leknes.

På denne måten kunne de studere det som skjedde i hjernen, men med to forskjellige utgangspunkt. Den ene dagen forventet forsøkspersonene forbedring av situasjonen ved at smerten skulle bli mindre.

Den andre dagen forventet de forbedring av noe allerede behagelig – berøring med en børste som etterligner en varm hånd. Forsøkspersonenes hjerner ble samtidig avbildet i en MR-maskin.

– De som opplevde smertelindring begynte med negativt nullpunkt, mens de som fikk forbedret en behagelig berøring hadde et positivt nullpunkt, sier Leknes.

Skaper lindring ut fra forventing

Siri Leknes. (Foto: Privat)

Det forskerne fant ut, var at når personene forventet mindre smerte, var det mindre aktivitet i de sensoriske delene av hjernen. Når de derimot forventet mer velbehag, økte den sensoriske aktiviteten.

– De forventet forbedring, og opplevde forbedring. Men det var forbedring skapt av motsatte effekter i hjernen, forteller Leknes.

Områder i hjernen man fra før av vet er viktige for rus og misbruk, som nucleus accumbens og amygdala, ble aktivert både i de smertefulle og behagelige situasjonene. At hjernen skaper nytelse eller lindring ut fra hvilke forventninger den har, kan gi viktige innsikter i rusforskningen.

– Vi bør vite om det vi behandler hos rusmisbrukere er rene nytelsesprosesser, eller om vi heller skal fokusere på å behandle pasientene slik at de ikke får det samme behovet for lettelse, sier Leknes.

Hjernen påvirkes av forventinger om forbedring, uavhengig om det er smerte eller lindring, og behandler sanseinformasjon for å møte disse forventningene. Mye av den eksisterende forskningen baserer seg på rus som ren belønning.

– Rus som lindring av ubehag har fått mindre fokus, men bør komme bedre fram i fremtidig forskning, mener Leknes.

Powered by Labrador CMS