Forskere ved fMRI-gruppen ved Psykologisk fakultet og Haukeland universitetssykehus har funnet ut at viktige områder i hjernen i større grad blir påvirket av et promillenivå på 0,8 enn hva som tidligere har vært kjent. 

Alkoholpåvirkningen gir nedsatt funksjon i de fremre hjernedelene som styrer impulskontroll, oppmerksomhet og reaksjonsevne.

Disse områdene i hjernen er viktige når bil- eller båtførere skal avgjøre om det for eksempel er nødvendig å svinge unna farer eller bremse ned.

– Selv ved relativt lavt promillenivå på 0,8 promille, viser det seg at hjernen ikke er intakt slik som man har behov for når man skal kjøre båt eller bil. Ved en slik promille er faren stor for at man mistolker signaler fra omgivelsene, sier stipendiat Hilde Gundersen ved fMRI-gruppen.

Hjernen endrer seg

At alkohol påvirker folks adferd er en kjent sak. Men hvordan alkohol påvirker hjernen har i mindre grad vært studert.

Forskere ved fMRI-gruppen har nå studert hjernen under alkoholpåvirkning for blant annet å finne ut om det er så farlig å kjøre med ”litt” alkohol i kroppen.

Forsøkene foregikk i en MR-maskin, og ved hjelp av avansert teknologisk utstyr ble det kontinuerlig tatt bilder av forsøkspersonenes hjerne mens de løste oppgaver som krevde varierende grad av oppmerksomhet, korttidshukommelse, evne til å ta beslutning og til å ignorere irrelevant informasjon.

Samtidig kunne forskerne følge med på når nevronene i hjernen var aktivert, og hvor i hjernen aktiviteten foregikk når forsøkspersonene var påvirket av alkohol.

– Vi var opptatt av å finne ut om enkelte deler av hjernen ble mer påvirket av alkohol enn andre deler. Her pekte de fremre delene seg klart ut, forteller Gundersen.

– Promillegrensen er for høy

I dag er grensen for småbåtførere satt til 0,8 promille.

Siden loven om fritids- og småbåter trådte i kraft i 1999 har det vært en økning av antall fritidsbåter til havs. I tillegg viser tall fra forsikringsbransjen at forsikrede båter har hatt en gjennomsnittlig økning i motorkraft de ti siste årene.

– Ut fra disse resultatene tyder det på at promillegrensen til sjøs kan være for høy.

– De områdene i hjernen som får redusert funksjon ved påvirkning av alkohol, vil begrense båtførerens evne til å ta avgjørelser som kan være avgjørende når man ferdes med høy fart på havet, påpeker Gundersen.

Overraskende fulle

Hun forteller videre at forsøkspersonene ble overrasket over hvor fulle de opplevde å være når de hadde 0,8 i promille.

– Hvor mye en skal drikke for å få en promille på 0,8 varierer fra person til person. Blant annet er det avhengig av kjønn, kroppsvekt, hvor fort en drikker og hvor mye mat en har spist i forkant.

– Promilletester vi har utført i forbindelse med studien vår, viser at de fleste ikke klarer å gjette hvilken promille de har, sier Hilde Gundersen.

Luregrupper
Forskernes oppsett hadde også to placebogrupper. En gruppe trodde de drakk alkoholfritt, men fikk i realiteten alkohol. En annen gruppe fikk alkoholfri drikk, men ble fortalt at den var alkoholholdig.

Forskerne så at begge gruppene hadde andre typer aktivitet i deler av hjernen, enn dem som fikk korrekte opplysninger om hva de drakk.

De som trodde at de drakk alkohol viste høyere aktivering i hjernen enn dem som visste de var edru.

De som trodde de var edru, hadde imidlertid litt lavere aktivering enn dem som visste de var edru.

De som trodde de drakk alkohol, prøvde å kompensere for effekten av rusen ved å skjerpe seg ekstra under øvelsen.

– Resultatene viser at bare det å tro at man er ruset påvirker hjernen, sier professor Kenneth Hugdahl, som leder fMRI-gruppen.

I tillegg observerte forskerne adferdsmessige endringer hos dem som trodde de hadde drukket. De ble like høylytte og livligere i praten som dem som drakk alkohol.

– Dette viser at vi tolker vår væremåte i kontekst med omgivelsene, sier Gundersen.