Langt flere bør delta på møter i Anonyme Alkoholikere eller Anonyme Narkomane, mener forsker. Men helsepersonell motiverer sjelden pasienter til å bruke tilbudet.
Stadig flere studier viser at sjansen for å etablere et rusfritt liv er større for personer som deltar i selvhjelpsgrupper som Anonyme Alkoholikere (AA) eller Anonyme Narkomane (NA).
– Disse selvhjelpsgruppene er en verdifull tilleggressurs til det vanlige behandlingstilbudet som langt flere burde benytte seg av.
– Hver uke arrangerer gruppene nesten 300 møter i Norge, og det koster ingenting for det offentlige, sier John-Kåre Vederhus, doktorgradsstipendiat ved Sørlandet sykehus.
Sykehuset har jobbet aktivt opp mot selvhjelpsgrupper for rusmiddelavhengige siden 1980-tallet. Pasienter som er innlagt, får tilbud om transport til møtene, mens pasienter i utskrivingsfasen i stor utstrekning blir oppfordret til å begynne å gå på møtene.
– Fantastisk opplevelse
Vederhus oppfordrer også helsepersonell til å gå på et av de såkalte åpne møtene i AA eller NA, hvor også andre enn medlemmer kan delta.
– Det er en fantastisk opplevelse når man er med på et møte i disse selvhjelpsgruppene og ser 25–30 narkomane som har vært rusfrie i alt fra måneder til år. Noen av dem har vi kanskje gitt opp på sykehuset, og så sitter de der nyktre og fullt oppegående, forteller Vederhus.
Til tross for den gode effekten slike selvhjelpsgrupper har, er det bare en liten andel av ansatte i rusfeltet som aktivt motiverer pasientene til å benytte seg av tilbudet.
Det viser en studie som Vederhus har gjennomført og som nylig ble publisert i det elektroniske tidsskriftet BMC Health Services Research. Studien er en del av et treårig prosjekt finansiert av Forskningsrådets Program for rusmiddelforskning.
– De ansatte anså halvparten av pasientene for å være aktuelle for deltagelse på møtene i AA eller NA. Av disse ble mindre enn en tredjedel aktivt motivert til å delta. Dette viser at det er betydelig potensial for forbedring, påpeker Vederhus.
Deler håp og erfaringer
AA og NA er såkalte 12-trinnsbaserte selvhjelpsgrupper, og det er slike grupper Vederhus har sett nærmere på i sin forskning. Kjernen i disse gruppenes virksomhet er et program som kalles De tolv trinn.
Trinnene består i å innrømme at man har et problem, å søke hjelp, foreta en selvransakelse og gjøre opp for seg der man ser man har påført andre skade.
– Å dele erfaringer og å gi hverandre håp er en viktig del av gruppenes virksomhet, sier Vederhus.
I Nasjonal plan for selvhjelp fra 2004 trekkes selvhjelpsgrupper fram som et viktig satsingsområde.
Med bakgrunn i denne planen og funnene i studien mener Vederhus et naturlig skritt vil være å utvikle strategier for å øke henvisningsraten til selvhjelpsgrupper, som AA og NA.
Trenger mer kunnskap
Annonse
John-Kåre Vederhus
– De ansatte i rusfeltet har generelt en positiv holdning til de 12-trinnsbaserte selvhjelpsgruppene. Kunnskapen om gruppene er imidlertid begrenset, og det verserer også mange misforståelser om gruppene.
– En viktig strategi vil derfor være å øke kunnskapen hos de ansatte og drøfte eventuelle motforestillinger, sier Vederhus.
Helsemyndighetene bør også gå ut med aktive anbefalinger av gruppene, og deltagelse i selvhjelpsgrupper bør integreres som en del av standardbehandlingen i rusfeltet, mener han.
