– For det første kan ikke en enkelt politisk beslutning løse problemene med rusavhengighet i Norge. For det andre tar politikerne beslutninger mot bedre vitende – det er deres rett.

– For eksempel har forskning vist at økt tilgang til alkohol gir større rusmisbruksproblemer. Likevel kan vi kjøpe alkohol på stadig flere serveringssteder, i dagligvarebutikker og på Vinmonopolet, sier Jørgen G. Bramness.

Han er ny forskningsdirektør ved Senter for rusavhengighetsforskning, Seraf.

I skyggen

Klima, olje, jagerfly og finanskrise – politikerne skal prioritere mange saker. Rusmisbruk er et kontinuerlig problem som gjerne faller i skyggen av mer akutte saker.

For å skjerpe oppmerksomheten rundt rusproblematikken ledet Foreningen for human narkotikapolitikk en aksjon der narkomane inntok plassen foran Stortinget den 17. november.

Slike tiltak kan vekke politikernes oppmerksomhet, men ifølge Bramness er det ikke manglende bevissthet rundt problemet som gjør at politikerne ikke fatter beslutninger som kan løse problemet:

– Problemet ligger også i at den politiske debatten er for unyansert. Medias fremstilling av rusproblematikken er heller ikke sofistikert nok.

– Forskerne på sin side er opptatt av detaljer. Veien fra forskning til en effektiv politisk beslutning kan derfor være lang.

Vi må vite mer

I Norge har vi mellom 8 000 og 12 000 sprøytenarkomane.

Få land i Europa har like mange tunge rusmisbrukere per innbygger, og Norge er et av landene i verden der det relativt sett dør flest mennesker av overdose.

Selv med gode helseregistre er det mye vi ikke vet om våre rusavhengige. Vi vet ikke hvorfor Norge har så mange injeksjonsmisbrukere.

– Rusavhengighet er et meget komplekst samfunnsproblem. Det er ikke mulig å sette fingeren på én årsak. Vi vil alltid ha behov for ny kunnskap, og forskning er derfor avgjørende.

– For eksempel er klinisk forskning viktig, og målet forskningen ved Seraf gjør den legemiddelassisterte rehabiliteringen bedre, sier Bramness.

Politikk og fakta

Ofte er det politiske hensyn, og ikke fakta fra forskning, som ligger til grunn for mange av de politiske beslutningene som tas. Dette gjelder ikke bare i Norge. I 2004 ble cannabis omklassifisert fra gruppe B til gruppe C i Storbritannia.

Det gjorde at strafferammen for besittelse og bruk ble mildere. I 2009 vil cannabis igjen bli klassifisert som klasse B-rusmiddel, og strafferammen vil bli strengere.

Man skulle tro det var blitt gjort funn i forkant av omklassifiseringene som tilsa at rusmiddelet burde tilhøre en annen kategori, men ingen forskning tilsa at cannabis hadde blitt mer eller mindre skadelig i perioden.

– Så hvis politiske avgjørelser ikke tas på bakgrunn av ny kunnskap, hvorfor er det så viktig med forskning?

– Bedre kunnskap gir grunnlag for bedre beslutninger. Politikerne kommer ikke til å forby alkohol fordi vi forteller dem at det fører til store skader, men de kan bruke våre forskningsresultater til å ta mer veloverveide avgjørelser i forhold til skjenkeregler, mener Jørgen Bramness.

Verdien av langsiktighet

Seraf jobber med tre hovedområder: forskning på rusmidler, kompetanseheving og nettverksbygging.

Rusmiddelforskningen foregår klinikknært. Det vil si at forskerne jobber tett med den kliniske behandlingen av rusavhengige.

Dette arbeidet er ifølge Jørgen Bramness svært viktig, men det er ofte langt fra idé til resultat.

Lenker:

Forskningsrådet: Rusmiddelforskning (RUSMIDDEL)

Senter for rus- og avhengighetsforskning (Seraf)