Tradisjonelt oppfattes nærhet som noe som oppstår mellom mennesker som befinner seg nært hverandre i tid og sted. Tekstmeldinger og elektroniske medier skaper dermed fysisk avstand.

Likevel kan noe så enkelt som småprat på SMS bringe ruspasient og behandler nærmere sammen. Det viser den første og foreløpig eneste forskninga på bruk av SMS og internett i behandling av rusavhengighet.

“Det er den beste formen for oppfølging jeg noensinne har fått. Det er en støttende person tilgjengelig til alle tider.” (Deltager 1)

Det er stor avstand mellom rusavhengige og de som behandler dem.

– Før SMS-studien intervjuet vi pasienter som er brukere av illegale narkotiske stoffer og allmennleger. Vi spurte hvordan de opplevde det å samtale om rus. Og de fleste, både pasienter og leger, sa at det var vanskelig og problematisk, sier Trond Nergaard Bjerke som har gjennomført forskninga som en del av sin doktorgrad.

Åtte rusavhengige fikk hver sin mobiltelefon etter opphold på institusjon, for å kunne holde SMS-kontakt med sine behandlere. Bjerke ga ingen instrukser rundt bruk av telefonene: Pasientene og deres behandlere fikk sende så mange eller så få meldinger som de selv ville.

Røykerommet

I alt sendte pasientene 112 meldinger i forskningsperioden. 51 prosent av disse handlet om hverdagslige ting som rengjøring og restaurantbesøk.

– Hverdagslig småprat ga pasienten følelsen av tilkobling til en person som bryr seg; en som er støttende også i andre situasjoner. De uformelle relasjonene førte til at noen åpnet seg mye mer enn de hadde gjort tidligere.

– Pasienten kunne på denne måten i større grad bestemme hva kommunikasjonen skulle gå ut på. Det ga en større følelse av uavhengighet, sier Bjerke.

“Jeg trenger hjelp, men jeg vil ikke ha dem på døra ti minutter etter at jeg ringer dem.” (Deltager 5)

Avstanden mellom en rusavhengig pasient og behandler er størst inne på behandlerens kontor. Møtes de på røykerommet, oppfattes situasjonen som mindre hemmende. Pasienten føler at de deler noe, de er i samme båt og forventningene til hverandre justeres.

Med det menes forventninger om hvordan vi oppfattes av andre mennesker, særlig de som er i posisjon til å hjelpe oss.

“SMS-beskjeder er en annerledes måte å kommunisere på. Det er som å sende et brev og motta et svar i løpet av sekunder. Du unnslipper i tillegg tilstedeværelsen av den andre personens stemme. Og dermed din egen erfaring av å bli brydd av det du sier.” (Deltaker 1)

Selvhjelp på nett

Det å snakke om problemene med rusmisbruk er for mange vanskeligere enn å skrive om dem. Dette fikk Bjerke bekreftet i den andre delen av studien hvor han intervjuet 11 brukere av selvhjelpsgrupper på nett.

Der får mennesker dele sine problemer med andre som har lignende erfaringer som dem selv. Eneste kriterium for å være med er å anerkjenne at man har et rusproblem.

Bjerke har selv vært rusmisbruker og hadde derfor relevant erfaring til å kunne komme i kontakt med folk i slike grupper.

– Bruk av elektronisk media gir mulighet å nå mennesker som er vanskelige å nå. Jeg hadde benyttet meg av det selv hvis jeg hadde hatt sjansen. Det er tusenvis av slike grupper på nettet i dag.

– Disse selvhjelpsgruppene eksisterer parallelt med helsetilbudet og er mye benyttet – men det er gjort veldig lite forskning på deres effekt. Jeg lurte på om man får samme effekt av disse gruppene som av ansikt til ansikt-møtene.

Og mange fortalte det samme som SMS-gruppa sa: Det er ofte vanskeligere å snakke om ting enn å skrive om dem.

Erfaringen veier tungt

Det som kanskje var mest interessant er at geografi og kulturforskjeller ikke var et hinder for at folk kunne gjenkjenne andres erfaringer med rus.

“Alkoholisme er en internasjonal sykdom – vi er mer like enn forskjellige uansett hvilket land vi er fra.” ( Intervju Blue, IRF (International Recovery Friends, red. anm.) Alder 55, edru i 30 år)

– Erfaringsbasert kunnskap handler om learning by doing, som er den eldste formen for innlæring. Tilnærmingen i selvhjelpsgrupper er basert på likeverd mellom folk som opplever et fellesskap. Pasienten er ikke bare en forbruker, men også en yter av tjenester – de lærer av hverandres erfaringer, sier Bjerke.

– Dette står i motsetningen til forholdet mellom pasient og lege som er basert på profesjonell kunnskap som bygges på akademisk utdanning og gir høy status. I praksis betyr dette at man overholder en profesjonell distanse, sier Bjerke som selv besitter en kunnskap som er i skjæringspunktet mellom erfaringsbasert og profesjonell.

Han påpeker at selvhjelp ikke passer for alle: Noen trenger å være pasienter, å bli tatt vare på.

Det er ifølge ham mye vi ikke vet om ruslidelser, og mye av kunnskapen i dag er ikke basert på forskning. Dette vil Helse Nord gjøre noe med, og har ansatt Trond Nergaard Bjerke til å koordinere en økt forskningsinnsats om ruslidelser og behandling.

Dermed kan det være duket for flere forskningsprosjekter om elektroniske medier, som SMS og internett, i behandling av ruslidelser.

– Bruk av elektroniske medier kan by på mange muligheter, selv om det ikke egner seg for alle. Den kommende generasjon av potensielle, ulykkelige rusmisbrukere, som er mer vant til denne typen kommunikasjon, vil kunne få stort utbytte av det.

(All uthevet tekst er hentet fra avhandlinga “Opplevd tilstedeværelse. Potensialer ved bruk av IKT i rusbehandling” av Trond Nergaard Bjerke.)