Usynlig teater er et begrep som brukes innen forskning. Men hva ligger egentlig i begrepet?

Vi spør sosiolog Bergljot Baklien, som sammen med Kristin Buvik ved Statens Institutt for Rusmiddelforskning (SIRUS) har gjennomført et prosjekt ved bruk av denne metoden.

Fra teaterkunsten

I usynlig teater gjennomfører skuespillere en forestilling i hverdagslige omgivelser, altså utenfor teaterscenen. Det settes i gang provoserende hendelser, og deltakerne får aldri vite at det de har vært med på, er arrangert. Når det brukes for datainnsamling, går forskeren inn og deltar i det studerte miljøet uten å tilkjennegi hvorfor han/hun er der.

- Vi brukte usynlig teater som datainnsamlingsmetode i evalueringen av tiltak for å redusere overskjenking og rusrelatert vold i Trondheim, forteller Bergljot Baklien.

- To og to skuespillere gikk sammen i par. Den ene spilte “overstadig beruset” og bestilte øl, mens den andre spilte edru. Vi gjennomførte til sammen 99 forestillinger på utesteder i sentrum av byen, fordelt på to ulike tidspunkt med to års mellomrom.

Etiske anmerkninger

Det var flere etiske anmerkninger som ble nevnt i brevet fra Den nasjonale forskningsetiske komite for samfunnsvitenskap og humaniora(NESH) den gangen de hadde saken oppe. “Er det akseptabelt å gjennomføre studien når den forutsetter skjult observasjon og registrering av informantenes atferd uten deres samtykke”, var ett av spørsmålene i brevet.

Samtykkeproblematikken har vært sentral for Baklien. Hun sier hun har stor respekt for den forskningsetiske vurderingen i forhold til kravet om samtykke.

- Det “teaterstykket” som utspilles ved baren, bryter med prinsippet om informert samtykke slik vi vanligvis krever, forklarer hun.

- Et informert samtykke innebærer jo at forsøkspersonen skal være vel informert om hva han eller hun er med på og slik skal kunne gi et ja eller nei til deltakelse. Det er jeg helt enig i. Men i de samfunnsetiske retningslinjene fra NESH påpekes at unntak fra informasjonskravet først reiser etiske problemer dersom behovene for frihet, selvbestemmelse eller privatliv trues i vesentlig grad.

Anonyme

- Vi mener å ha ivaretatt de involverte i vårt prosjekt godt i så måte; verken trusler eller frihetsberøvelse har vært tilstede, fortsetter Baklien.

- Teateret foregår på en åpen arena og involverer de restaurantansatte i egenskap av deres yrkesrolle. De ansatte lures ikke til å gjøre noe de ikke ville gjort om de ikke var med i prosjektet; de stilles ovenfor en vanlig og hverdagslig situasjon de er vant til å håndtere. Både skjenkestedene og de ansatte er anonyme. Altså er det ingen spesielt stor risiko for de ansatte, enten de skjenker eller ikke skjenker våre skuespillere, sier Baklien.

Det Baklien synes er mest betenkelig med metoden som ble brukt, er at forskerne valgte å gjøre to “stygge” ting.

Den første er at forskerne skjulte at de observerte, den andre er at det ble provosert fram en situasjon.

Viktig provokasjon

- Ja, hvordan forsvarer dere denne provokasjonen?

- Vi mener at verdien av forskningen er så betydelig at det kan forsvares. Vår rapport viser at fire av fem bartendere skjenker personer som framstår som svært beruset. I en spørreskjemaundersøkelse til de samme skjenkestedene som ble oppsøkt av skuespillere, svarte 93 prosent at “servering til berusede personer stoppes umiddelbart”. Altså ser vi her et sprik mellom det folk sier, og det de gjør.

Baklien sier hun undrer seg over at flere komitémedlemmer fortsatt mener at prosjektet ikke burde vært gjennomført.

- Vi som har jobbet med dette, mener funnene gir viktige premisser i den alkoholpolitiske debatten. Altså et resultat som veier tyngre enn de etiske diskutable valgene vi har gjort. Rapporten viser at det må settes inn tiltak, og det er viktig, avslutter hun bestemt.

Hele rapporten “Skal det være noe mer før vi stenger?” finner du her