Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.

Rusmidler kan inkorporeres i håret via blodet.

Håret ditt kan avsløre rusbruk i årevis etter inntak

Selv ikke eldgamle mumier slipper unna når moderne metoder sporer opp bruk av rusmidler.

På 1990-tallet fant forskere spor av kokain i håret fra 3000 år gamle chilenske mumier. Funnet tyder på at kokain kan ha blitt inntatt av mennesker i tusenvis av år.

– Rusmidler kan bli inkorporert i håret etter at du har tatt dem, sier forsker Marianne Skov-Skov Bergh.

– Hårrøttene våre er levende vev, men når håret vokser ut av huden, tørker det inn og blir til dødt vev etter tre dager. I løpet av de tre dagene kan du få rusmiddelet inkorporert i håret via blodet, sier Bergh.

I 2013 oppdaget andre forskere spor av rusmidler i håret til tre mumifiserte inkabarn som ble funnet i Andesfjellene. Forskere mener de kan ha blitt ofret til gudene for over 500 år siden.

Ikke bare fant forskerne spor av kokain og andre rusmidler, men det lange håret til en av inkajentene ga også muligheter til å få et større perspektiv. Én tolkning av funnene var at inntaket av kokablader gikk betraktelig opp det siste året før hun døde.

– Man kan imidlertid også få visse rusmidler inkorporert i håret via omgivelsene, noe som vil kunne være en utfordring ved analyse av gammelt hår med ukjent oppbevaringshistore. Så funnene viser ikke uten videre hvordan inntaket av rusmidler har vært over tid, sier Bergh.

I høst tok hun doktorgraden ved Kjemisk institutt på Universitetet i Oslo (UiO) og forsker nå ved Seksjon for rusmiddelforskning ved Oslo universitetssykehus (OUS). Bergh jobber med å utvikle nye metoder som kan avsløre bruk av syntetiske opioider.

– Hårprøver passer veldig godt til store befolkningsstudier der man ser på hvilke rusmidler som blir tatt, sier Marianne Skov-Skov Bergh.

Blod, urin eller hår?

Blodprøver er det mest effektive hvis man skal avsløre fersk rusmiddelbruk.

– Men mange rusmidler har en veldig kort deteksjonstid i blod etter inntaket. Det kan være snakk om timer eller bare noen dager før det er brutt ned og forsvinner ut av kroppen, sier Bergh.

Når stoffene brytes ned i leveren, dannes det nye forbindelser som kalles metabolitter. Kroppen kvitter seg blant annet med disse når du tisser.

– Derfor analyserer man ofte urin, og for noen rusmidler kan man se metabolitter i opptil noen uker etter at man har tatt rusmiddelet.

– I hår, derimot, kan man i noen tilfeller avsløre bruk mange, mange år tilbake i tid dersom håret er langt nok, sier Bergh.

– Noen rusmidler er ganske stabile når de først har kommet inn i håret, selv om de delvis kan vaskes ut ved hårvask.

Kan også komme utenfra

Analyser av hår har også sine ulemper.

– Det finnes eksempler på at visse rusmidler kan inkorporeres i håret ditt hvis du sitter ved siden av noen som røyker rusmidlet, for eksempel og så kan det virke som om det er du som har tatt det.

– Derfor er det veldig viktig å ha gode vasketeknikker, så du kan vaske bort den eksterne kontamineringen. Og man må være veldig forsiktig når man tolker prøvene, sier Bergh.

Hvis du bare har brukt et rusmiddel én gang, vil konsentrasjonen i håret være veldig lav. Da kan det være vanskelig å si om det stammer fra eget bruk eller fra eksterne kilder. Større forbruk gir høyere konsentrasjoner.

– Et positivt resultat fra en hårprøve kan som regel ikke tolkes som et sikkert rusmiddelinntak. Det kommer veldig an på hva slags sak det er, sier Bergh.

For personer som frykter at de har blitt dopet ned, kan en hårprøve i noen tilfeller være til god hjelp. Bergh forteller om en person som mistenkte at noen hadde puttet noe i drinken hans.

– Det var bare et enkelt inntak, men rusmidler kunne påvises i håret.

Hårprøver kan også avsløre om du har fått i deg noe helt annet, et mye sterkere rusmiddel, enn det du trodde. Men det er neppe nok til å gå til sak mot dealeren din.

Ingen stikk

En stor fordel med hårprøver er at prøvetakingen er enkel og lite inngripende sammenlignet med en blodprøve. Og at de ikke kan jukses med, slik som en urinprøve.

– Det er lettere å få folk til å gi fra seg en hårprøve enn at de lar seg bli stukket. Det er vanskeligere å tukle med prøvene hvis du for eksempel er med i et avrusningsprogram, sier Bergh.

For forskningen kan hårprøver gjøre livet litt lettere. Bergh har selv donert en hårlokk til et forskningsprosjekt ved Oslo universitetssykehus.

– Det er lett å få folk med på dette. Hårprøver passer veldig godt til store befolkningsstudier der man ser på hvilke rusmidler som blir tatt og i hvor stor grad, forteller hun.

Et eksempel er en studie fra Paris hvor de over en periode på seks år samlet inn hårprøver fra folk som var rusmisbrukere eller hadde blitt lagt inn med overdoser. Dermed kunne forskerne se hvilke rusmidler som ble brukt i denne perioden.

Helt til slutt, hvis du nå tenkte at du skal barbere hodet i frykt for at rushistorien din skal avsløres, er det ikke sikkert det er nok.

– Man kan også analysere kjønnshår og hår på leggene, advarer Bergh.

Referanser:

Marianne Skov-Skov Bergh: Fentanyl Analogs: Development of Bioanalytical Methods for Forensic Case Work and Studies of Metabolism and Pharmacodynamic Effects. Doktorgradsavhandling ved Kjemisk institutt ved Universitetet i Oslo, 2020. (Nettside på UiO om avhandlingen)

Marianne Skov-Skov Bergh: The usefulness of hair for detection of NPS in Forensic toxicology. Prøveforelesning ved Kjemisk institutt ved Universitetet i Oslo, 2020.

Powered by Labrador CMS