Brasil var lenge kjent for enorme sosiale ulikheter, økonomiske problemer, politisk uro, korrupsjon og en skyhøy voldsstatistikk.

Fattigdommen gjorde at favelaene – uregulerte boligområder i de store byene – vokste raskt, og på 1990-tallet ble politiets og de private dødsskvadronenes brutale behandling av landets mange gatebarn gjenstand for internasjonal oppmerksomhet.

De siste tiårene har Brasil gjennomgått en enorm økonomisk utvikling, og millioner av mennesker er løftet ut av fattigdom. Narkotikakriminaliteten som har økt parallelt med velstandsutviklingen, hindrer likevel innbyggerne i favelaene fra å leve gode liv.

– For narkotikakartellene er det viktig å holde nabolagene i sjakk gjennom frykt, sier førsteamanuensis Marit Ursin ved Norsk senter for barneforskning ved NTNU.

– Sanitærforholdene har blitt bedre og folk har mat på bordet, men nabolagene er så gjennomsyret av vold, at det er vanskelig å leve i dem. Hvordan folk bruker nabolagene sine har endret seg dramatisk de siste tiårene, forteller hun.

Narkohandel styrer hverdagen

Ursin har i en tiårsperiode forsket på hvordan narkotikahandelen påvirker hverdagslivet til barn og ungdom i Salvador, den tredje største byen i Brasil. Hun har blant annet fulgt en gruppe gateungdom i ti år, og også intervjuet en større gruppe barn og ungdom i en av byens favelaer.

Narkotikakriminalitet er gammelt nytt i Brasil, som er et viktig transittland for smugling av kokain fra Colombia, Peru og Bolivia til resten av verden – men på 1990-tallet traff crackbølgen landet. Crack er billig og dermed også tilgjengelig for fattige brasilianere.

Narkotikakarteller kontrollerer nå mange av favelaene, våpentettheten er høy og politivold utbredt. Den narkotikarelaterte voldsbruken har også spredd seg til deler av middelklassen.

Ifølge den siste oversikten fra det meksikanske forskningssenteret Center for Public Security And Criminal Justice er 21 av verdens 50 mest voldelige byer brasilianske. Blant dem er Salvador, med nesten 2000 drap i 2015 og en drapsrate på 60 drap per 100 000 innbygger.

Totalt ble det registrert nesten 58 500 drap på landsbasis i 2014, hvilket gjør Brasil til landet med flest antall drap i verden. Over 3000 av drapene ble begått av politiet, noe som innebærer at en person ble drept av politiet hver tredje time.

En tredjedel av Sør-Amerikas kokain konsumeres i Brasil, som nå har tatt over for USA som verdensledende i crackforbruk. Crackbeslaget i Brasil ble tredoblet i perioden mellom 2004 og 2010.

– Brasil er et land med mye voldsbruk, og politiet har også lange tradisjoner for vold. Det er mye våpen i både favelaene og narkotikakartellene, og korrupsjon er utbredt. Politiet selger våpen til dem de senere skal arrestere. Volden går særlig ut over unge gutter og menn, forklarer Ursin.

Gata har blitt farligere

Marit Ursin har gjennom sine forskningsprosjekter jobbet i to ulike områder i Salvador. I det ene området bor det mange innflytelsesrike personer, og det finnes velforeninger som jobber for å gjøre nabolaget til et godt sted å bo. Turister besøker området på grunn av de fine strendene, og mange fattige mennesker kommer også dit for å jobbe og tjene penger.

Det andre området er en favela som ligger like ved et stadion som ble brukt under fotball-VM. Denne favelaen er stor og huser over 250 000 mennesker, og mange av innbyggerne både jobber og lever hele sine liv innenfor favelaen.

De fleste av barna og ungdommene som Marit Ursin fulgte i favelaen, hverken bruker eller selger narkotika selv, men narkotikahandelen preger likevel hverdagen deres i svært stor grad.

Mange er redd for at familiemedlemmer som bruker eller selger narkotika, skal bli drept. Barn og ungdom opplever at søsken som er avhengig av narkotika, selger TV-er eller andre verdisaker fra hjemmet, eller at foreldre selger eiendeler for å hjelpe dem.

Narkohandelen splitter også familier, venner og naboer som før har hatt tette bånd. De som er involvert i narkotikahandelen, kan ikke ha en relasjon til de som står utenfor, selv om det er nær familie eller venner. De må bryte kontakten og holde andre på avstand.

Barna og ungdommene som ikke tar del i narkohandelen, sier de er redde for å bli uskyldige ofre for skuddvekslinger, arrestasjoner og likvideringer.

– Gata har blitt et farlig sted å oppholde seg, men slik var det ikke før. Ungdommene forteller om hvordan nabolagene deres har endret seg. Før var det et yrende sosialt liv utendørs, nå er det mange som ikke tør å oppholde seg på gata, særlig på kveldstid. Barna og ungdommene som jeg har snakket med, forteller om ubehagelige møter med både narkotikakartell og politi i hverdagen, sier Ursin.

Holder ungdommen innendørs

Brasil har en lov som hindrer mindreårige fra å havne i samme fengsel som voksne. Dette betyr at det for narkotikakartellene er gunstig å rekruttere barn og ungdom, siden de havner på institusjon hvis de blir arrestert og straffet, og ikke i fengsel.

Mange foreldre er klar over dette, og de frykter at det sosiale «gatelivet» har dårlig innflytelse på barna. Narkotikakartellene belønner barn og ungdom med penger eller materielle goder, som mobiltelefoner og merkeklær. For å hindre at de unge blir rekruttert inn i narkotikakriminalitet, investerer derfor mange fattige familier i TV-er, DVD-spillere og dataspill for å holde ungdommen innendørs.

– Frykten for narkotikahandelen preger det sosiale livet til ungdommen. Mange ungdommer får ikke lov til å være lenge ute. I dag har mange tilgang på internett, og mye av det sosiale livet er flyttet fra gata til sosiale medier. Både nabolagene og ungdommen har mistet dynamikk og spontanitet, forklarer Ursin.

Foreldre vet også at skolegang er viktig fra å holde barn og ungdom borte fra kriminalitet. Brasil har en høy andel barn som går på skole, men mange må gå samme trinn om igjen. Etter femteklasse går nesten halvparten av elevene i de fattige områdene på et lavere klassetrinn enn det de egentlig hører hjemme på.

Marit Ursin forteller dessuten at mange ungdommer som har opplevd vold og dødstrusler fra narkotikakartellene, oppsøker middelklassenabolag og turistområder, der det er mer politi til stede, og der de ikke ser våpen og vold. I favelaene kommer politiet når de aksjonerer, men gatepatruljer er nærmest fraværende.

– Ingen av ungdommene som jeg har snakket med, kan si hva myndighetene gjør for å hjelpe dem. Jeg vet at det jobbes med en rekke offentlige tiltak, men det er vanskelig å nå ut til dem som trenger hjelp, sier hun.

En lysere framtid?

Flere av ungdommene som har blitt intervjuet i forbindelse med forskningsprosjektene, er nå døde eller i fengsel. Ursin er likevel forsiktig optimist når hun tenker på framtida for disse nabolagene og barna og ungdommen som vokser opp der.

Hun viser til statistikk for byer i Brasil hvor crack ankom tidligere enn i Salvador, som Rio de Janeiro og São Paolo, samt byer i USA. Der har crackeksplosjonen også ført med seg en voldsbølge, men så har volds- og drapstallene etter hvert flatet ut.

– Akkurat nå ser det ikke så bra ut, siden Brasil er inne i en ny, økonomisk og politisk krise. Men jeg har tro på at crackbruken vil flate ut, også i de andre byene i Brasil – selv om det tar lenger tid når store grupper mennesker lever i fattigdom.

– I begynnelsen er det mange som ikke vet hva crack fører til, men etter hvert får gjerne crackbrukere et taperstempel. Mange av de yngre jeg har snakket med, ser ned på crackbrukere, noe som tyder på et generasjonsskifte, sier Ursin.

Hun viser også til at crack er utbredt i land som Canada, men at landet likevel ikke har en høy voldsstatistikk.

– I Brasil er både narkotikakartellene og politiet voldelige, og det gjenspeiles i måten de reagerer og oppfører seg på. Hvis myndighetene skal få bukt med problemet, krever det mer enn at politiet tar livet av eller arresterer de kriminelle. De må ta tak i de sosiale problemene, sier Ursin.