Denne artikkelen er produsert og finansiert av Nasjonalt senter for e-helseforskning - les mer.
Videobasert terapi sparer tid, det er fleksibelt slik at timene kan tilpasses jobb og skole. Dette er terapi uavhengig av hvor man bor.(Illustrasjonsfoto: Colourbox)
Digital terapi hjelper unge som har foreldre med rusproblemer
En ny brukerundersøkelse blant unge og voksne i alderen 14–35 år som har foreldre med alkohol- eller andre rusproblemer, viser i all hovedsak gode erfaringer med videobaserte samtaletilbud.
Å vokse opp i et hjem med alkohol- eller
andre rusproblemer har innvirkning på barn og unges livssituasjon og dagligliv,
både sosialt, emosjonelt, helsemessig og praktisk.
Forskerne anslår at det er mellom 90.000 og 150.000 mindreårige
per år i Norge som vokser opp med en forelder med alkoholproblemer. De antar at det også er store mørketall.
I tillegg er det et ukjent antall mindreårige som har
en forelder som misbruker medikamenter og illegale rusmidler. De kan også ha søsken
og nære familiemedlemmer med et rusproblem.
Digitalt
tilbud til hjelp
Felles for de
fleste er at et familieliv preget av rus, gir barn og unge mange belastninger, bekymringer
og utrygghet i hverdagen.
Det er derfor viktig å sørge for at de får hjelp og
støtte tidlig og ikke står alene i vanskelighetene.
Digitale tilbud har et
stort potensial. Hjelpeinstanser blir mer tilgjengelige og kan senke
terskelen for barn og unge til å søke hjelp.
Nasjonalt senter for e-helseforskning og
Blå Kors Kompasset har siden 2020 samarbeidet i et forskningsprosjekt
om et videobasert tilbud om samtaleterapi for unge som har foreldre med
alkohol- eller andre rusproblemer.
Blå Kors Kompasset er en ideell organisasjon. De tilbyr fysisk og videobasert samtaleterapi til de i alderen 14 til 35 år som har foreldre med alkohol- eller andre rusproblemer. Videotilbudet startet mars 2020 i forbindelse med koronapandemien. Det er videreført som et permanent tilbud.
En spørreundersøkelse som ble besvart av 129 brukere av
Kompassets tilbud, ga forskerne innsikt i brukernes erfaringer med tilbudet. De fleste var fornøyde.
Gode resultater
– De fleste erfarte at videobasert terapi er til hjelp, føles trygt og
er praktisk. De opplevde en god relasjon til terapeuten via video, følte støtte
og at de ble respektert, sier Unn S. Manskow, forsker ved Nasjonalt senter for e-helseforskning.
Hun forklarer at videobasert terapi sparer tid, det er fleksibelt slik at timene kan tilpasses jobb og skole. Dette er terapi uavhengig av hvor man bor.
Brukerne opplevde få tekniske
utfordringer med videoløsningen.
De yngste følte derimot videobasert terapi som
mindre trygt, mer ukomfortabelt og vanskeligere å ha uforstyrrede samtaler
sammenlignet med eldre brukere. Dette kan henge sammen med at de fortsatt bor
hjemme hos sine foreldre.
Mange vil anbefale terapi på nett
Over to tredeler av deltakerne vil anbefale terapi på nett til
andre, mens halvparten foretrekker en kombinasjon av fysisk og videobasert
terapi.
Studien viser at tilbudet bør være bredt og fleksibelt både fysisk og digitalt for å møte den enkeltes muligheter,
ønsker og behov.
Annonse
Gode og
trygge rammer rundt en videobasert samtale er også viktig, særlig for unge brukere.
Viktigheten av brukerinvolvering og
medforskning
Dette er andre delstudie av i alt tre, og forskerne
har denne gangen involvert brukere som medforskere.
Brukerinvolvering og
medforskning har vært sentralt i alle faser av delstudien. Medforskning
innebærer å forske sammen med de det gjelder, i stedet for å forske på
og om dem.
I denne delstudien har to
brukerrepresentanter deltatt som medforskere i hele forskningsprosessen, fra
utarbeidelse av spørreskjema til analyse, drøfting, presentasjon av resultater samt
skriving av artikkelen.
– Det
var veldig viktig for oss å sikre reell medvirkning og innflytelse for
medforskerne, ivareta deres integritet og samtidig sørge for at nødvendig
vitenskapelige krav og kvalitet ble fulgt. Vi hadde stor respekt for at de
gjorde dette på sin fritid, på toppen av studier og jobb, sier Marianne V. Trondsen, forsker ved Nasjonalt senter for
e-helseforskning.
Forskerne tok seg tid til å bli kjent for å etablere tillit og trygghet. De var opptatt av å trygge medforskerne på at de måtte tørre å si nei hvis det
ble for mye, og si fra hvis det var noe de var uenige i.
– Samarbeidet har fungert særdeles bra. Medforskernes innsats
har gitt forskningen bedre kvalitet, relevans og treffsikkerhet. Vi er derfor
veldig fornøyde med samarbeidet, sier forskeren.
Medforskere bruker egne erfaringer
Tone H.
Mebust (37) er en av de to medforskerne i studien. Hun er også sykepleier,
brukerrepresentant ved Blå Kors Kompasset og deltaker i forskningsprosjektets
referansegruppe.
Hun har benyttet seg av terapitilbudet til Kompasset i 2–3 år
fordi hun vokste opp med en forelder som drakk gjennom oppveksten.
Konsekvensene av dette har fulgt henne inn i voksenlivet med psykiske
belastninger som ble for store til å takle på egenhånd. Dette førte til et
behov for å kontakte Blå Kors Kompasset for samtaleterapi.
– Gjennom å være bruker av terapitilbudet, har jeg blitt tatt med i
rådføring inn mot behandlingstilbudet. Jeg fikk mulighet til å være med i
referansegruppen i forskningsprosjektet og har vært med å utarbeide og teste
spørreskjemaet for at språket skulle bli enkelt og forståelig for de som skulle
ta del i undersøkelsen, sier hun.
Annonse
Hun forteller videre at hun som medforsker også har vært med på å tolke resultatene, og drøfte hva som skulle
vektlegges.
– I våre felles drøftinger brukte jeg egne erfaringer
fra barndom og oppvekst som kanskje nyanserte forståelsen til forskerne, som
ikke har den samme erfaringen, forteller hun.
Hun sier at de som medforskere har hatt god
dialog med Marianne Trondsen og Unn Manskow underveis. Slik har det blitt en fin lærdom å
kunne bidra med egne erfaringer og påvirke tilbudet slik at det i større grad
også blir mer brukerstyrt.
Mebust mener det har en terapeutisk effekt bare å få bidra, fordi
man ser forbi offerrollen og kan vise andre i samme situasjon at man kan bidra
med noe godt selv om man har erfart vonde ting.
– Kunnskap fra denne
undersøkelsen håper vi er til nytte både for videreutvikling av Kompassets
videotilbud, og til etablering og utvikling av andre videobaserte tjenester til
pasienter og pårørende innenfor psykisk helse- og rusfeltet, sier Unn S.
Manskow.
Rettelse i artikkelen 18. september klokken 1330: Setningen «Blå Kors Kompasset er en frivillig organisasjon» er endret til «Blå Kors Kompasset er en ideell organisasjon».
Referanser:
Unn Sollid Manskow mfl.: Unge som har foreldre med
rusproblemer: En brukerundersøkelse om erfaringer med videobasert samtaleterapi.
Tidsskrift for psykisk helsearbeid, 2023. (Sammendrag) Doi.org/10.18261/tph.20.1.3
Marianne V. Trondsen og Unn S. Manskow: Å være terapeut i en unntakstilstand: Samtaleterapi på nett under
koronapandemien til unge som har foreldre med rusproblemer. Tidsskrift
for psykisk helsearbeid, 2021. (Sammendrag) Doi/10.18261/issn.1504-3010-2021-02-03