Å vokse opp i et hjem med alkohol- eller andre rusproblemer har innvirkning på barn og unges livssituasjon og dagligliv, både sosialt, emosjonelt, helsemessig og praktisk. 

Forskerne anslår at det er mellom 90.000 og 150.000 mindreårige per år i Norge som vokser opp med en forelder med alkoholproblemer. De antar at det også er store mørketall. 

I tillegg er det et ukjent antall mindreårige som har en forelder som misbruker medikamenter og illegale rusmidler. De kan også ha søsken og nære familiemedlemmer med et rusproblem.

Digitalt tilbud til hjelp

Felles for de fleste er at et familieliv preget av rus, gir barn og unge mange belastninger, bekymringer og utrygghet i hverdagen. 

Det er derfor viktig å sørge for at de får hjelp og støtte tidlig og ikke står alene i vanskelighetene. 

Digitale tilbud har et stort potensial. Hjelpeinstanser blir mer tilgjengelige og kan senke terskelen for barn og unge til å søke hjelp.

Nasjonalt senter for e-helseforskning og Blå Kors Kompasset har siden 2020 samarbeidet i et forskningsprosjekt om et videobasert tilbud om samtaleterapi for unge som har foreldre med alkohol- eller andre rusproblemer. 

Blå Kors Kompasset er en ideell organisasjon. De tilbyr fysisk og videobasert samtaleterapi til de i alderen 14 til 35 år som har foreldre med alkohol- eller andre rusproblemer. Videotilbudet startet mars 2020 i forbindelse med koronapandemien. Det er videreført som et permanent tilbud. 

En spørreundersøkelse som ble besvart av 129 brukere av Kompassets tilbud, ga forskerne innsikt i brukernes erfaringer med tilbudet. De fleste var fornøyde.

Gode resultater 

 – De fleste erfarte at videobasert terapi er til hjelp, føles trygt og er praktisk. De opplevde en god relasjon til terapeuten via video, følte støtte og at de ble respektert, sier Unn S. Manskow, forsker ved Nasjonalt senter for e-helseforskning.

Hun forklarer at videobasert terapi sparer tid, det er fleksibelt slik at timene kan tilpasses jobb og skole. Dette er terapi uavhengig av hvor man bor. 

Brukerne opplevde få tekniske utfordringer med videoløsningen. 

De yngste følte derimot videobasert terapi som mindre trygt, mer ukomfortabelt og vanskeligere å ha uforstyrrede samtaler sammenlignet med eldre brukere. Dette kan henge sammen med at de fortsatt bor hjemme hos sine foreldre.

Mange vil anbefale terapi på nett

Over to tredeler av deltakerne vil anbefale terapi på nett til andre, mens halvparten foretrekker en kombinasjon av fysisk og videobasert terapi. 

Studien viser at tilbudet bør være bredt og fleksibelt både fysisk og digitalt for å møte den enkeltes muligheter, ønsker og behov. 

Gode og trygge rammer rundt en videobasert samtale er også viktig, særlig for unge brukere.

Viktigheten av brukerinvolvering og medforskning

Dette er andre delstudie av i alt tre, og forskerne har denne gangen involvert brukere som medforskere. 

Brukerinvolvering og medforskning har vært sentralt i alle faser av delstudien. Medforskning innebærer å forske sammen med de det gjelder, i stedet for å forske på og om dem.

I denne delstudien har to brukerrepresentanter deltatt som medforskere i hele forskningsprosessen, fra utarbeidelse av spørreskjema til analyse, drøfting, presentasjon av resultater samt skriving av artikkelen.

– Det var veldig viktig for oss å sikre reell medvirkning og innflytelse for medforskerne, ivareta deres integritet og samtidig sørge for at nødvendig vitenskapelige krav og kvalitet ble fulgt. Vi hadde stor respekt for at de gjorde dette på sin fritid, på toppen av studier og jobb, sier Marianne V. Trondsen, forsker ved Nasjonalt senter for e-helseforskning.

Forskerne tok seg tid til å bli kjent for å etablere tillit og trygghet. De var opptatt av å trygge medforskerne på at de måtte tørre å si nei hvis det ble for mye, og si fra hvis det var noe de var uenige i. 

– Samarbeidet har fungert særdeles bra. Medforskernes innsats har gitt forskningen bedre kvalitet, relevans og treffsikkerhet. Vi er derfor veldig fornøyde med samarbeidet, sier forskeren.

Medforskere bruker egne erfaringer

Tone H. Mebust (37) er en av de to medforskerne i studien. Hun er også sykepleier, brukerrepresentant ved Blå Kors Kompasset og deltaker i forskningsprosjektets referansegruppe. 

Hun har benyttet seg av terapitilbudet til Kompasset i 2–3 år fordi hun vokste opp med en forelder som drakk gjennom oppveksten. Konsekvensene av dette har fulgt henne inn i voksenlivet med psykiske belastninger som ble for store til å takle på egenhånd. Dette førte til et behov for å kontakte Blå Kors Kompasset for samtaleterapi. 

– Gjennom å være bruker av terapitilbudet, har jeg blitt tatt med i rådføring inn mot behandlingstilbudet. Jeg fikk mulighet til å være med i referansegruppen i forskningsprosjektet og har vært med å utarbeide og teste spørreskjemaet for at språket skulle bli enkelt og forståelig for de som skulle ta del i undersøkelsen, sier hun. 

Hun forteller videre at hun som medforsker også har vært med på å tolke resultatene, og drøfte hva som skulle vektlegges. 

– I våre felles drøftinger brukte jeg egne erfaringer fra barndom og oppvekst som kanskje nyanserte forståelsen til forskerne, som ikke har den samme erfaringen, forteller hun.

Hun sier at de som medforskere har hatt god dialog med Marianne Trondsen og Unn Manskow underveis. Slik har det blitt en fin lærdom å kunne bidra med egne erfaringer og påvirke tilbudet slik at det i større grad også blir mer brukerstyrt. 

Mebust mener det har en terapeutisk effekt bare å få bidra, fordi man ser forbi offerrollen og kan vise andre i samme situasjon at man kan bidra med noe godt selv om man har erfart vonde ting.

– Kunnskap fra denne undersøkelsen håper vi er til nytte både for videreutvikling av Kompassets videotilbud, og til etablering og utvikling av andre videobaserte tjenester til pasienter og pårørende innenfor psykisk helse- og rusfeltet, sier Unn S. Manskow.

Rettelse i artikkelen 18. september klokken 1330:  Setningen «Blå Kors Kompasset er en frivillig organisasjon» er endret til  «Blå Kors Kompasset er en ideell organisasjon».

Referanser: 

Unn Sollid Manskow mfl.: Unge som har foreldre med rusproblemer: En brukerundersøkelse om erfaringer med videobasert samtaleterapi. Tidsskrift for psykisk helsearbeid, 2023. (Sammendrag) Doi.org/10.18261/tph.20.1.3

Marianne V. Trondsen og Unn S. Manskow: Å være terapeut i en unntakstilstand: Samtaleterapi på nett under koronapandemien til unge som har foreldre med rusproblemer. Tidsskrift for psykisk helsearbeid, 2021.  (Sammendrag) Doi/10.18261/issn.1504-3010-2021-02-03

Artikkelen er produsert og finansiert av Nasjonalt senter for e-helseforskning

Nasjonalt senter for e-helseforskning er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse artiklene fra Nasjonalt senter for e-helseforskning:

• 

  Slik kan du finne motivasjon til å trene

• 

  Kan sosiale medier brukes for å få flere til å ta vaksiner?

• 

  Teamene som skal hjelpe folk med alvorlige psykiske lidelser, sliter selv med digitale problemer

• 

  Digitale helsedata hjelper ikke nord­menn med å håndtere helsen sin

• 

  Når kunstig intelligens passer på person­vernet, kan den være veien til bedre helsehjelp

• 

  Vi må «høre» pasientens stemme i journalen

Du finner flere artikler fra Nasjonalt senter for e-helseforskning her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk?
TA KONTAKT HER