Når leveren hele tiden må jobbe med å bli kvitt giftige stoffer, blir den sannsynligvis også regelmessig skadet. For å overvinne dette har den fått en unik kapasitet til å reparere seg selv, tror forskerne.

Når leveren hele tiden må jobbe med å bli kvitt giftige stoffer, blir den sannsynligvis også regelmessig skadet. For å overvinne dette har den fått en unik kapasitet til å reparere seg selv, tror forskerne.

Leveren din blir aldri mer enn tre år gammel

Leveren holder seg ung uansett om du er 20 eller 84 år.

Leveren har en unik evne til å fornye seg etter å ha blitt skadet.

Dette er gammel kunnskap, men forskerne har ikke vært sikre på om denne evnen avtar når vi blir eldre.

Nå har et internasjonalt forskerteam undersøkt dette. Og resultatet de kommer fram til er godt nytt.

Det viste seg nemlig at uansett hvor gamle vi er, så er leveren alltid i gjennomsnitt mindre enn tre år gammel.

Leveren skiller seg ut

Aldring påvirker kroppen vår på veldig mange ulike måter.

Huden blir tynnere. Hørselen blir dårligere. Strukturer i hjernen endrer seg sånn at vi får dårligere hukommelsen.

Noe aldring kan gå saktere med en sunnere livsstil, for eksempel. Men mange aldringsprosesser handler i stor grad om at cellene i organene begynner å fungere dårligere.

Men leveren er altså et organ som erstatter cellene like godt hos unge som hos gamle, ifølge denne studien.

Dette er godt nytt, særlig fordi leveren er så viktig for oss.

Den tar seg av avfallsstoffer, regulerer blodsukkeret og er viktig for immunforsvaret. Og mye annet.

Blir regelmessig skadet

Når leveren hele tiden må jobbe med å bli kvitt giftige stoffer, blir den sannsynligvis også regelmessig skadet. For å overvinne dette har den fått en unik kapasitet til å reparere seg selv, tror forskerne.

Studier av dyr har gitt litt motstridende svar. Noen studier har vist at leverceller kan ha lang levetid. Andre har vist at disse cellene skiftes ut konstant.

Dette sier Olaf Bergmann ved det tekniske universitetet TU Dresden i Tyskland, i en pressemelding.

Han har ledet en tverrfaglig forskningsgruppe som har studert dette ved å studere leveren til 33 døde. De døde var i alderen 20 til 84 år.

Forskerne ble overrasket da de fant at levercellene til alle de døde var mer eller mindre like gammel, uansett hvor gamle de var.

Metode kjent fra arkeologi

Om forskerne skulle finne ut hva som gjelder for mennesker, måtte de finne en god metode for å vurdere alderen på leverceller til oss mennesker.

Forskerne har brukt en teknikk som vi kanskje helst kjenner fra arkeologien for å finne ut av dette, radiokarbondatering.

Du kan lese mer om denne teknikken her.

Ikke alle er cellene like unge

Forskerne finner også at ikke alle cellene i leveren er unge.

Noen få celler kan leve i opptil ti år før de fornyer seg. Disse cellene inneholder mer arvestoff enn de andre cellene.

De tror at denne fordelingen mellom cellene kan være en mekanisme som beskytter oss mot skadelige mutasjoner i cellene.

Sykdommer i leveren øker

Likevel er det mange som får leversykdommer.

Noen av de vanligste sykdommene er knyttet til overvekt. Disse rammer nå flere enn én av fire i Norge, og tallene er økende.

Dette sa Tom Hemming Karlsen til forskning.no i 2021. Han er professor ved institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo.

Karlsen mener at det er for lite fokus på leversykdommer. Årsaken tror han annet handler om at det er knyttet mye stigma til disse sykdommene.

Alkohol og overvekt

Det er først og fremst de som drikker mye alkohol og de som har overvekt og fedme som har størst risiko for slike sykdommer.

Mange går ikke til lege for å sjekke leveren. Det er enten fordi de ikke tror de kan få leversykdom eller fordi de rett og slett synes det er litt pinlig, sier han.

Dette har uheldige konsekvenser.

I tidlige faser kan leversykdommen nemlig reverseres fordi leveren har denne fantastiske egenskapen. Den vokser ut igjen og heler seg hvis skadene ikke er for store.

Gir håp for fremtiden

Leverens evne til å fornye seg er helt sentral for avansert leverkirurgi ved kreft, forteller Pål-Dag Line i en e-post til forskning.no. Han er professor ved avdeling for transplantasjonsmedisin ved Oslo universitetssykehus.

Det er mulig å fjerne større deler av leveren for å fjerne kreften, skriver han.

Det er også mulig å transplantere deler av leveren fra en avdød eller levende giver. Når mottakeren får en del av en lever ved transplantasjon vil den øke i størrelse.

Line bekrefter at det har vært antatt at leverens evne til å regenerere avtar med alderen.

Den nye kunnskapen har stor betydning for vurderingen av mulighetene leveren har for å vokse ut igjen ved kirurgi eller transplantasjon, mener han.

Det har etter hvert også kommet nyere teknologi som gjør det mulig å bevare leveren over lengre tid utenfor kroppen i forbindelse med transplantasjon, forteller Line.

Funnene i både denne og andre nye studier gir grunn til å håpe at målrettet terapi for å bedre organkvalitet og regenerering ved transplantasjoner kan bli en klinisk realitet i fremtiden, skriver han.

Pål-Dag Line mener den nye kunnskapen om leverens mulighet for å fornye seg hele livet er viktig for behandling av leverskader.
Pål-Dag Line mener den nye kunnskapen om leverens mulighet for å fornye seg hele livet er viktig for behandling av leverskader.

Viktig med fokus på leveren

Tom Hemming Karlsen mener at større oppmerksomhet rundt leveren er spesielt viktig i Europa.

I tillegg til at mange er overvektige, som i resten av verden, har vi et høyt alkoholinntak.

– Hvis du er glad i et glass vin og i tillegg har noen kilo for mye, så bør du følge med på leveren. På samme måte som at personer som er glad i å sole seg, bør sjekke føflekkene sine, sier han.

Referanse:

Paula Heinke m.fl: Diploid hepatocytes drive physiological liver renewal in adult humans, 31. mai 2022

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS