Et par øl, en vin og en akevitt. Det blir fort én promille eller mer under julemiddagen. Nå vet forskere litt mer om hva som skjer i leveren vår når alkoholen tar plass.
Et par øl, en vin og en akevitt. Det blir fort én promille eller mer under julemiddagen. Nå vet forskere litt mer om hva som skjer i leveren vår når alkoholen tar plass.

Leveren får mye høyere promille enn resten av kroppen

Om du drikker deg opp til én promille, kan promillen i leveren din bli opp til tre ganger så høy.

Dette viser en undersøkelse som danske forskere har gjort.

39 frivillige har – på tom mage – fått servert ren alkohol via en sonde.

I løpet av 30 minutter hadde deltakerne nådd på omkring én i promille.

Dette er for mange den vanlige «festpromillen», skriver Oslo universitetssykehus på sine nettsider.

For kvinner er det snakk om rundt fire enheter, for menn nærmere fem.

Sammenliknet to grupper

Forskere vet ganske mye om hva som skjer med kroppen vår om vi drikker for mye over lang tid.

De vet mindre om hva som skjer etter et julebord eller en tur på byen. Selv om studien er liten, er den altså unik.

I forsøket deltok folk som både hadde en frisk lever og personer som hadde fettlever. Enten på grunn av høyt alkoholforbruk, overvekt eller type 2 diabetes.

Etter at den ene promillen var på plass i kroppen, sammenliknet forskerne leveren til forsøkspersonene.

Gjennom en biopsi kunne de måle at promillen i gjennomsnitt var dobbelt så høy i leveren som i resten av kroppen.

Hos enkelte deltakere var den tre ganger så høy.

Forskjell på en frisk og en syk lever

Forskerne kunne se at de som hadde fettlever og diabetes tok opp like mye alkohol som de friske, men det hopet seg opp mer fett i leveren deres.

En norsk studie viser at én av tre nordmenn har fettlever. Det kan du få selv om du ikke drikker alkohol.

Som navnet tilsier har man for mye fett i leveren og ofte er det utrente personer som får det.

Mer arrvev i leveren

Kombinasjonen av alkohol, overvekt og type 2 diabetes er farlige, sier Maja Thile i et intervju til dr.dk.

Hun er forsker ved Syddansk Universitet og har samarbeidet med forskere fra Odense Universitet om studien.

I forsøket målte forskerne også arrvev i leveren. Alle forsøkspersonene fikk 10 prosent mer arrvev enn normalt i løpet av et døgn.

Har du store mengder arrvev i leveren kan det på sikt føre til skrumplever. Arrvev utvikler seg sakte, det kan ta 15-25 år før det blir så mye arrvev at det blir til skrumplever, skriver videnskap.dk i en artikkel.

Reparerer seg selv

Er leveren frisk, er ikke arrvev noe stort problem, mener forskeren.

Den er faktisk veldig god til å reparere seg selv og kan fjerne arrvev, om den bare får mulighet for det. Det viser en tidligere studie fra samme universitet.

Forskere har også i en studie fra 2020, publisert i tidsskriftet Biology Letters, funnet ut at mennesker skiller seg fra de fleste andre andre pattedyr i å skille ut alkohol fra kroppen.

Og leveren står for nesten all denne jobben.

Ingen krise

Om du har en frisk lever, er det en trøst at om desember blir for mye preget av fet mat og mye alkohol, så er det ikke krise.

I alle fall så lenge de andre 11 månedene i året er rimelig sunne, sier Thile i intervjuet til dr.dk.

Leversykdommer som skyldes alkohol rammer først og fremst dem som drikker for mye over lang tid.

Kilde:

Mads Israelsen m.fl: Comprehensive lipidomics reveals phenotypic differences in hepatic lipid turnover in ALD and NAFLD during alcohol intoxication JHP Reports, oktober 2021

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS