– Verken aldring eller skrøpelighet er noe som skal bekjempes eller utryddes. Det skal snarere gis plass som noe helt naturlig.
Det sier Ingebjørg Lavrantsdatter Kyrdalen under Arendalsuka. Hun er stipendiat og fagkonsulent ved Nasjonalt senter for aldring og helse.
Unngår ordet «skrøpelighet»
At skrøpelighet er naturlig, kan være vanskelig å kommunisere i et mediebilde der perfeksjonering av kropp og biohacking får mye oppmerksomhet, mener Kyrdalen.
– Vi må ikke komme dit at skrøpelighet forstås som en personlig svikt - at du ikke lever riktig nok, mener hun.
Samtidig er Kyrdalen klar på at det er ting vi kan gjøre for å påvirke helsa vår og forhindre eller bremse skrøpelighet.
– Jeg bruker aldri ordet «skrøpelighet» i direkte møte med pasienter, sier Bjørn Erik Neerland under Arendalsuka. Han er lege og spesialist i geriatri ved Oslo universitetssykehus.
Neerland forklarer at ordet brukes i mangel på en bedre norsk oversettelse av ordet «frailty».
Han forteller at skrøpelighet er sammensatt.
Vi blir flere skrøpelige
– Pasienter med skrøpelighet har ofte mange kroniske tilstander - kanskje både nyresvikt, kognitiv svikt og smerter, forklarer han.
Skrøpelighet sier noe om hvor godt en eldre person klarer seg i hverdagen.
En skala som gjerne brukes, heter Klinisk skrøpelighetsskala. Den går fra én til ni, hvor én er veldig sprek og ni er terminalt syk, altså døende.
– Jeg har hatt pasienter som har brukt rullator ved gange, som har parkert rullatoren, sier Marte Wang-Hansen til forskning.no. Hun er geriater og seksjonsoverlege ved Sykehuset i Vestfold.
Veien dit er målrettet styrke- og balansetrening.
Når det er sagt, Wang-Hansen velger andre ord i møte med pasientene.
Annonse
– Jeg pleier å kalle det øvelser. Det er jo en del som ikke har så positive assosiasjoner knyttet til trening.
I alle Vestfold-kommunene prøver de om dagen ut et opplegg som skal gi eldre oppfølging og veiledning. Helsepersonell fra flere fagfelt går sammen om å finne de beste løsningene for hver enkelt pasient.
Gikk gjennom funksjonstester
I pilotprosjektet på veien dit fulgte Wang-Hansen og kollegene til sammen rundt 100 pasienter i et halvt år.
Det var for å se hvilken effekt treningstilbudet hadde på eldre pasienter med lav eller moderat grad av skrøpelighet. De gikk gjennom en funksjonstest som heter Short Physical Performance Battery (SPPB).
Her testes den generelle fysiske helsen til pasientene.
Flere har tatt den i bruk, siden den har vist seg å være god til å forutse død og sykehjemsinnleggelse. Det opplyser Legeforeningen.
Iblant klarer eldre å parkere rullatoren.(Foto: Karoline Masumi Nordeide/ NTB)
Noen av pasientene ble rekruttert gjennom en helsestasjon for eldre. De levde med nivået som kalles «svært mild skrøpelighet».
– Etter seks måneder hadde de økt fra 8 til 9 på SPPB, sier Wang-Hansen. Hun konstaterer at dette er en merkbar forbedring for pasientene selv.
Øvelsene de hadde gjort, var enkle styrke- og balanseøvelser anbefalt av Helsedirektoratet.
Annonse
De fulgte også pasienter som var litt dårligere etter en sykehusinnleggelse. De hadde mild skrøpelighet og holdt seg stabilt der i seks måneder etter innleggelse.
– Det syns vi egentlig var ganske bra etter akutt sykdom. Det å få dem til helsestasjonen og gi dem en plan, hjelper.
Men hvor skrøpelig kan man bli før det er for sent å snu det?
Kan få formen tilbake
Mange spreke eldre ble syke under den første bølgen med covid-19, forteller Wang-Hansen.
En del lå lenge på intensivavdeling og mistet svært mye muskelmasse. Mange var skrøpelige da de ble skrevet ut. Til gjengjeld var de robuste før de ble syke.
– Med målrettet og systematisk trening kom de tilbake på nivået de var før, sier hun.
Dette er vanskeligere for pasienter med en funksjonssvikt som kommer gradvis over tid. Altså når tapet av muskler eller funksjon kommer som en kombinasjon av sykdom og lavere aktivitet som følge av dette.
– Du kan kanskje klare å stabilisere det, sier hun.
– Det kanskje aller viktigste, og noe veldig mange kan gjøre, er å ha fokus på økt hverdagsaktivitet.
Med det mener hun alle de små og større tingene vi gjør i hverdagen som holder oss på beina. Alt fra å hente maten sin selv til å hente posten.
Like på innsiden
Annonse
Behøver man egentlig å være opptatt av skrøpelighet hos en pasient?
Neerland gir et eksempel. To pasienter på 85 år kommer inn på et akuttmottak med lungebetennelse.
– Røntgenbildene av en sprek og en skrøpelig pasient ser helt like ut. Blodprøvene ser helt like ut på begge - men graden av skrøpelighet vil påvirke hele pasientforløpet videre, forklarer Neerland.
En som scorer to eller tre på skrøpelighetsskalaen, vil normalt bli skrevet ut etter tre eller fire dager. En pasient som scorer seks eller sju, vil derimot risikere å bli liggende i et par uker med et påfølgende korttidsopphold på sykehjem.
Da er det viktig at noen har snakket med pasienten om hva som er best hvis det samme skjer igjen, sier Neerland. Er det å komme på sykehus, eller er det bedre å forsøke å håndtere det på en annen måte?
– Den planen blir kanskje ikke lagt om pasientens skrøpelighet ikke blir fanget opp. Man har bare håndtert lungebetennelse og forter seg å skrive ut pasienten. Derfor må vi ha et språk for dette, sier Neerland.
Apropos det: Syns folk det er vanskelig å snakke om skrøpelighet?
Vanskelig ord for spreke eldre
Wang-Hansen har selv fått tilsnakk for bruken av ordet «skrøpelig» fra spreke eldre pasienter.
– Jeg tror robuste eldre som opplever å bli satt i bås fordi de har nådd en viss alder, syns det er vanskelig, sier Wang-Hansen.
– De som merker på seg selv at det begynner å svikte, syns ikke det er like vanskelig. Det er min erfaring, sier hun.
De fleste er interesserte i å utsette skrøpeligheten i det lengste. Rådet for å klare det har du nok hørt før.
– Det er bare å begynne å trene systematisk så tidlig som mulig. Det er så vanskelig og så enkelt.
