Seniorene på St. Olavs Hospital står lenger i arbeid enn de gjorde tidligere. Sykehuset har satset på flere tiltak for å motivere dem til å fortsette og for å videreutvikle kompetansen deres.  (Foto: St. Olavs Hospital)
Seniorene på St. Olavs Hospital står lenger i arbeid enn de gjorde tidligere. Sykehuset har satset på flere tiltak for å motivere dem til å fortsette og for å videreutvikle kompetansen deres. (Foto: St. Olavs Hospital)

Eldre arbeidstakere bidrar med mer enn bare livserfaring

Det er viktig å tenke at seniorene ikke bare er slitne og på vei ut av arbeidslivet. Derfor må man kreve mer av dem, mener forsker. 

Publisert

Med en kommende eldrebølge ser politikerne at vi trenger seniorenes arbeidskraft for å fortsatt kunne finansiere folketrygden. Dette gjør at holdningene til de eldste i arbeidslivet er i endring. Nå er det viktig å holde på dem.

Begrepet seniorkompetanse har kommet inn som et honnørord.

– Det blir lett en floskel, mener Fafo-forsker Anne Inga Hilsen. Hun har forsøkt å finne ut hva seniorkompetanse egentlig består i.

”Det kliniske blikket”

St. Olavs Hospital i Trondheim trenger seniorene. En fjerdedel av de rundt 10 000 ansatte er over 55 år.

Sykehuset har tatt seniorpolitikken på alvor de siste årene. De har nå flere tiltak for å holde på dem etter at de har mulighet til å gå av med pensjon.

Hilsen har gjort gruppeintervjuer med rundt 400 ansatte fra alle deler av helseforetaket. I tillegg har hun gjort supplerende dybdeintervjuer med noen.

Hun har ønsket å finne hva som skiller seniorkompetanse fra annen type kompetanse.

– Alle sier at det handler om livserfaring. Jeg har vært opptatt av å komme under overskriftene og ikke gitt meg der. Jeg har forsøkt å få dem til å konkretisere hva de er flinkere til enn de yngre kollegene. Og motsatt.

Overleger og renholdere

Hilsen har intervjuet alle yrkesgrupper ved helseforetaket, fra renholdere til overleger.

– Jeg fant at alle hadde eksempler på hva alder og erfaring ga.

Et av begrepene som sykepleierne ofte bruker er: ”Det kliniske blikket”. Det handler om å klare å se en helhet, at et symptom henger sammen med et annet.

En av seniorene som er intervjuet sier:

”Det er en del fordeler med å kunne gå inn i situasjoner, og ganske komplekse situasjoner, uten at det kreves all verdens forberedelser fordi vi har en del erfaring å flyte på da. Og vi blir ikke… så lett vippet av pinnen. (….) Og det er sånn kompetanse som kanskje er litt taus eller den er vanskelig å beskrive. Ganske vanskelig å oppøve. Men det er sånn som i beste fall kommer med alderen, med alderen og erfaringen”.

Under intervjuene sa mange: ”Dette har jeg aldri tenkt på før” da de ble spurt om hva alder og erfaring hadde gitt dem av fordeler i arbeidslivet. Men da de ble spurt, begynte de å pakke ut kompetansen de hadde og som de ikke hadde satt ord på tidligere.

– Uansett hvilke yrkesgrupper du snakker med, vil det komme nye eksempler på at alder og erfaring kan gi kompetanse. Hun legger vekt på ordet kan.

– Man blir ikke nødvendigvis klok av å bli gammel.  

Kompetansen må brukes!

Hun mener denne kunnskapen om hva de kan, er viktig for å anerkjenne verdien av seniorene ved en arbeidsplass. Arbeidsgivere må ikke bare tenke at de er slitne og på vei ut. Noen er også det. Men de er også en ressurs som arbeidsplassen trenger.

– Hvis denne kompetanses anses som verdifull, må den brukes i mentorordninger og fadderordninger. Arbeidsgiver må tenke alderssammensetning når det settes samme et team.

Uheldige nedbemanninger

St. Olavs Hospital var gjennom store effektiviseringstiltak i 2006 og 2007. Nedbemanninger ble håndtert gjennom naturlig avgang.

– Når man er i slike situasjoner er det lett å tenke at hvis bare seniorene går av, så er saken løst. Dette er ikke en farbar vei. Det førte til at mange eldre ansatte ved sykehuset tvilte på om lederne ville ha dem der, forteller Lise Dragset, hovedtillitsvalgt ved sykehuset.

Hun mener at bevisstheten om seniorenes kompetansen har vokst fram etter dette, med god drahjelp fra den politiske debatten. Nå er det moderne å snakke om seniorer.

De siste årene har sykehuset hatt seniorkurs for dem over 55 år. Dette er en del av bevisstgjøringstiltakene. I tillegg har de utviklingstiltak og noen ekstra fridager for de som er over 60 år.

De ekstra fridagene er ikke det viktigste for seniorpolitikken, mener Dragset.

– Det viktigste er at de nå føler seg sett.

Å få informasjon om konsekvensene av tidligpensjonering for den enkeltes økonomi er også viktig, mener hun.

Det tar tid før St. Olavs kan slå fast om tiltakene virker. Men tallene for tidligpensjonering går riktig vei, forteller den NITO-tillitsvalgte.

NHO-direktør vil ta bort ekstragodene

For noen uker siden uttalte NHO-direktør Kristin Skogen Lund at det ikke er noen grunn til at 60-åringer skal ha mer ferie og kortere arbeidstid enn andre ansatte.

Mange ble provosert av Skogen Lunds uttalelse. Det ble ikke Anne Inga Hilsen.

Anne Inga Hilsen har spurt over 400 seniorer om hva som ligger i begrepet seniorkompetanse. Hun mener at alder og erfaring kan gi arbeidsplassen verdifull kompetanse. (Foto: Siw Ellen Jakobsen)
Anne Inga Hilsen har spurt over 400 seniorer om hva som ligger i begrepet seniorkompetanse. Hun mener at alder og erfaring kan gi arbeidsplassen verdifull kompetanse. (Foto: Siw Ellen Jakobsen)

Hun har forsket på seniorpolitikk i mange år og mener at tilleggsgoder for eldre arbeidstakere har liten eller ingen effekt for å få folk til å stå lenger i arbeidslivet.

Det som betyr noe er først og fremst å bli verdsatt og sett. Tilrettelegging på grunn av alder er ikke viktig, mener hun.

– Det er ikke noen selvfølge at seniorer trenger mer fri. Kanskje tvert imot. Seniorer er i en livsfase hvor de ikke er så presset på hjemmebane. De har mer tid til å satse på jobben og større mulighet for å ta seg inn igjen på fritiden. 

Da handler det om verdsetting for dem som kan og vil jobbe og tilrettelegging for de som gjerne vil og ikke helt kan av helsemessige årsaker.

– Helse ikke aldersdefinert. Der blir logikken med ekstra fridager feil, mener Hilsen.

Ikke så lett å fjerne goder

Det som en gang er innført, er ikke lett å fjerne. Derfor er det ikke lett å ta bort verken de store kollektive avtalene som vi alle har eller de ekstra fridagene som mange virksomheter har innført.

Men det er ingen grunn til å innføre flere tilleggsgoder for eldre arbeidstakere. Det kan til og med hende at arbeidsgivere bør føre en tøffere personalpolitikk overfor dem over 60, mener Fafo-forskeren.

– En del arbeidsgivere sitter veldig stille og venter på at folk skal forsvinne uten å fortelle dem at de ikke fungerer godt. Det er dårlig ledelse, ikke aldersgrenseproblematikk.