Få i Norge forstår noe særlig av alderspensjonen sin og ikke spesielt mange anstrenger seg for å gjøre det.

Dette er hovedkonklusjonen etter at en gruppe forskere har undersøkt et representativt utvalg voksne nordmenn. Undersøkelsen er en del av forskningen som har evaluert Pensjonsreformen, og hvordan det var politisk mulig å få den igjennom i Norge.

De har også funnet ut at lavtlønte og kvinner vet minst om egen pensjon. Lavtlønte kvinner er den gruppen som vil motta de dårligste alderspensjonene.

Pensjonsreformen i 2011

Pensjonsreformen i 2011 snudde opp ned på pensjonssystemet vårt. Alle nordmenn blir berørt av endringene.

Planlegging av alderspensjonen din er nå blitt vanskeligere. Valg du foretar tidlig i yrkeslivet ditt kan bli avgjørende for hva du ender opp med i alderspensjon.

Ekstremeksempelet: Er du yrkesaktiv én måned for lite før du går av med pensjon, risikerer du å gå glipp av en million kroner som alderspensjonist.

En gruppe samfunnsvitere og jurister har sammen undersøkt hva folk forstår av pensjonssystemet. De har også undersøkt om informasjonen folk får fra NAV, setter dem i stand til å ta velfunderte valg om fremtidig pensjon.

Og sist men ikke minst: Hvordan står det til med rettssikkerheten i samfunnet dersom folk ikke begriper viktige deler av sin egen økonomi?

Kritiserer rettssikkerheten

Asbjørn Kjønstad er professor i juss ved Universitetet i Oslo og har ledet arbeidet med rettssikkerhetsdelen av evalueringsprosjektet.

– Vi må få et lovverk om alderspensjon som er enklere å forstå, lyder den klare konklusjonen fra Kjønstad og kollegene.

– Det er viktig at den enkelte skjønner hva reglene om alderspensjon betyr for vedkommende. Slik det er nå, er reglene rett og slett blitt for vanskelige, sier Kjønstad.

– Da er ikke systemet rettssikkert.

Komplisert av tre årsaker

En årsak til at pensjonssystemet er blitt så komplisert, er de omfattende overgangsordningene mellom det gamle systemet og det nye systemet som ble innført i 2011. Folketrygdloven inneholder flere parallelle alderspensjonsordninger som vil virke ved siden av hverandre i et halv hundre år framover, forteller Kjønstad.

– En annen årsak til at pensjonssystemet er blitt så komplisert, er at lovverket opererer med mange nye og vanskelige begreper. 

– En tredje årsak er den beslutningsprosessen som ble gjennomført ved pensjonsreformen. Først ble det foretatt prinsipputredninger og utformet hovedmodeller, og på dette stadiet var økonomisk og politisk tenkning dominerende. Deretter ble det inngått avtaler mellom de politiske partiene, og dertil med partene i arbeidslivet. Til slutt skulle alt dette omsettes til lovbestemmelser i paragrafer, uten at man ved den foregående utformingen av modellene og avtalene hadde tenkt på hvordan dette skulle skje. 

Kjønstad framhever at lovgivning ikke er noe enkelt og teknisk som man kan fikse på slutten av en beslutningsprosess. Hvis man ikke har den juridiske tenkningen med under hele prosessen, blir resultatet ofte kompliserte og vanskelige bestemmelser.

– Det er fullt mulig å lage en pensjonssystem som er enklere enn det vi nå har fått, slår jussprofessor Kjønstad fast.

God jobb fra NAV

NAV er pålagt å informere oss om alderspensjonene våre. Og NAV har her gjort en god jobb med noe som er vanskelig, mener forskerne.

Dette inkluderer opprettelsen av et digitalt selvbetjeningssystem på NAVs hjemmesider, som inneholder en pensjonskalkulator. NAV har også opprettet et eget kontaktsenter som er spesialisert på pensjonsytelsene.

– Samtidig gjenstår det mye arbeid på dette området. Mange utfordringer er ikke løst, sier forsker ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Eric Breit.

Han har sammen med kolleger på Arbeidsforskningsinstituttet ved høgskolen gjennomført en undersøkelse der et representativt utvalg voksne nordmenn ble spurt hva de vet om alderspensjonene sine.

Forskerne undersøkte også om folk får tilgang til informasjon om pensjoner. Og hva de forstår av det de finner.

– Vi fant at folks kunnskap og interesse om alderspensjon øker betraktelig når de blir rundt 60 år og nærmer seg pensjonsalderen. Det er selvfølgelig ikke overraskende. Mer interessant er det at svært få i den yngre delen av befolkningen, inkludert 40-åringer og 50-åringer, aktivt har oppsøkt informasjon om alderspensjon.

– Og når de forsøker å skaffe seg slik informasjon, er det mange som ikke forstår den, forteller Breit.

Brukertestet NAV-informasjon

Forskerne plasserte testdeltagerne foran PC-er og lot dem få prøve seg på de selvbetjente nettsidene med pensjonsinformasjon fra NAV.

– Selv om samtlige av testdeltagerne var fortrolige med bruk av IKT, var det en stor andel som fikk trøbbel. Overaskende mange klarte rett og slett ikke å komme seg inn på de aktuelle nettsidene med innloggingsløsningen Min ID.

Blant dem som klarte å få logget seg inn, var det mange som slet med å forstå begrepene i pensjonssystemet. Til slutt var det mange som slet med å forstå og fortolke utfallene av beregningene av egen alderspensjon, knyttet til det valget de skulle gjøre.

Eric Breit understreker at dette var en begrenset studie med bare 30 deltagere.

Likevel konkluderer forskerne med at mange i Norge vil møte utfordringer, når de kommer til det punktet i livet hvor de vil forsøke å forstå sin egen alderspensjon.

Samfunnsforskeren setter utviklingen vi er vitne til i sammenheng med den økte individualiseringen og ansvarliggjøringen av borgerne. Denne utviklingen ser vi ikke minst i sammenheng med bruken av velferdstjenester.

Flere og flere av NAVs tjenester blir nå digitalisert. Dette foregår nærmest på løpende bånd, og det vil blant annet omfatte uførepensjonen og foreldrepengene. Breit mener det er viktig å spørre seg om denne utviklingen skaper økt distanse mellom de svakeste brukerne og forvaltningen.

Ansikt-til-ansikt med NAV

Forskerne erfarer at en betydelig andel av den voksne befolkningen gjerne vil kunne sette seg ned ansikt til ansikt med noen på et offentlig kontor, for å få hjelp til å forstå alderspensjonen sin.

– Folk vil rett og slett forsikre seg om at de har forstått pensjonen sin riktig, ikke minst beregningene de har gjort på pensjonskalkulatorene.

– Dette er ikke merkelig. Det handler om noe så viktig som hva man skal leve av fra man er 62 år og langt opp i alderdommen.

Møter ansikt-til-ansikt kunne man få på trygdekontorene før i tiden.

Men NAV har i økende grad lagt opp til at borgerne skal være selvbetjente og at kontaktsenteret etaten har opprettet skal erstatte kommunikasjonen ansikt til ansikt. Dette innebærer at på NAV-kontorene er det ikke mange igjen som har spesialistkompetanse på pensjon. Når forskerne i dette prosjektet intervjuet ansatte på lokale NAV-kontorer, fremkom det at mange veiledere føler seg utrygge på egen kompetanse om de nye reglene for alderspensjon.

Angår ikke bare eldre

Samfunnsforsker Eric Breit fremhever at alderspensjon nå er blitt noe du helst bør forholde deg til helt fra den første dagen du begynner i arbeidslivet. Valg du foretar som ung kan få stor betydning senere i livet.

– Likevel ser vi klart at informasjon om alderspensjon til yngre er blitt nedprioritert av myndighetene, sier Breit.

– I dag handler det om å informere dem som nærmer seg pensjonsalderen.