Saken er produsert og finansiert av Fafo - Les mer
Siden IA-avtalen skjerpet kravene, har flere norske bedrifter og andre virksomheter innført tiltak for at ansatte skal kunne jobbe lenger før de pensjonerer seg.

Enkel rekruttering gir dårligere seniorpolitikk

Bransjer med god tilgang på arbeidskraft gjør mindre for å utvikle og holde på seniorene sine.

25.9 2014 05:00

Stadig flere arbeidsgivere jobber for å holde seniorene lenger i arbeid. Engasjementet for arbeidslivets veteraner er imidlertid ustabilt, viser en ny rapport som analyserer norske virksomheters seniorpolitikk over tid.

Å ha en seniorpolitikk vil si at virksomheten har som mål å beholde og utvikle ansatte som nærmer seg eller er i pensjonsalderen. Og at de gjennomfører konkrete tiltak for å oppnå dette.

To av tre har seniorpolitikk

Seniortiltak kan være ordninger som letter fysiske påkjenninger eller bidrar til påfyll av kompetanse, eller lokkemidler som høyere lønn eller ekstra fridager for dem som binder seg til å jobbe lenger.

– Drøyt to av tre virksomheter med ti eller flere ansatte hadde i 2013 innført en seniorpolitikk, sier Fafo-forsker Tove Midtsundstad.

Disse virksomhetene sysselsetter nesten 90 prosent av arbeidstakerne.

– Særlig i privat sektor har veksten vært betydelig, sier Midtsundstad.

Offentlig best

Utbredelsen av seniorpolitikk varierer sterkt mellom sektorer og bransjer. I offentlig sektor har andelen vært stabilt høy lenge.

Annerledes er det med virksomheter innen varehandel, hotell- og restaurant og transport og lagring. Her er andelen som oppgir å ha en seniorpolitikk, fremdeles lav.

Ifølge Midtsundstads tidligere analyser har både behovet for arbeidskraft på kort sikt og rekrutteringssituasjonen betydning for seniorengasjementet. Det samme har ledelsens holdninger og virksomhetens økonomi. Type arbeid som utføres og arbeidets organisering kan også spille inn.

– Har man problemer med å rekruttere kompetent arbeidskraft, bidrar det til et ønske om å beholde de ansatte man alt har.

– På den annen side vil bransjer med rik tilgang til for eksempel utenlandsk arbeidskraft, kunne bli mindre engasjert i å gjøre en innsats for å utvikle og holde på seniorene, påpeker hun.

Strengere seniorkrav

Utviklingen av seniorpolitikk i norsk arbeidsliv er av relativt ny dato. Målet om å heve den forventede pensjoneringsalderen, og senere bidra til flere år i yrkesaktivitet år etter fylte 50 år, er et av delmålene i avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen).

Selv om dette målet allerede var nedfelt i avtalen fra 2001, var det først fra 2006 at IA-virksomhetene ble forpliktet til å følge det opp. Før 2006 var det opp til den enkelte virksomheten om de ønsket å satse på seniorpolitikk.

– Denne endringen er trolig en medvirkende årsak til at langt flere private bedrifter nå har kommet på banen og har etablert en seniorpolitikk i sin virksomhet, sier Midtsundstad.

Ustabilt over tid

Samtidig med at andelen virksomheter med seniorpolitikk har økt, har det skjedd betydelige forskyvninger i seniorengasjementet over tid.

Dette kommer fram i en tilleggsanalyse Midtsundstad gjorde av 400 virksomheter over en treårsperiode fra 2010 til 2013.

To av fem hadde avviklet eller endret ett eller flere av sine seniortiltak fra 2010 til 2013. I overkant av én av fem av virksomhetene som var uten seniortiltak i 2010, hadde etablert slike i 2013.

– Jeg ble veldig overrasket over at endringene var så store, sier Midtsundstad.

Undersøkelsen viser at økonomi er hovedårsaken til at seniorpolitikken justeres og til at tiltak avvikles og endres.

– Tiltakene oppleves å ha blitt for dyre. I tillegg oppgir en del ledere at de er usikre på om tiltakene faktisk bidrar til at flere jobber lenger, påpeker Midtsundstad.

Må regne med prøving og feiling


Tove Midtsundstad regner med prøving og feiling i seniorpolitikken.

Selv om hun mener det er uheldig, er ikke Midtsundstad overrasket over at økonomi ser ut til å være en så sterk beveggrunn for at seniortiltak avvikles.

Endringene i seniorpolitikk og -tiltak er ikke nødvendigvis et problem, ifølge Fafo-forskeren.

– Seniorpolitikk er et forholdsvis nytt område i Norge. Derfor må vi nesten forvente en periode med prøving og feiling. Det finnes da også ennå lite forskning på feltet – og man vet lite om hvilke tiltak som kan fungere for hvem, hvor, hvordan og hvorfor, forteller hun.

Det gjør det også vanskelig å gi virksomhetene konkrete tips og vink om hva de bør gjøre. Uansett bør de ikke kopiere andres seniorpolitikk og tiltak før de vet om de virker, ifølge Midtsundstad.

Det er dessuten lite som tyder på at samme type tiltak har samme effekt uavhengig av bransje, type arbeidskraft og organisering.

– Hver enkelt virksomhet må selv finne ut hvor skoen trykker. Man bør også etterstrebe at seniorpolitikk er en del av et helhetlig HMS-arbeid, slik at man ikke bare ser eldre arbeidstakere med «seniorbriller», råder hun.

Referanse:

Midtsundstad: Voksende seniorengasjement i norsk arbeidsliv. En virksomhetsundersøkelse fra 2013, Fafo-rapport 2014:30.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse