Folk husker dårligere når de går ut av jobb. Det viser ny internasjonal studie som også peker på at eldre medarbeidere kan være betydelig mindre engasjerte enn yngre.
RasmusKarkovfrilansjournalist, videnskab.dk
Publisert
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Det er deilig å nyte alderdommen på pensjon, men ny forskning antyder at hjernen begynner å kjøre på litt lavere omdreininger. (Foto: Colourbox)
Pensjonister husker dårligere enn jevnaldrende som er i arbeid.
I en stor internasjonal undersøkelse av sammenhengen mellom kognitive evner og pensjonsalder i tretten andre land konkluderer forskere at jo tidligere man slutter å arbeide, desto dårligere blir intellektet.
Forskerne undersøkte kognitive evner hos folk mellom 60 og 64 år.
– Tidligere tilbaketrekning fra arbeidsmarkedet har en signifikant negativ effekt på de kognitive evnene hos folk i begynnelsen av 60-årene, skriver forskerne Susann Rohwedder og Robert J. Willis i Journal of Economic Perspectives.
De to amerikanske vitenskapsfolkene er henholdsvis arbeidsmarkedsforsker ved Tilburg University og professor i økonomi ved University of Michigan.
Dansker er blant de skarpeste knivene i skuffen, for på tross av at 40 prosent av menn og mer enn halvparten av kvinner i aldersgruppen er på AFP, er andelen av 60-åringer på arbeidsmarkedet større i Danmark enn i mange andre land.
Amerikanere hadde den beste hukommelsen, fulgt av briter og dansker. I de tre landene arbeidet mellom 60-70 prosent av menn i aldergruppen i 2004, da dataene i undersøkelsen ble samlet inn.
Folk slutter når de kan
Det har hittil vært ganske vanskelig å undersøke sammenhengen mellom arbeid og tenkning. For eksempel kan det være personer som opplever at de husker dårligere og greier seg dårligere enn tidligere, har en tendens til å forlate arbeidsmarkedet.
Forskerne mener at denne undersøkelsen utelukker denne muligheten fordi pensjonsalderen i vid utstrekning bygger på de enkelte landenes regler og lover. Med andre ord trekker befolkningene seg tilbake fra arbeidsmarkedet hvis de kan, og ikke fordi de er utslitt.
– Vi mener at konklusjonen holder vann fordi pensjonsalderen i de enkelte landene skyldes regler og ikke det enkelte individet, skriver forskerne.
Folk i arbeid husker flere ord
Undersøkelsen bygger på kognitive tester som de enkelte landene har utført i forbindelse med nasjonale undersøkelser.
Forskerne ba folk om å huske ti ord. Avhengig av hvor mange og hvor raskt de husket ordene, ville de få en score fra 0-20.
Resultatet viser tydelig at befolkninger som pensjoneres sent, som blant annet Danmark, husker flere ord enn for eksempel folk i Spania, Italia og Frankrike.
Eldre kan være mindre engasjerte
Forskerne opererer med to hypoteser som forklarer forringelsen av folks kognitive evner.
Den ene hypotesen handler om at degenereringen setter inn etter at man går av. Den blir kalt «hypotesen om uengasjert livsstil».
Annonse
– Denne hypotesen sier at nedgangen i kognitive evner hos folk som trekker seg fra arbeidsmarkedet tidlig, skyldes at det arbeidsmiljøet de har forlatt er mer intellektuelt stimulerende enn pensjonisttilværelsen, skriver forskerne
De legger til at selv om mange holder seg i aktivitet med diverse aktiviteter som kultur, sport, spill og sosialisering, så er det fremdeles ikke nær like krevende som et arbeidsmiljø.
Mental pensjon
Den andre hypotesen går på at folk allerede i de siste årene av arbeidslivet går av med pensjon mentalt.
Hvis en 50-årig italiener for eksempel kan se at det bare er sju år til pensjonsalderen, så går han arbeidsmessig i stå fordi det mangler en skikkelig grunn til å yte sitt beste.
Derimot har en 50-årig danske som ikke har planer om AFP og derfor først blir pensjonert 17 år senere, mange grunner til å utvikle seg og yte sitt beste i jobben. Med andre ord er eldre medarbeidere generelt mindre engasjerte i arbeidet enn sine yngre kolleger.
Forskerne vil i kommende undersøkelser fokusere på hvilke av de to hypotesene som er nærmest sannheten.
