Axel West Pedersen er pensjonsforsker ved Institutt for samfunnsforskning (ISF) og ikke redd for å komme med kontroversielle forslag.
Han foreslår nå i en forskningsrapport at pensjonsalderen i Norge økes år for år, i takt med at nordmenn blir stadig eldre.
Nordmenn lever stadig lengre
– Denne løsningen innebærer at andelen av livet som vi tilbringer som pensjonister holdes stabil, samtidig som vi kan unngå at fattigdommen blant pensjonistene øker etter hvert som pensjonsutbetalingene stadig nedjusteres, sier West Pedersen.
Da folketrygden (alderspensjonen) ble innført i Norge i 1967 levde menn i gjennomsnitt bare til de ble litt over 70 år gamle, kvinner levde noen få år lengre.
Norske menn blir nå i gjennomsnitt 81 år gamle og norske kvinner blir i dag over 84 år gamle. Og enda eldre kommer vi til å bli. Les mer hos forskning.no: Dagens 50-åringer blir 90 år gamle
Dette er selvfølgelig hyggelig.
Men det er en stor utfordring for velferdsstaten og for pensjonssystemet vårt.
Tre mulige alternativer
Andre velferdsstater står overfor den samme eldreutfordringen som Norge.
Men løsningen ulike land har valgt for å møte den, er helt forskjellig.
Økt skatt
Økt pensjonsalder
Mindre penger til pensjonistene
Norge valgte med den store pensjonsreformen vi hadde i 2011, det siste alternativet.
Pengene norske pensjonister mottar blir nå redusert år for år – i takt med at den forventede levealderen øker.
Dette kalles levealderjustering av pensjonen.
Begrepet er vanskelig og mange har antakelig ikke fått med seg at de i årene som kommer må jobbe stadig lengre, for å få en pensjon som er rimelig god nok til at den er på et nivå de mener at de kan leve av.
Er du ung arbeidstaker i dag må du trolig belage deg på å jobbe til du fyller 70 år eller enda lengre, for å kunne oppnå en tilfredsstillende pensjon.
ISF-forskeren sitt alternative forslag til løsning er altså i stedet å heve pensjonsalderen for alle, etter hvert som levealderen i befolkningen øker.
Annonse
Både Danmark, Finland, Italia, Storbritannia og Tyskland har valgt denne løsningen.
Og Sverige gjør det samme.
«Normert pensjonsalder»
West Pedersen mener vi bør velge en løsning som ligger nær opptil den svenskene nå går for.
Han foreslår også et helt nytt begrep han kaller «normert pensjonsalder». Det innebærer at hvert årskull framover skal få sin egen pensjonsalder, som endres i takt med økt levealder.
Normert pensjonsalder bør starte ved 67 år, foreslår West Pedersen. Når forventet levealder øker med ett år, så vil forskeren at den normerte pensjonsalderen skal øke med to tredeler av et år.
Han foreslår videre å ta utgangspunkt i årskullet som ble født i 1943, som var det siste kullet som kunne gå av ved fylte 67 år uten å bli berørt av levealdersjusteringen.
Et eksempel: Med dagens prognoser for forventet levealder vil normert pensjonsalder for personer som er født i 1960, øke til 69 år.
Nok et eksempel: Er du født i 1972 må du vente til du er 70 år før du kan gå av med full pensjonsopptjening.
Også 62-årsgrensen økes
Tilsvarende foreslår pensjonsforskeren at den nedre aldersgrensen for uttak av pensjon – nå 62 år – øker i takt med den normerte pensjonsalderen.
West Pedersen vil at det også i framtiden skal være mulig å pensjonere seg fem år før normert pensjonsalder.
Annonse
Det vil, for eksempel, bety at de som er født i 1960 tidligst kan starte uttaket av pensjon ved 63 år. Mens grensen må forventes å øke til 64 år for de som er født i 1972.
– Det er viktig at alle relevante aldersgrenser for pensjon og trygd flyttes i takt med den normerte pensjonsalderen, understreker West Pedersen.
Fleksibelt pensjonsystem
Norge har innført et svært fleksibelt pensjonssystem, der du i dag gjerne kan pensjonere deg når du er bare 62 år gammel, selv om den offisielle pensjonsalderen er 67 år.
Men gjør du det, så svir det i lommeboken utover i pensjonisttilværelsen.
Likevel frykter forskeren ved Institutt for samfunnsforskning at flere eldre i årene som kommer kan få problemer med økonomien sin.
Han er også opptatt av at de mange som rammes av alvorlig helsesvikt og blir uføre før de når pensjonsalderen, i dag ikke har mulighet til å tilpasse seg et lavere pensjonsnivå gjennom å jobbe lenger opp i årene. Forslaget hans inneholder derfor elementer som gjør at uføre ikke skal rammes negativt.
– Ved å øke alderen for uttak av garantipensjon i stedet for å senke ytelsesnivået, kan vi sikre at minsteytelsen i pensjonssystemet følger den alminnelige lønnsutviklingen i samfunnet, sier han.
West Pedersen antar at den totale effekten på statsfinansene av reformen han foreslår, kan bli en viss økning i statens utgifter.
– Må tenke seg nøye om
Forskeren ved ISF er ikke alene om å mene at pensjonsalderen i Norge bør økes.
I en artikkel hos forskning.no i mai i år foreslo Ole Christian Lien, seksjonssjef i NAV, at den nedre aldersgrensen for alderspensjon bør økes fra 62 til 63 år. Han viste til en rapport fra selskapet Ny Analyse som konkluderte med at det slik vil bli utført nesten 70 000 flere årsverk.
Den samfunnsøkonomiske gevinsten av at nordmenn jobber ett år lenger kan være så høy som 40 milliarder kroner. Skatteinntektene kan øke et sted mellom 7 og 9 milliarder kroner hvert år.
Annonse
Seniorforsker i Statistisk sentralbyrå (SSB), Nils Martin Stølen, mener på sin side at myndighetene må tenke seg nøye om før de gjør noe med aldersgrensene for pensjon, både den øvre og den nedre.
– Flere 62-åringer kommer til å få gamle og syke foreldre. Hvis foreldrene er på grensen til å bli sendt på institusjon, koster det samfunnet veldig mye. Vi kan være tjent med at noen av barna slutter å jobbe og tar seg av sine syke foreldre, for å holde dem unna institusjon lengst mulig. Dette er noe som vi bør ta i betraktning, sa Stølen i en kommentar til et foredrag Lien holdt i mai i år under Fafos pensjonskonferanse.
Referanse:
Axel West Pedersen: «Levealdersjustering av aldersgrensene i pensjonssystemet – hvorfor og hvordan?», Research Report fra Institutt for samfunnsforskning (ISF), 10. oktober 2019. Notatet.