– Det har vært et møysommelig arbeid, bekrefter forskningsleder Elin Halvorsen hos SSB. Hun står bak jobben sammen med kollegene Per Ove Smogeli og Dennis Fredriksen.

– Kanskje virker det litt rart for folk at dette er en del av formuen deres, for disse pengene er jo ikke tilgjengelige på samme måte som andre penger, legger hun til.

Men pengene har altså hver enkelt av oss rett til å få.

Tallene i den nye SSB-rapporten «Pensjonsformue i Norge 2017» bekrefter hvor stor og viktig folketrygden er for alle nordmenns alderspensjon.

De nye tallene viser også hvor store ulikheter det er i tjenestepensjonene vi får gjennom jobben vår.

Dette er folks formue

– Disse opparbeidede pensjonsrettighetene er i realiteten en del av folks formue, bekrefter også pensjonsforsker Nils Martin Stølen hos SSB.

Han oppfordrer oss til å se disse millionene i sammenheng med annen formue vi måtte ha å leve av som pensjonister.

Beløpet omfatter både det du har spart opp rett til gjennom folketrygden (alderspensjon hos NAV), tjenestepensjoner (jobbpensjon) og privat pensjonssparing.

Vil du sjekke hva du kan få utbetalt i årlig pensjon fra folketrygden og eventuell offentlig tjenestepensjon, så finner du svaret her hos NAV.

Pensjonsforskerne minner om at opparbeidede pensjonsrettigheter øker med alderen for de som er yrkesaktive og avtar med alderen når du blir pensjonist.

Merk deg også at beløpet tre millioner kroner er i dagens kroneverdi.

Før du pensjonerer deg blir rettighetene dine i folketrygden oppregulert årlig med gjennomsnittlig lønnsvekst. Etter at du er blitt pensjonist reguleres det du har igjen i folketrygden med gjennomsnittlig lønnsvekst, fratrukket 0,75 prosent.

Folketrygden er klart størst

Pensjonsforskerne hos SSB må selvfølgelig ta forbehold om at det kan være noe de ikke vet om framtida. De vet for eksempel ikke helt sikkert hva som blir avkastningen av ulike pensjonsinvesteringer, hvor gamle folk er når de velger å pensjonere seg eller hvor lenge vi kommer til å leve i framtida.

Beløpet SSB-forskerne har regnet seg fram til er for året 2017. Da hadde hver av oss i gjennomsnitt 2,9 millioner kroner i oppspart pensjon. Nå i 2019 har beløpet sannsynligvis økt til nærmere 3 millioner kroner.

Folketrygden, altså alderspensjonen din hos NAV, utgjør klart mest av disse millionene.

Om lag hver fjerde voksne person i Norge kan inntil videre kun forvente å få pensjonspenger fra folketrygden. Noen fordi de er minstepensjonister, men mange også fordi de så langt i livet mest har vært studenter og ennå ikke har rukket å tjene opp ekstra tjenestepensjon å snakke om.

Viser forskjellene i tjenestepensjoner

To interessante sider ved pensjon i Norge kommer altså tydelig fram av de nye SSB-tallene:

• Folketrygden funger omfordelende . Den tar fra de rike og gir til de mindre rike. Dette er noe forskning.no har skrevet om tidligere: Norge har det mest utjevnende pensjonssystemet i Europa
• Det er stor ulikhet i pensjonene folk får gjennom jobben, altså tjenestepensjonene våre. Mest får ansatte i stat og kommune, oljearbeiderne og folk i finansbransjen.

– Tjenestepensjonene er langt mer ulikt fordelt enn folketrygdpensjonen. Den store ulikheten mellom offentlig ansatte og privatansatte er noe som vil vedvare i overskuelig framtid, sier Nils Martin Stølen.

– Velig mange privatansatte har jo fortsatt ikke mer enn den obligatoriske tjenestepensjonen på bare 2 prosent. Det gir langt mindre i tjenestepensjon enn de ordningene offentlig ansatte og andre i privat sektor har fått, sier Stølen.

Stølen ser også et tydelig mønster for ansatte i privat sektor. De med høyest inntekt har også de beste tjenestepensjonsordningene. Og omvendt.

Offentlige tjenestepensjoner er gode

Både privatansatte og offentlig ansatte tjener i tillegg til penger hos folketrygden, altså opp pensjon i form av det som kalles tjenestepensjoner eller jobbpensjoner.

Har du vært offentlig ansatt i stat eller kommune, så er denne pensjonen gjerne en god del «fetere» enn om du har vært privatansatt. Med mindre du har jobbet i oljenæringen eller i finansbransjen.

I 2017 var gjennomsnittlig pensjonsformue til personer med offentlig tjenestepensjon i tillegg til folketrygden på 4,2 millioner kroner. Kvinner hadde i snitt tjent opp rett til 4 millioner kroner og menn i snitt 4,6 millioner kroner.

Forskjellen skyldes at flere menn har høyere stillinger og bedre lønn i det offentlige, samtidig som offentlig ansatte kvinner jobber mer deltid.

Lavere pensjon for privatansatte

Privatansatte hadde til sammenligning i 2017 en gjennomsnittlig pensjonsformue på 2,9 millioner kroner.

Her har kvinner i snitt tjent opp rett til 2,9 millioner kroner og menn vel 3 millioner kroner.

Pensjonsformuen til privatansatte er med andre ord mindre enn pensjonsformuen til dem som er ansatt i stat eller kommune. Forskjellen mellom kvinner og menn er også klart mindre blant privatansatte.

Varierer fra 120 000 kroner til 1,6 millioner kroner

SSB-statistikerne kan nå for første gang også tydelig vise oss sammenhengen mellom blant annet utdanning og oppspart rett til tjenestepensjon.

Desidert lavest opptjent pensjonsformue fra tjenestepensjon har ansatte i hotell- og restaurantbransjen, med kun 120 000 kroner i gjennomsnitt. Butikkansatte har en opptjent tjenestepensjon på i gjennomsnitt 294 000 kroner.

Ansatte i oljeindustrien har til sammenligning i gjennomsnitt tjent opp rett til 1,6 millioner tjenstepensjonskroner. Ansatte i offentlig administrasjon har i gjennomsnitt krav på 1,3 millioner kroner i tjenestepensjon. Om lag det samme har ansatte i finansnæringen krav på.

Alt sammen altså i dagens kroneverdi.

Folketrygden skaper utjevning

Størrelsen på private tjenestepensjoner varierer med andre ord fortsatt svært mye.

I kontrast til dette er pensjonsrettighetene våre hos folketrygden mye jevnere fordelt på alle i befolkningen. Og det er altså disse pengene som betyr mest.

Slik bidrar folketrygden til en svært omfattende omfordeling av penger, fra dem som har hatt mye penger til dem som har hatt mindre penger.

Visste du at forskning.no nå har samlet en rekke artikler om pensjonsforskning på en egen nettside? Den finner du her og under nettadressen forskning.no/pensjon.

Kilde:

Per Ove Smogeli og Elin Halvorsen: «Pensjonsformue i Norge 2017», SSB-rapport 2019/28. Rapporten.

Les også:

Pensjonister har billioner av kroner til gode

Les også:

Det går an å bytte jobb etter at du har fylt 50 år