Når vi nærmer oss 59 år blir vi regnet som «eldre» på norske arbeidsplasser, viser forskning.(Foto: Shutterstock./NTB).
Blir vi satt mindre pris på når håret begynner å bli grått?
Nå blir vi oppfordret til å jobbe mye lenger før vi tar ut pensjon. Men er det rom for eldre i arbeidslivet? Ikke alle opplever det slik, viser et stort forskningsprosjekt som nå er avsluttet.
Vi bruker mye tid på arbeidsplassen og gir mye av oss selv der.
Da forventer vi å få noe tilbake.
– Vi ønsker å bli satt pris på og anerkjent. Kanskje særlig hvis vi har vært på arbeidsplassen i veldig mange år, som seniorer ofte har, sier Anne Skevik Grødem.
Men blir vi like mye verdsatt når håret begynner å gråne?
Og hva betyr egentlig sjefens innstilling til eldre arbeidstakere for når vi pensjonerer oss?
Vi må jobbe lenger
Grødem har vært prosjektleder for et femårig prosjekt som har sett nærmere på hvordan norske seniorer opplever arbeidsmiljøet sitt.
Denne uka presenterte hun og andre forskere i prosjektet noen av hovedresultatene.
Utgangspunktet for prosjektet var pensjonsreformen fra 2011 som ga mange insentiver for å oppmuntre seniorene til å stå lenger i jobb.
Anne Skevik Grødem har ledet et stort forskningsprosjekt som har skaffet mye ny kunnskap om hvordan eldre har det på jobben.(Foto: Siw Ellen Jakobsen)
Vi må ha flere eldre som jobber lenger. Dette er helt nødvendig for at vi skal klare å finansiere velferdsstaten i årene fremover.
Det er derfor viktig å få kunnskap om hvordan seniorer har det på jobben fordi dette kan påvirke pensjonsplanene deres.
Den psykologiske kontrakten
I prosjektet har organisasjonspsykolog Hege Hesselberg forsket på den «psykologiske kontrakten» mellom arbeidsgiver og arbeidstaker.
Dette er de uskrevne forventningene som arbeidstakere har til sin organisasjon.
Hun finner at det i mange tilfeller skjer brudd på denne kontrakten når vi blir eldre.
Mange seniorer føler seg lite verdsatt på arbeidsplassen, viser en av studiene.
Forskerne har intervjuet ansatte over 50 år i tre private bedrifter i ulike bransjer. I hver bedrift ble også HR-ledere og ledere med personalansvar intervjuet.
De første som skyves ut
Annonse
De fant at eldre, kompetente og engasjerte kolleger er de første som skyves ut når det er snakk om omorganisering og nedbemanning.
To av bedriftene som inngikk i prosjektet, hadde vært gjennom mange runder med nedbemanninger.
– De vi snakket med hadde en veldig klar formening om at det er de eldste som blir hele tiden pekt på når noen må gå, forteller Grødem.
– Dette opplever de som bittert og et tydelig signal om at eldre arbeidstakere ikke er så veldig verdsatte.
I bedriftene Hege Hesselberg har gjort intervjuer opplever seniorene en forventning om at de skal gå av med pensjon når de blir 62 år.(Foto: ISF)
Pensjonspress på jobben
Hege Hesselberg, som har vært stipendiat på prosjektet, har vært ute og intervjuet seniorene i de private bedriftene.
Hun har brukt disse intervjuene til å skrive fire forskningsartikler som skal inngå i doktorgraden hennes.
Selv om pensjonsreformen har fått flere til å jobbe lenger og færre går av ved 62 år, opplever arbeidstakerne hun intervjuet et pensjonspress.
I bedriftene som hadde gjennomført flere nedbemanninger opplevde seniorene en forventning om at de skulle gå av når de var 62 år, fortale hun under seminaret.
Må ha en sterkere bevissthet
Pensjonspress kan oppleves på forskjellige måter, mener Hesselberg.
I tillegg til at seniorer blir tilbudt gavepensjoner og sluttpakker under nedbemanningsprosesser, finnes det flere mer subtile signaler.
Annonse
Eldre kan føle seg mer ignorert og nedprioritert, noe som kan oppleves som spesielt smertefullt når man har viet store deler av yrkeslivet til organisasjonen, mener hun.
Hesselberg finner at ledere som gir seniorene en følelse av at de fortsatt er verdsatt på arbeidsplassen, spiller en avgjørende rolle for hvor lenge de ønsker å stå i jobb.
Hun mener derfor at ledere må ha en sterkere bevissthet om hvilke signaler som sendes ovenfra.
Arbeidsmiljø betyr noe for når vi slutter
Arbeidsmiljø og ledelse betyr mye for når folk bestemmer seg å gå av med pensjon, konstaterer Anne Skevik Grødem.
– Pensjonering er ikke en privat beslutning. Det handler mye om hva som skjer på jobben, hvilket forhold du har til leder og hvordan arbeidsmiljøet er.
Negative endringer i jobbsituasjonen gjør at flere tenker at de ikke vil fortsette i jobben, viser forskning fra prosjektet.
Motsatt viser det seg at det å ha et godt psykososialt miljø på jobben gjør at flere ønsker å fortsette.
Det har blitt vanligere over tid å oppleve det arbeidsmiljøet som godt blant ansatte over 50 år.
– Selv om det har skjedd flere positive endringer i arbeidslivet er det fortsatt rom for forbedringer, slår hun fast.
Holdningene har blitt bedre
I prosjektet har også forskerne sett på hvordan ledernes holdninger til eldre arbeidstakere har utviklet seg over tid.
Annonse
Til dette har de brukt dataene fra Norsk seniorpolitiske barometer, som jevnlig tar temperaturen på holdninger til alder i arbeidslivet.
– Vi ser at norske ledere stort sett er positive til eldre arbeidstakere. Og der har utviklingen gått i riktig retning fra da barometeret startet opp i 2003, forteller Grødem.
Grensen for «eldre» har økt
Ledere regner nå ansatte som «eldre» ved en høyere alder enn før. I 2023 var denne alderen 58,8 år.
Noen ledere nøler fortsatt med å kalle inn arbeidstakere til intervju hvis de er over en viss alder.
– Vi ser at motviljen øker hvis lederen ikke tror at eldre arbeidstakere kan brukes til like mye som yngre.
Det samme gjelder hvis de mener at ansatte over 60 år ikke har like gode arbeidsprestasjoner som yngre, forteller hun.
Noen ledere gir også uttrykk for at de følelsesmessig ikke liker at det er for mange eldre på arbeidsplassen deres. Dette øker også sjansen for at de ikke kaller inn eldre arbeidstakere på intervju, forteller Grødem.
Eldre er sårbare
– Dette prosjektet har lært oss forskere at det er en sårbarhet knyttet til det å være en eldre arbeidstaker, sier Anne Skevik Grødem.
Hun mener at bedrifter som gjentatte ganger har skjøvet eldre medarbeidere ut i omstillingsprosesser, gjerne med bruk av sluttpakker og gavepensjoner, må anerkjenne at det tar tid å gjenopprette tilliten blant seniorene.
– Der er tydelig at arbeidsplassene fortsatt har en jobb å gjøre, sier hun.
