Denne artikkelen er produsert og finansiert av Nord universitet - les mer.

– Mellommenneskelige relasjoner blir løftet frem som noe av det viktigste også for sørsamiske eldre, sier forsker Tove Mentsen Ness. (Illustrasjon: Lighthunter / Shutterstock / NTB scanpix)
– Mellommenneskelige relasjoner blir løftet frem som noe av det viktigste også for sørsamiske eldre, sier forsker Tove Mentsen Ness. (Illustrasjon: Lighthunter / Shutterstock / NTB scanpix)

Sørsamers forventninger til å motta hjemmesykepleie

Forskning viser at urfolk generelt har lavere tillit til helse- og omsorgstjenestene. Hvordan slår det ut på forventningene sørsamiske eldre har til å motta hjemmesykepleie?

Publisert

Helt fra 1700-tallet og frem til moderne tid har samer blitt undertrykket og ydmyket av den norske stat gjennom en hard fornorskingspolitikk. Samene ble nektet å praktisere sitt språk og fikk heller ikke dyrke sin kultur. Straffen om de ikke fulgte dette, var knallhard og ofte nådeløs.

Behandlingen av samene ble beklaget av kong Harald for over tjue år siden og fulgt opp ytterligere av statsminister Erna Solberg for to år siden. Likevel har fornorskingsprosessen preget livet til samene helt frem til i dag, i form av skam og fornektelse av egen identitet.

Med dette som bakteppe har førsteamanuensis Tove Mentsen Ness med flere forsket på hvilke forventninger sørsamiske eldre har til å motta hjemmesykepleie.

Gjennom å ha en historie hvor en er blitt vant til å bli sett ned på, så viser forskning at urfolk generelt har lavere tillit til helse- og omsorgstjenestene. Studier viser at dette også er tilfelle for den samiske befolkningen.

Har samme forventninger som andre eldre

– Nettopp derfor er det veldig interessant å finne ut av hva det er de har av forventninger til kommunale hjemmebaserte tjenester, og i denne sammenhengen hvilke forventninger sørsamer har til hjemmesykepleie. Hva er det de ønsker og har behov for? Dette har ingen forsket på før, sier Mentsen Ness.

Til sammen regner vi med at det finnes om lag to tusen sørsamer i Norge og Sverige, og at 500–700 av disse snakker sørsamisk. Studien er gjennomført blant eldre sørsamer i Sverige, i alderen 65 til 90 år.

Hovedfunnet i studien slår fast at sørsamiske eldre i all hovedsak har de samme forventninger til å motta hjemmesykepleie som eldre generelt i Norge og Sverige.

– Det viktigste er at de ønsker individuelle tilpasninger når de får pleie, at de blir sett ut fra hva slags behov de har og at tjenesteyterne i hjemmesykepleien er fleksible, sier Ness.

Forsker Tove Mentsen Ness ved Nord universitet har spurt eldre sørsamer i Sverige om deres forventninger til hjemmesykepleien. (Foto: Bjørnar Leknes)
Forsker Tove Mentsen Ness ved Nord universitet har spurt eldre sørsamer i Sverige om deres forventninger til hjemmesykepleien. (Foto: Bjørnar Leknes)

Ønsker færre pleiere

Studien viser at sørsamiske eldre ønsker de samme tjenesteyterne over tid, og at de ikke skal bli for mange i antall. Dette handler om at de skal få muligheten til å bli kjent med hverandre. De skal slippe å gjenta seg selv hele tiden. De ønsker å bli sett.

– Jeg mener fem eller seks tjenesteytere er nok. Jeg vet om noen som har mellom 10 og 20 hjemmesykepleiere som kommer og går, sier en av de som har blitt intervjuet.

En annen forteller at han har et familiemedlem som ikke fikk et nært forhold til noen av sine tjenesteytere på grunn av at hun hadde for mange.

– Og hvis du da blir syk, blir du enda dårligere om du ikke har en god relasjon med noen av tjenesteyterne, sier han.

I tillegg ønsker de individuelle tilpasninger med utgangspunkt i hva de faktisk har behov for. De ønsker videre tjenesteytere som er kompetente, både i forhold til det kliniske bildet og til det relasjonelle.

Mellommenneskelige relasjoner viktigst

– Studien viser at eldre sørsamers ønsker og forventninger til å motta hjemmesykepleie ikke skiller seg ut fra andre eldre i Sverige. Mellommenneskelige relasjoner blir løftet frem som noe av det viktigste og oppnås best når antall tjenesteytere per tjenestemottaker er lavt, sier Mentsen Ness.

Nå håper hun at studien kan bidra til ytterligere vekt på betydningen av å se og lytte til den enkelte tjenestemottakers behov og ønsker, og at disse blir tatt på alvor.

– Slik at det ikke blir sånn at det er tjenesteyter som har definisjonsmakta, men den som mottar hjelpa. Og at en kan se hele mennesket, sier Mentsen Ness.

Referanse:

Tove Mentsen Ness mfl.: "The same care providers over time who makes individual adjustments and has competence" Older South Sami People in Sweden’s expectations of home nursing care. Scandinavian Journal of Caring Sciences, 2019. (Sammendrag) DOI:10.1111/scs.12719