Sykepleiere, hjelpepleiere, helsefagarbeidere, ergoterapeuter og ufaglærte har siden 2007 hatt muligheten til å delta i et toårig opplæringsprogram om hva som er god demensomsorg.

– Det er en lite kjent suksess, sier forsker Anne Marie Rokstad om opplæringen, som foregår i kommunene.

• Les også: Sjokolade kan redusere demensrisiko

Bredt opplæringsprogram

Fra 2007 til i dag er nærmere 25 000 ansatte i over 400 av landets kommuner registrert i det som kalles ABC-opplæringen.

Det er et opplæringsprogram som omfatter fagstoff, tverrfaglige diskusjonsgrupper og gjennomføring av fagseminarer hvert halvår.

– Opplegget er i all hovedsak selvdrevet, og de ansatte lærer sammen og på tvers av institusjonene de jobber i, sier Rokstad.

Opplæringen innenfor demensområdet legger vekt på såkalt personsentrert omsorg, som er anbefalt for å øke kvaliteten i demensomsorgen på pasientens egne premisser.

– Denne typen omsorg handler om at helsepersonellet verdsetter personene med demens og deres pårørende. Det betyr at personene får individuell behandling, at helsepersonellet ser verden fra personen med demens sitt ståsted, og at de utvikler et positivt og støttende sosialt miljø for pasientene. 

• Les også: Trygt å trene hardt med demens

Trives med faglig utvikling

Dersom helsearbeidere mangler kompetanse, kan personer med demens ikke få det tilbudet de har krav på, eller den hjelpen de har behov for, ifølge forskeren.

– Hver enkelt personlighet og sykdomsbilde er unikt. Mer kompetanse kan utgjøre tungen på vektskålen slik at personen med demens kan få høyere livskvalitet, bedre helse og oppleve mer velvære.

Helsepersonell opplever ofte mye stress i jobben. De må jobbe raskt og arbeidet er krevende. De er ofte i krysspress mellom hensynet til pasientene og mangel på ressurser.

Helsearbeidere sier selv at de er mest positive til jobben i demensomsorgen når de føler seg verdsatt av institusjonen og kolleger, ikke bare gjennom lønn, men også ved at de får faglig påfyll og opplever utvikling.

Det var derfor viktig i undersøkelsen å se om opplæringen gjorde utslag på hvordan helsepersonellet oppfattet jobben sin. Hva er det som påvirker hvor tilfredse de er i jobben?

– Tidligere studier har vist at dersom man blir bedre på personsentrert omsorg, så øker også tilfredsheten med jobben, sier Rokstad.

• Les også: Mulig sammenheng mellom hjertesykdom og demens

Beholder ansatte

Men hovedgrunnene til at folk slutter i demensomsorgen er utbrenthet og mangel på trivsel i jobben. Og dette er faktorer som har vist seg vanskelig å gjøre noe med.

Siden ABC-opplæring kan bidra til at de ansatte trives bedre i jobben, kan den også bidra til å holde folk lenger i demensomsorgen. 

– De som gjennomfører ABC-opplæringen sier at de opplever at arbeidspresset går ned i jobben de gjør. Det er interessant og kan bety at de opplever at de er tryggere på hvilke arbeidsoppgaver de skal prioritere, når kompetansen blir bedre, sier Rokstad.

– Opplevelsen av mestring øker, og det samme gjør følelsen av variasjon i jobben.

• Les også: Når sykepleieren bruker mer tid til hver pasient

– Bør være obligatorisk

Men undersøkelsen viser også at en personsentrert tilnærming kan være krevende.

– Helsepersonellet opplevde redusert støtte fra institusjonene hva gjaldt muligheten for å jobbe personsentrert i perioden de gjennomgikk ABC-opplæringen, sier Rokstad.

De ansatte ble trolig mer oppmerksom på hva de følte manglet i demensomsorgen og etterlyste tilrettelegging fra institusjonens side for å utføre arbeidet i tråd med den kunnskapen de tilegnet seg.

Rokstad mener at personsentrert omsorg står sentralt i demensomsorgen. Derfor er muligheten for læring og meningsutveksling på sykehjem, i hjemmetjenesten og i dagaktivitetstilbud, helt nødvendig.

– ABC-modellen legger til rette for refleksjon og diskusjon slik at en kultur for personsentrert omsorg for personer med demens kan utvikle seg. Den bør derfor være obligatorisk for alle som jobber i demensomsorgen.

– Men en forutsetning for å kunne lykkes er imidlertid at ledelsen skaper de nødvendige rammebetingelsene for å utvikle kvaliteten i omsorgen. Det må skje parallelt med opplæringen ved å sørge for at ny kunnskap kan anvendes i praksis, avslutter Rokstad.

Referanse:

Anne Marie Mork Rokstad m. fl: The impact of the Dementia ABC educational programme on competence in person-centred dementia care and job satisfaction of care staff. International Journal of Older People Nursing. Oktober 2016. Doi: 10.1111/opn.12139 Sammendrag.