Saken er produsert og finansiert av Universitetet i Agder - Les mer
Slow nursing dreier seg ikke om langsom sykepleie, men er en arbeidsmåte der det brukes tid på pasienten.

Når sykepleieren bruker mer tid til hver pasient

Slow Nursing er en ny metode for å hjelpe pasienter med demens å finne livsglede og sammenheng i hverdagen.

25.11 2016 04:00

Eldre med demens forstår ikke lenger hverdagen fullt ut. De opplever ikke sammenhenger i ting rundt seg og klarer ikke å opptre hensiktsmessig sammen med andre.

Det stiller særlige krav til sykepleierne, som må bidra til å skape sammenheng og mening i pasientenes hverdag.

– Demens er kronisk og kan ikke kureres. Da gjelder det å finne strategier som fremmer livsglede og helse, sier Daniela Lillekroken. 

Hun er sykepleier og høgskolelektor ved Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid på Høgskolen i Oslo og Akershus.

Metoden slow nursing bygger på forskerens observasjoner ved to sykehjem for personer med demens.

Den handler om reflektert og respektfull tilstedeværelse og kan brukes på pasienter i eldre- og demensomsorgen.

– I tillegg kan metoden brukes på psykiatriske pasienter, barn og unge, og til å gi bedre omsorg ved livets slutt, sier Lillekroken.

Begrepet slow nursing er inspirert av fenomener som slow cities, slow foood og slow parenting.

Forskeren understreker at det ikke dreier seg om langsom sykepleie, men om en arbeidsmåte der sykepleieren bruker tid på pasienten.

– Jeg måtte knytte sykepleiernes praksis til gode beskrivelser og begreper. Slow nursing beskriver godt omsorgsarbeidet jeg observerte på sykehjemmene, sier hun. 


Daniela Lillekroken mener slow nursing bør innføres som arbeidsprinsipp i helse- og omsorgssektoren. (Foto: Atle Christiansen/ Universitetet i Agder)

Kunnskap om pasienten

Lillekroken har fulgt doktorgradsprogrammet ved Universitetet i Agder og har nettopp forsvart avhandlingen sin.

Hun forsket på sykepleiernes egne erfaringer med demenspasienter. Hun observerte arbeidet på to skjermede enheter for personer med demens og hun intervjuet 16 sykepleiere.

Observasjonene viste at pleierne allerede praktiserte en form for slow nursing. De brukte tid på hver enkelt pasient og samhandlet godt med de med demens.

For personer med demens er det særlig viktig at sykepleieren tar seg tid, opptrer rolig, forsiktig og tålmodig. Hver enkelt pasient skal sees på som en unik person med individuelle behov.

Sykepleierne bruker kunnskap om de enkelte pasientenes ressurser til å tilrettelegge hverdagen så de begriper, håndterer og finner mening i det daglige livet på sykehjemmet.

– Metoden legger vekt på det som fremmer helsen, blant annet ved å ta utgangspunkt i de ressurser pasienten har, sier Lillekroken.

Et paradoks

Slow nursing passer som hånd i hanske til politiske skriv og beslutninger.

Det tales gjerne varmt om pasienten som individ og at det er viktig å bruke tid på den enkelte. Men ifølge forskeren er ikke dette rådende praksis i norske sykehjem.

Sykepleierne hun snakket med, ville ha mer stabile arbeidsforhold.

– På mange sykehjem blir personell altfor ofte byttet om på. Godt omsorgsarbeid krever arbeid med den enkelte pasient over tid, og fagkunnskap om demens, kommunikasjon og samhandling med personer som er rammet av demens, sier Lillekroken.

Hun håper doktorgradsarbeidet hennes vil føre til at omsorgsarbeid etter slow nursing-prinsipper følges på flere norske sykehjem.

– Slow nursing vil kunne heve kvaliteten på helse- og omsorgsarbeidet vårt, sier Lillekroken.  

Framover vil hun forske videre på slow nursing. Hun vil finne ut hva som skjer med sykehjemsbeboerne når sykepleierne arbeider bevisst etter slow nursing-prinsipper.    

Referanse:

Daniela Lillekroken: Slow Nursing – a Salutogenic Approach in Dementia Care. Doktorgradsavhandling ved Universitetet i Agder. November 2016. Sammendrag.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.