Saken er produsert og finansiert av Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse - Les mer
For første gang er personer som har demens på sykehjem, inkludert i en studie av effekten av høyintensitetstrening i Norge.

Trygt å trene hardt med demens

Det kan også redusere risikoen for fall, tror forsker.

12.8 2016 04:00

Det er ingenting i veien for at personer som har demens kan gjennomføre intensiv styrke- og balansetrening med på norske sykehjem. God effekt har det også.

– De får bedre balanse og muskelstyrke gjennom treningen, sier Elisabeth Wiken Telenius ved Aldring og helse.

– Det er derfor rimelig å anta at risikoen for fall blir redusert. I tillegg ser vi at treningen kan påvirke atferdssymptomer som er vanlig blant dem med demens, sier hun.

Adferdssymptomer hos personer med demens kan være apati, uro og utagerende atferd.

Eldre og mer skrøpelige

Det er første gangen personer på sykehjem som har demens er inkludert i en studie av effekten av høyintensitetstrening i Norge.

Det bor over 40 000 eldre på sykehjem i Norge. Det er et uttalt mål at helsetjenestene i dag skal legge til rette for at eldre skal bo hjemme så lenge som mulig. De som bor på sykehjem, er i dag dermed både eldre og skrøpeligere enn tidligere.

80 prosent av dem som bor på sykehjem, har en form for demens. Det betyr ikke bare problemer med hukommelsen og andre kognitive funksjoner.

Demenssykdom gir seg også ofte utslag i fysiske symptomer som nedsatt balanse og gangfunksjon, noe som fører til økt fallrisiko, samt adferdssymptomene som nevnt ovenfor.

Har det bedre

– Vår studie med 170 deltakere fra 18 sykehjem i og rundt Oslo viser at beboere med demens på sykehjem som har god balanse og er sterke i beina skårer bedre på livskvalitet. De har det rett og slett bedre, fortsetter Telenius.

Undersøkelsen viser at selv de eldste sykehjemsbeboerne med demens kan trene med høy intensitet.

– Ja, også veldig gamle personer med demens kan få til effektiv styrke- og balansetrening, for dermed å kunne opprettholde og bedre sine fysiske funksjoner, sier Telenius.

– De klarer å ta imot instruksjoner og er faktisk motiverte til å delta i regelmessige trening over tid. Og ikke minst, så viser det seg at treningen er trygg for denne gruppen.

Bedre balanse og mindre apati


Elisabeth Wiken Telenius. (Foto: Petter Hveem, Aldring og helse)

Etter 12 uker med trening to ganger i uken hadde treningsgruppen forbedret balansen betraktelig mer enn kontrollgruppen.

– De som hadde deltatt, hadde også blitt sterkere i beina og var mindre apatiske, sier Telenius.

– Siden trening er ferskvare skåret begge gruppene dårligere tre måneder etter, men treningsgruppen hadde fremdeles bedre balanse og fremstod som mindre urolig.

Bra for kropp og sjel

Telenius sier videre at det i dagens samfunn er mye fokus på trening og fysisk aktivitet blant unge og middelaldrende, men at den gruppen som kanskje trenger det mest, blir oversett.

– Eldre med demens på sykehjem landet over, som i tillegg til demensdiagnosen ofte har andre kroniske sykdommer og en veldig inaktiv livsstil, blir ofte oversett. De har ingen anledning til å «shoppe rundt» etter et treningstilbud slik de fleste av oss kan.

Det må legges til rette for mer systematisk daglig fysisk aktivitet og trening på rundt omkring på sykehjemmene.

– Eldre er totalt avhengig av aktivitetstilbudet på sykehjemmet – og dette ansvaret må sykehjemmene og kommunene ta. Det er bra for både kropp og sjel, sier Telenius.

Referanse:

Elisabeth Wiken Telenius: Effects of a High Intensity Functional Excercise Program in Nursing Home Residents with Dementia. Doktoravhandling, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo, 2016.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse