Er de store følelsene forbeholdt de unge? (Foto: Viacheslav Nikolaenko, Shutterstock, NTB scanpix)
Er de store følelsene forbeholdt de unge? (Foto: Viacheslav Nikolaenko, Shutterstock, NTB scanpix)

Spør en forsker:
Blir vi mindre følsomme med alderen?

En leser vil vite hvorfor han ikke lenger blir like imponert som han gjorde da han var ung.

Publisert

Tidligere var det umulig for Ulrik å stå stille på en jazzkonsert. En saksofonsolo kunne rett og slett sette fyr på føttene hans.

Men nå er det annerledes. Nå holder han kanskje takten med høyre stortå.

Derfor har han skrevet inn til videnskab.dk: «Jeg har de siste årene ofte undret meg over hvorfor jeg ikke lenger opplever den samme gleden eller oppstemtheten når jeg er på jazzkonsert, eller når jeg opplever noe morsomt i sosiale sammenhenger? Motsatt opplever jeg heller ikke lenger den samme graden av tristhet og fornemmelsen av å være ulykkelig når ferien er slutt eller jeg ser en trist film på kino? Har jeg med alderen blitt følelsesmessig immun?», spør den nå 50 år gamle Ulrik.

50 år er jo ingen alder, men stemmer det at vi faktisk opplever færre sterke følelser når vi blir eldre?

Vi har spurt Lars Larsen, som er professor ved Psykologisk Institut ved Aarhus Universitet, og Mai Bjørnskov Mikkelsen, som er doktorgradsstudent samme sted.

Færre store følelser, men trives bedre

Larsen, som forsker på personlighetspsykologi, forteller:

– I den vitenskapelige litteraturen framgår det at vi opplever en lavere følelsesmessig intensitet med alderen. Den mentale stabiliteten stiger og det blir mindre følelsesmessige svingninger, sier han.

Larsen ser ikke på dette som et problem.

Unge mennesker er mer nevrotiske

I nyere personlighetspsykologi arbeider man med fem overordnede personlighetstrekk:

  1. Nevrotisisme (bekymret/nervøs eller rolig/selvsikker)
  2. Åpenhet (oppfinnsom/nysgjerrig eller konvensjonell/forsiktig)
  3. Samvittighetsfullhet (lojal/organisert eller upålitelig/spontan)
  4. Ekstraversjon (utadvendthet og energisk eller innadvendthet og reservert)
  5. Vennlighet (vennlig og medfølende eller utfordrende og avskåret)

I personlighetstester scorer unge mennesker litt høyere på nevrotisisme, som sier noe om hvor kraftig vi reagerer på ulike situasjoner. Med alderen faller nevrotisismen, ifølge Lars Larsen.

Dessuten faller ekstraversjon og åpenhet, noe som ifølge Larsen kan redusere mulighetene for nye opplevelser.


Kilde: Lars Larsen

– I alderdommen opplever vi relativ høy trivsel. Gjennom livet er det en U-formet kurve med høy trivsel i barndommen, som faller midt i livet og stiger igjen i alderdommen, sier Larsen.

Studier viser dessuten at vi med alderen opplever flere positive – og færre negative – følelsesmessige opplevelser.

Kroppene våre reagerer ikke så voldsomt

Mai Bjørnskov Mikkelsen forsker på eldres følelsesliv, og hun deler følelsesmessige reaksjoner i to kategorier:

  • Den subjektive reaksjonen – den måten vi beskriver opplevelsen selv.
  • Den fysiologiske reaksjonen – den måten kroppen reagerer på.

Hun forteller at kroppen reagerer mindre på følelser etter hvert.

– Svetteresponsen og den kardiovaskulære aktiviteten faller med alderen. Det kan kanskje innebære at den samlede følelsesmessige opplevelsen kan føles mindre intens, sier hun.

Men det er ikke nødvendigvis en en-til-en-sammenheng mellom de fysiologiske målene og det personen rapporterer om opplevelsen.

– Vi har hatt både unge og eldre i laboratoriet og vist dem bilder som vekker store følelser, for eksempel av trafikkulykker, mens vi har målt hjerterytme og svetterespons. Men en fysiologisk reaksjon avgjør ikke hva personen opplever, for det fysiologiske systemet er ikke utelukkende i bruk til følelser, og det viste studien også, sier hun.

Trivsel fordelt på aldersgrupper i en amerikansk studie fra 2010 med om lag 355 000 deltakere. (Illustrasjon: Stone et al.)
Trivsel fordelt på aldersgrupper i en amerikansk studie fra 2010 med om lag 355 000 deltakere. (Illustrasjon: Stone et al.)

Vi opplever færre nye ting

En annen faktor er at vi opplever færre nye begivenheter. Det er nemlig nye begivenheter som setter gang i flest følelser, forteller forskerne.

– Kanskje leseren har vært på så mange jazzkonserter at det kreves noe ekstra å overraske ham. Det vil naturligvis gi en mindre følelsesmessig reaksjon enn en helt ny situasjon, sier Lars Larsen.

Når vi blir eldre, opplever vi ikke like mange nye situasjoner, forteller Mai Bjørnskov Mikkelsen:

– Eldre bruker mer tid hjemme og møter oftere de samme menneskene. Unge mennesker opplever nye skoler og nye jobber, de flytter og møter nye venner og får seg nye kjærester. De har et mer foranderlig liv, med flere situasjoner som vekker sterke følelser, sier hun.

Vi blir flinkere til å håndtere følelser

Lars Larsen forklarer dessuten at vi med alderen lærer hvordan vi håndterer følelsene.

– Vi blir flinkere til å håndtere stress. Det er en del av modningen, og det kan være en fordel når man skal forfølge mer langsiktige mål, sier Larsen.

Mai Bjørnskov Mikkelsen påpeker imidlertid at det er vanskelig å påvise hvor mye som skyldes erfaring og hvor mye som er avhengig av det hun kaller «livskonteksten».

– Det er nærmest umulig å finne ut om stabiliteten skyldes personlige endringer eller om det er fordi de eldre har et mer stabilt liv, sier hun.

Kanskje ser vi fortiden i et nostalgisk skjær

Det er også mulig at vi ser fortiden i nostalgiens rosenrøde skjær.

– Det er mulig at man husker opplevelser fra fortiden som mer positive enn de faktisk var. Men det kan også være at man faktisk opplevde det sterkere, for man skiller ut mindre av belønningsstoffet dopamin med alderen, sier Lars Larsen.

Mai Bjørnskov Mikkelsen er imidlertid mer skeptisk til om vi overvurderer følelser fra fortiden.

– Jo lengre tid som går, jo mer upresise blir minnene om følelsen.

Ofte vil vi rapportere at intensiteten av tidligere opplevelser var mindre enn den faktisk var, fordi vi mister den personlige relevansen, sier hun.

Ifølge forskerne har vi en tendens til å feilvurdere hvor stor opplevelsen i fortiden faktisk var. (Foto: Rawpixel.com / Shutterstock / NTB scanpix)
Ifølge forskerne har vi en tendens til å feilvurdere hvor stor opplevelsen i fortiden faktisk var. (Foto: Rawpixel.com / Shutterstock / NTB scanpix)

Ifølge forskerne er det altså riktig at følelsene ikke oppleves som like sterke og intense når vi blir eldre.

Men ifølge Lars Larsen kan det være bra:

– Store svingninger kan være veldig anstrengende i lengden. Det ser man også hos personer med bipolar lidelse, sier han.

Referanser:

A.A. Stone mfl: «A snapshot of the age distribution of psychological well-being in the United States», PNAS 2010. DOI: https://doi.org/10.1073/pnas.1003744107

M.B. Mikkelsen mfl: «Emotional reactivity and interoceptive sensitivity: Exploring the role of age», Psychonomic Bulletin & Review 2019. DOI: https://doi.org/10.3758/s13423-019-01603-y Sammendrag

D.V. Jeste mfl: «Old Age is Associated with More Successful Aging: Role of Resilience and Depression», American Journal of Psychiatry 2013. DOI: 10.1176/appi.ajp. 2012.12030386

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.