Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.
Anne Thea Tveit Sødal har jobbet med en klinisk studie som også har involvert mange fagavdelinger på Institutt for klinisk odontologi.(Foto: Marie Lindeman Johansen / OD - UiO)
65-åringene i dag har flere egne tenner enn før. Det kan være et problem
Forebygging er viktig for å opprettholde god munnhelse.
I et større prosjekt har forskere undersøkt munnhelsen til 65-åringer i Oslo.
Målet var å kartlegge hvordan det står til med den såkalte orale helsen hos de som står på terskelen til alderdommen. Ettersom det blir flere eldre i samfunnet, så er det viktig å vite litt om hvordan det faktisk står til.
Det for blant annet å kunne planlegge for tannhelsetjenester fremover.
Har undersøkt 460 65-åringer
Forsker Anne Thea Tveit Sødal har sett på forekomsten av såkalt periodontitt. Det er tannkjøttbetennelse. Hun har også sett på forekomst av lukt- og smaksforstyrrelser i tillegg til livskvalitet relatert til oral helse. Altså om og i hvilken grad forhold i munnhulen påvirker deltakernes livskvalitet.
I alt undersøkte hun og kollega My Tien Diep 460 65-åringer. De hentet lister fra folkeregisteret og rekrutterte derfra.
– Alle deltakerne gjennomgikk en klinisk og radiologisk undersøkelse. I tillegg svarte deltakerne på et omfattende spørreskjema, forteller Sødal.
Hun forteller at det har vært et tverrfaglig prosjekt med mange ulike fagavdelinger involvert. Blant annet fikk forskerne god hjelp av avdeling for kjeve- og ansiktsradiologi til å ta mange av røntgenbildene.
I tillegg har det vært et samarbeid med øyeleger ved Tørreøyneklinikken. Der fikk et utvalg av deltakerne blant annet undersøkt om de hadde tørre øyne.
Halvparten hadde betennelse i tannkjøttet
– Generelt så hadde deltakerne i vårt utvalg mange egne tenner. Det var få tannløse individer i denne gruppen. Samtidig hadde mange store fyllinger og andre restaureringer, som kroner og broer, forteller Sødal.
Tidligere studier har også vist at vi beholder flere egne tenner i alderdommen. Dette kan tyde på at det er et større behov for tannbehandling blant eldre enn det har vært i tidligere generasjoner. Både i form av forebyggende behandling og vedlikehold av tidligere behandling.
Forskeren forteller at de fant tannkjøttsykdommen periodontitt på rundt halvparten av deltakerne. Flertallet av disse en tilstand av sykdommen som krever behandling.
Forskerne undersøkte også risikofaktorer for alvorlig periodontitt. Da fant de at folk som var født i et ikke-vestlig land, og folk med diabetes type 2 og røykere, hadde en økt risiko.
Dette tyder på at det er grupper av individer hvor det er ekstra viktig med informasjon. Det er også viktig å være observante på sykdomstegn.
Anbefaler regelmessige besøk hos tannlegen
– Vi undersøkte også sammenhengen mellom oral helserelatert livskvalitet og periodontitt, men fant ikke veldig sterke assosiasjoner. Egentlig er det jo bra at de med periodontitt ikke opplever en redusert livskvalitet. Ulempen kan være at de ikke oppsøker hjelp, sier Sødal.
Dette kan føre til at sykdommen ikke oppdages på et tidlig stadium. Dermed kan en mer omfattende og komplisert behandling bli nødvendig.
Annonse
– Det er derfor viktig å informere befolkningen om at når man blir eldre, vil regelmessige besøk hos tannlege eller tannpleier være avgjørende for å opprettholde en god munnhelse. Samtidig er det viktig at tannhelsepersonellet er bevisst på dette og oppdager sykdommen på et tidlig stadium, sier hun.
Mange hadde lukt- og smaksforstyrrelser
30 prosent av deltakerne hadde luktforstyrrelser og 28 prosent smaksforstyrrelser. Det er mange, ifølge forskeren.
Resultatene viste samtidig at det var noe lav bevissthet rundt at de hadde smak- og luktforstyrrelser i den gruppen. Dette tyder på at de ikke opplevde dette som plagsomt.
– Allikevel kan det være viktig å være oppmerksom på dette. Blant annet fordi det kan gjøre at en person gradvis endrer kostholdet. Det kan ha innvirkning både på munnhelsen og den generelle helsen, forklarer Sødal.
Hun forteller at det finnes metoder for å trene opp luktesansen. Men hvis det ikke plager pasienten, spørs det om det er et stort behov.
– Under koronapandemien ble det et økt fokus på lukt- og smaksforstyrrelser. Tidligere har det vært manglende tilgang på utredning og behandling. Det faller litt mellom oral og generell helse, mellom leger og tannleger.
Sett med lukttester for kartlegging av luktesans.(Foto: Marie Lindeman Johansen / OD - UiO)
Stort behandlingsbehov
– Gruppen av 65-åringer vi har undersøkt var altså preget av å ha mange egne tenner, men vi har også sett mye behandlingsbehov, sier Sødal.
Hun forteller at dette er en generasjon som har fått mye behandling tidligere i livet. Jo flere restaureringer man har fått, jo mer reparasjonsarbeid blir det.
I tillegg vil flere egne tenner kreve mer forebyggende behandling enn det har vært behov for tidligere. Da hadde flere proteser.
– Vi håper at dataene fra dette prosjektet kan brukes som en baseline for videre oppfølgingsprosjekter. Det vil være interessant å følge denne gruppen individer og se hvordan deres orale helse utvikler seg og eventuelt påvirkes av andre faktorer i alderdommen.
Annonse
Om prosjektet
Doktoravhandlingen til Anne Thea Tveit Sødal er del av et større prosjekt som heter OsloMunn65.
