Men i resten av befolkningen har tallene stått ganske
stille.
Derfor har et nytt mønster dukket opp.
Nå har personer mellom 25 og 44 år tatt over jumboplassen.
Disse unge til middelaldrende voksne svarer det laveste tallet når de blir spurt hvor tilfredse de er med livet.
I gjennomsnitt oppgir de en skår på 6,5. Skalaen går fra 0 til 10.
Mange år igjen av arbeidslivet
– Én måling er ikke nødvendigvis nok, men dette er et brudd
med trenden de siste årene, sier Ragnhild Bang Nes.
Hun er lykkeforsker ved Folkehelseinstituttet.
Over flere år, også før pandemien, har nordmenns livskvalitet økt med alderen.
Dess eldre, dess lykkeligere, med andre ord.
Men unge voksne med mange år igjen av arbeidslivet har fortsatt ikke kommet seg opp på det lykkenivået de var på i starten av pandemien.
29 prosent er lite tilfredse med livet
– Nettopp
de mellom 25 og 44 er en viktig gruppe å holde psykisk friske og virksomme med god
livskvalitet, sier Nes.
For det er i denne alderen folk etablerer seg i arbeidslivet og stifter familie.
Annonse
Den ferske undersøkelsen viser også at hele 29 prosent av denne aldersgruppen er lite tilfredse med
livet sitt.
– Det er svake tall, rett og slett, sier Nes.
Aleneforsørgere og skeive har dårlig livskvalitet
Samtidig har mange det bra, også blant voksne midt i livet.
For bak tallene skjuler det seg store forskjeller mellom ulike samfunnsgrupper.
Folk som står utenfor arbeidslivet, aleneforsørgere og
skeive er blant de som har lavest livskvalitet i gjennomsnitt.
Personer mellom 67 og 79 er lykkeligst
Den nye statistikken bekrefter også at de eldste fortsatt er lykkeligst.
Særlig gjelder dette de mellom 67 og 79 år.
– Selv om vi ser en positiv utvikling i livskvaliteten til
unge i alder 18–24 år, er de unge stort sett fortsatt mindre tilfredse med
livet og med ulike livsområder enn de eldre gruppene i befolkningen, sier Kristina
Støren, rådgiver i Statistisk sentralbyrå i en pressemelding.
Sprik mellom ulike undersøkelser
Samtidig skiller SSBs Livskvalitetsundersøkelser seg fra andre lykkeundersøkelser.
Annonse
SSBs tall har ligget litt
lavere enn både FHIs fylkesundersøkelser og den internasjonale
World Happiness Report, ifølge Nes.
Det
kan blant annet ha sammenheng med tidspunktet for
undersøkelsen og hvordan svarene vektes, mener lykkeforskeren ved FHI.
SSB har nemlig tatt hensyn til at ikke alle svarer på spørsmålene.
De som mangler, skårer ofte lavt. Derfor kan en slik vekting gjøre resultatene mer realistiske.