Middelaldrene og eldre drar Norge opp på lista over verdens lykkeligste land. Men ser vi bare på aldersgruppa under 30 år, ville Norge ha blitt nummer 20 på lista.(Foto: Aleksandra Suzi/Shutterstock/NTB).
Er vi egentlig så lykkelige i Norden?
År etter år ligger de nordiske landene høyest oppe på lista over verdens lykkeligste. Nå stiller svenske forskere spørsmål ved dette resultatet.
Rapporten kommer hvert år den 20. mars. Da markerer FN verdens lykkedag. Den inneholder en rekke spørsmål som skal si noe om hvor fornøyde folk i ulike land er med livene sine.
Selve rangeringen av landene baserer seg bare på ett enkelt spørsmål. Spørsmålet er kjent som The Cantril Ladder.
Over 100.000 personene fra 140 land deltar og svarer på dette.
De får alle beskjed om å svare på spørsmålet:
Tenk på en stige fra 0 til 10. Toppen av stigen representerer det best mulige livet for deg. Bunnen er det verst mulige livet. På hvilket trinn på stigen vil du si at du befinner deg for øyeblikket?
Har endret på spørsmålet
Forskerne fra Lunds universitet har gjort et eksperiment blant nærmere 1.600 voksne. Alle deltakerne bor i Storbritannia.
De har forsøkt å endre litt på spørsmålet. De har for eksempel og erstattet «et best mulig liv» med «et mest harmonisk liv».
Ved å bruke et verktøy som analyserer språk fant forskerne ut at stige-metaforen som blir brukt i undersøkelsen, ofte bringer tankene til begreper om rikdom og makt.
Det er kanskje ikke det de fleste av oss definerer som lykke og velvære, mener forskerne i Lund.
Annonse
Risikoen er at vi måler en snever form for livskvalitet, snarere enn en bredere definisjon av lykke, sier August Nilsson til The Conversation. Han er førsteforfatter av studien.
Ved å bruke begrep som «harmoni» får det respondentene til å tenke mer på trivsel, relasjoner, balanse mellom arbeid og privatliv og psykisk helse, sier han videre.
Hvordan spørre om lykke?
Vår egen «lykkeforsker», Ragnhild Bang Nes ved Folkehelseinstituttet, synes denne studien er veldig spennende og viktig.
Den er veldig relevant for det hun jobber med, nemlig innsamling av livskvalitetsdata, mener hun.
– Studien viser at måten du spør på, og svaralternativene som benyttes, er av stor betydning for svarene du får. Og at folk, ut fra spørsmålene, egentlig svarer på litt ulike spørsmål.
– Vi bør bruke en bredere linse når vi snakker om et godt liv, mener Ragnhild Bang Nes.(Foto: Marius Tharaldsen/UiO)
Glede og latter
De som jobber med denne forskningen, har vært veldig opptatt av hvorfor de nordiske landene alltid skårer så høyt på det som ofte blir kalt «Verdens lykkerapport», forteller hun.
– Vi har gode liv her, sammenliknet med mange andre land i verden. Vi har mye mer sikkerhet i velferdssamfunnet, som nok betyr veldig mye. Men det er klart at dette spørsmålet i stor grad er et mål på økonomisk livskvalitet. Da er det ikke så rart at Norden og Sveits havner på toppen.
Hvis den rangeringen hadde stilt spørsmålet på en litt annen måte, for eksempel hvor mye glede og latter folk har i hverdagen, hadde vi nok ikke kommet like godt ut på denne statistikken, mener hun.
Store aldersforskjeller
I år fokuserer World Happiness Report i stor grad på unge.
Annonse
Den viser at det er en stor skjevutvikling i deler av den vestlige del av verden mellom aldersgrupper. De unge ser ut til å få det dårligere og de eldre bedre, forteller Nes.
– Der er Norge i særklasse, sammen med USA. Norske tall er faktisk ganske graverende. Her har utviklingen reversert de siste årene, på lik linje med i USA. Andre undersøkelser har vist at de under 40 år i Norge har lavere fremtidsforventninger, særlig i forhold til økonomi og arbeidsliv.
Tar man hensyn bare til aldersgruppen under 30 år, ville Norge ha blitt nummer 20 på lista.
Bør bruke en bredere linse
Ragnhild Bang Nes er opptatt av at vi må tenke på lykke på en litt annen måte enn vi tradisjonelt har gjort.
– Vi bør bruke en bredere linse når vi snakker om et godt liv. Som for eksempel opplevelsen av trygghet, tillit og gode relasjoner til andre mennesker.
Hadde vi brukt positive opplevelser og latter som mål i slike undersøkelser, hadde land i Latin-Amerika kommet mye høyere opp på lykkeskalaen enn de nordiske, forteller hun.
Nasjonal strategi om livskvalitet
Nes forteller at Norge, som et av verdens første land, snart kommer med en nasjonal strategi for god og jevnere fordeling av befolkningens livskvalitet. Den vil lanseres i 2024.
I denne strategien vil regjeringen bruke data fra ulike registre og selvrapportert data fra befolkningen. De skal både brukes til å følge utviklingen over tid og som utgangspunkt for politiske tiltak, forteller Nes.
– Vi har ekstremt store og omfattende spørreundersøkelser om livskvalitet her i landet. Der er det brukt mange ulike spørsmål for å måle livskvaliteten i befolkningen. Den nye studien er likevel veldig lærerik for oss som jobber med dette.
Vi bør forske enda mer på hvordan vi skal måle gode liv, ikke minst med tanke på en bærekraftig fremtid, mener hun.
