Den aldrende kroppen blir oppfattet på ulike måter:

- På den ene siden oppfattes eldre kropper som aseksuelle, i forfall og døende. På den annen side oppfordres eldre til å holde seg i form og være seksuelt aktive, for å oppnå en god alderdom, sier stipendiat Anna Siverskog ved Linköpings universitet.

Siverskogs doktorgradsprosjekt går ut på å intervjue homofile, bifile, transpersoner og queere personer over 65 år om deres livshistorier.

Samtidig gjør Siverskog en mindre studie av to internettsamfunn for lesbiske, homofile, bifile, transpersoner og queer. Nylig la hun fram de foreløpige funnene på et seminar på Universitetet i Tromsø.

– Seksualitetsperspektivet blir ofte oversett i forskning på eldre, og i den grad det tas opp, dreier det seg om heteroseksuelle, sier Siverskog.

Avstand og ironi

Siverskog så på personprofilene til 162 menn, 88 kvinner og 26 transkjønnede i alderen 60-81 år.

Profilene fungerer delvis som en kontaktannonse hvor brukerne kan beskrive seg selv og hva de ønsker hos en eventuell partner.

Siverskog finner fire ulike strategier for hvordan personene på nettforumet forholder seg til sin egen alder. Noen vektlegger ungdommelighet ved å nevne kvaliteter som forbindes med ungdom, mens andre skaper et skille mellom kropp og sinn, og framholder at det mentale er det viktigste.

En tredje strategi er å distansere seg fra stereotypier om alderdom, eller å vektlegge positive sider ved alderdom. Til sist kan man bruke ironi og humor når man omtaler alder og kroppslige endringer.

– Disse strategiene blir ofte blandet og kan brukes på motstridende måter, understreker forskeren, og fortsetter:

– Strategiene ligner på funn fra andre studier. Og de brukes av både kvinner og menn, om enn på ulike måter. Felles for både kvinner og menn er at det å «aldres vel» er et overveiende personlig ansvar. Man legger vekt på aktivitet og å holde kroppen i form. Dette kan være en strategi for å unngå å assosieres med den eldre, svakelige, syke og funksjonshemmede kroppen, sier Siverskog.

Personlighet eller kropp

Kvinner beskriver oftere sin personlighet enn kroppen sin, mens hos menn er det en liten overvekt blant dem som beskriver kropp.

Blant transkjønnede var tendensene klarere:

– Postene deres har en klarere overvekt på beskrivelse av kropp: 46 prosent skriver om kropp, mens bare 15 prosent nevner personlighet.

30 prosent av mennene kommenterte alderen sin, mens 24 prosent kvinner og bare 15 prosent transkjønnede gjorde det samme.

Eldre lesbiske legger større vekt på personlighet enn på utseende i sine personprofiler, ifølge Anna Siverskog. Og funnene skiller seg fra studier på heterofile:

– Tidligere studier om hvordan heterofile eldre framstiller seg selv i kontaktannonser har vist at presset på at kvinner skal «markedsføre» seg gjennom utseende og ungdommelige idealer er stort også på eldre kvinner. Dette gjelder ikke for kvinnene i mitt materiale, sier forskeren.

En annen forskjell er at sex nevnes sjelden i kontaktannonser for eldre heterofile, ifølge studier, mens de homofile, lesbiske og transkjønnede skriver ofte om sex.

– I mitt materiale har over 40 prosent av mennene kommentarer som omhandler sex i sin profil, og det er også ganske vanlig blant kvinner og transkjønnede.

Myke, slappe menn

Mannlige kropper beskrives altså oftere enn kvinnelige.

– Det er vanlig for menn å beskrive kroppen ved hjelp av tall, som alder, lengde, vekt og av og til penisstørrelse. Ofte nevnes det også hvorvidt de er hårete eller glatte. Dette brukes både i beskrivelse av ens egen kropp, og kroppen til den ønskede partneren, forteller Siverskog.

En del menn beskriver også forskjellen mellom den aldrende kroppen og en yngre mannskropp ved hjelp av begreper som hard kontra myk eller slapp, som i dette eksemplet:

«En 16-årings rompe er hard som en fullpumpet fotball – 60-åringens er ikke det! Men 16-åringer er ikke så morsomme i senga. Det er derimot 60-åringer!»

– Potens er også et tema som kommer opp en del, enten ved at de understreker at de fortsatt er potente, eller at impotens har ført til en endring i seksuell praksis, sier forskeren.

Gjennomsnittlige kvinnekropper

I den grad kvinner kommenterer sin egen kropp beskrives den gjerne som «vanlig» eller «normal». Beskrivelsene av kropp er som regel korte, og kvinnekroppen beskrives heller ut fra hvordan den er kledd.

– Fordi klær kan ha en viktig rolle i konstituering av sosial forskjell, og kan brukes til å utrykke identitet, får de også betydning i forhold til hvordan eldre kropper oppleves, sier Siverskog.

En kvinne forteller at hun ofte blir tatt for å være minst ti år yngre enn hun er, og at «kjerringklær finnes ikke i min garderobe».

– Andre viser at de har et avslappet forhold til utseende ved å nevne at de trives best i dongeribukse og genser, eller at de kler seg «sporty».

Innestengt i kroppen

– I profilene til de transkjønnede er kroppen i høy grad til stede, som noe som kan jobbes med og transformeres med klær og sminke, sier forskeren.

Avsenderne av disse profilene bruker ofte uttrykk som «innestengt i en kropp» eller de beskriver kroppen som et «fysisk skall», og forteller historier om hvordan det var å vokse opp i «feil kropp». Forskeren mener at dette minner om måten andre profiler skiller mellom kropp og sinn i forhold til alderdom.

– Derimot er alder og aldring nesten fraværende i disse postene. Kanskje kan det forstås som at disse menneskene har tatt avstand fra sin egen kropp i forhold til kjønn og at aldringsprosessen derfor heller ikke oppleves som substansiell.

Kroppens nåværende tilstand omtales på andre måter:

– De forteller at siden operasjoner var lite tilgjengelig da de var unge, var hormoner eneste mulighet for å få en kropp de var mer tilfredse med. I disse fortellingene er det altså hormonene, ikke alderen som har forandret kroppen, sier Siverskog.