Pleietrengende eldre må forholde seg til langt flere ansatte i hjemmetjenesten enn det som er faglig anbefalt. Pasientene klager ikke, i motsetning til de pårørende.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Studien til Edith R. Gjevjon viser at pleierne i hjemmesykepleien ikke besøkte den samme pasienten selv om de i følge skiftplanen hadde muligheter til det. Det betyr at det er praktisk mulig å øke kontinuiteten i pasientpleien, ifølge forskeren. (Foto: Microstock, Hunor Kristo)
Metode: DOC og SECON
Studien ble utført i en fire ukers periode.
Basert på innhenting av informasjon om 79 pasienter som fikk langtids hjemmesykepleie i 12 ulike kommuner.
Intervjuer med 75 pasienter, 75 pårørende og 16 ledere.
Forskere brukte to indekser for å måle kontinuitet i pasientpleien: The Continuity of Care Index (DOC), for å vise omfanget av ulike pleiere som besøkte pasienten, og The Sequential continuity Index (SECON), som reflekterer hvilken rekkefølge pleierne besøker pasientene.
Det er langt mellom sykehjemsplassene for de eldste blant oss.
Stadig flere eldre blir boende hjemme selv om de både er syke, svake og sterkt pleietrengende.
Det betyr at flere pleiere må gjøre jobben sin ute i de tusen hjem, noe som krever et høyt bemanningsnivå for å få turnusen til å gå rundt.
I dette puslespillet taper som regel idealet om å bygge personlige forhold mellom pleier og pasient, det forskerne kaller kontinuitet i pasientpleien.
- Det er ansett som klinisk sett bra å ha få pleiere å forholde seg til. Disse pleierne vil etterhvert kjenne pasienten godt og oppdage selv små endringer som skjer med pasienten over tid, forteller Edith Gjevjon.
Hun har jobbet i hjemmesykepleien i mange år og har nylig gjort en doktorgradsstudie som for første gang dokumenterer hvor mange ulike personer eldre pasienter må forholde seg til når de mottar daglig og langvarig helsehjelp i eget hjem.
Få pleiere å forholde seg til er ansett som klinisk bra, fordi pleierne etterhvert kjenner pasienten godt og oppdager selv små endringer som skjer med pasienten over tid. (Foto: Microstock, Sandor Kacso)
Gjevjon har hentet inn informasjon om 79 pasienter og gjort intervjuer med pasienter, pårørende og ledere i 12 norske kommuner.
Opp til 35 ulike pleiere per pasient
Det viste seg at det er nærmest umulig å sikre kontinuitet i helsepersonellet i en døgnkontinuerlig tjeneste med tre skift.
Hensynet til arbeidstidslovgivning, arbeidsmiljø, et stort antall deltidsstillinger og økonomi stikker som oftest av med seieren når lederne i omsorgssektoren skal prioritere.
- Lederne i undersøkelsen uttrykte et ønske om å redusere antall pleiere per pasient - nettopp fordi de vet at det er en fordel for pasienten. Men på den andre siden må de velge bort noe for å oppnå andre mål. Da taper gjerne hensynet til kontinuiteten. Innerst inne syns de ikke at dette er bra, for de har jo sine faglige idealer, sier Gjevjon.
Det er ikke bare antallet pleiere som betyr noe, mener Edith R. Gjevjon. - Andre faktorer spiller også inn, som at pasientene blir behandlet ordentlig, at pleierne er kompetente. At det er kvalitet, sier hun. (Foto: UiO)
I studien fant hun at en gjennomsnittspasient mottok 51 besøk i løpet av fire uker, i snitt 2,3 besøk per dag.
Antallet pleiere en pasient måtte forholde seg til i løpet av perioden varierte - fra fem og helt opp til 35, med et gjennomsnitt på 17 ulike pleiere. Pasientene møtte samme person kun tre ganger i løpet av denne perioden.
Pasientene klager ikke
I motsetning til en allmenn oppfatning av at antall pleiere per pasient er for høyt og bør ned, noe også forskerne konkluderer med, er det én gruppe som syns dette er greit, nemlig pasientene.
Hele 77 prosent av pasientene syntes at antallet personer de måtte forholde seg til var uproblematisk.
De fleste pårørende derimot - 60 prosent - mente at antallet var for høyt.
Annonse
Forskerne er ikke overrasket over at pasienter og pårørende har motsatte syn. Også tidligere forskning har vist at eldre pasienter er mer fornøyd med tjenestene enn deres pårørende er.
- Det er imidlertid ganske overraskende at så mange pasienter sier det er uproblematisk. Men pasientene kjente stort sett alle pleierne, og de fleste svarte at de hadde møtt alle pleierne i forrige uke. De fleste hadde hatt hjemmesykepleie ofte og lenge, og de opplevde at de ansatte hadde kompetanse, noe som kan forklare dette, sier Gjevjon.
Ønsker team i hjemmesykepleien
Er det da et egentlig et problem at pasientene møter så mange forskjellige pleiere?
Det er slett ikke sikkert, sier Gjevjon, som ønsker et mer nyansert syn på dette med antall pleiere per pasient.
Det kan nemlig også være et problem hvis det blir for få pleiere per pasient, noe lederne i undersøkelsen påpekte. Pleiere kan for eksempel trenge pauser fra sine faste pasienter fordi de ofte blir blinde på noe som kan vise seg å være alvorlige problemer.
- Vi skal ikke nødvendigvis henge oss opp i antall. Andre faktorer spiller også inn, som at pasientene blir behandlet ordentlig, at pleierne er kompetente. At det er kvalitet i helsetjenesten, sier Gjevjon.
Hun påpeker at kvalitet i eldreomsorgen innebærer at tjenestene er helhetlige og at de ansatte har kompetanse.
- Pasientene vi har intervjuet opplever tjenesten gjennomgående positiv, påpeker forskeren.
I forlengelsen av doktorgradsarbeidet mener Gjevjon en praktisk god måte å organisere hjemmesykepleien på kan være å innføre faste team med et visst antall helsepersonell per pasient. Hvor mange pleiere som bør inngå i et slikt team, tar ikke Gjevjon stilling til.
Hun mener teambasert hjemmesykepleie kan ta hensyn til både ønsket om kontinuitet, behovet for flere øyne til å vurdere pasienten samt prioriteringene som må tas av lederne.
Annonse
- Å tro at vi skal klare idealet om én til to pleiere per pasient i en kontekst med 24-timers tjeneste og tre skift i døgnet, med mange deltidsstillinger og flere besøk om dagen, er helt umulig, sier Gjevjon.
Uoppdagede muligheter i skiftplanen
Hun ser imidlertid en løsning i selve planleggingen og organiseringen av helsehjelpen.
Gjennom metodeverktøyet, som måler faktisk kontinuitet opp mot høyest oppnåelige kontinuitet, oppdaget Gjevjon og kollegene, et stort paradoks: At kontinuiteten var langt lavere enn det den trengte å være.
Pleiere besøkte rett og slett ikke samme pasient selv om de ifølge skiftplanen hadde muligheten til det.
Forskerne fant i løpet av doktorgradsarbeidet ut at hvis de innarbeider formlene for kvalitetsmålene i ledernes planleggingsverktøy, så kan de faktisk regne ut høyeste mulige oppnåelige grad av kontinuitet og planlegge og fordele helsehjelpen ut ifra det.
Den nye metoden kan også måle kontinuitet fortløpende og si noe om kvaliteten på tjenesten, om kontinuitet blir brukt som kvalitetsindikator.
- Vi får med andre ord tre i en, sier Gjevjon, som nå håper å få teste ut denne metoden videre.
Referanser:
Gjevjon, Edith R. m.fl.: Measuring interpersonal continuity in high-frequency home healthcare services in Journal of Advanced Nursing, juni 2013
Gjevjon, Edith R. m.fl.: Continuity of case in home health-care practice: Two management paradoxes i Journal of Advanced Nursing, 2012
