Annonse

Hjernetrim med kybertråkk

Et datalandskap på skjermen foran ergometersykkelen bra for både kropp og hode til eldre.

Publisert

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

De eldre fikk blant annet konkurrere mot en syklist som viste deres raskeste ritt så langt i forsøkene. (Foto: Interactive Fitness Holdings, LLC; American Journal of Preventive Medicine)

Flere helsestudioer har det. Dataspillprodusenter vil selge det. Og nå kan også eldre mennesker få et spesielt godt utbytte av trenden exergaming, der trening møter dataspill.

En gruppe amerikanske forskere har utstyrt 79 beboere fra fem forskjellige eldrehjem med ergometersykler.

Rundt halvparten tråkket på gamlemåten, mens den andre halvparten fikk tråkke foran et datalandskap på en PC-skjerm.

Skjerpet hjernen

Begge gruppene kom naturlig nok i bedre fysisk form etter tre måneders forsøk. Men de som tråkket foran dataskjermen, fikk dessuten vesentlig bedre resultater på hjernetester enn de som bare tråkket.

Testene viste at kybertråkkerne ble bedre til å løse problemer, planlegge, konsentrere seg og andre avanserte oppgaver som kalles kognitiv kontroll.

Kybertråkkingen kan altså brukes mot vanlige aldersforandringer, som hukommelsessvikt. Forskerne så at en slags lettversjon av demens som kalles mild kognitiv svikt (MCI) ble redusert med rundt en fjerdedel.

Flere nerveceller

Forbedringen kan i alle fall delvis forklares ut fra kroppens kjemi.

Blodprøver viste nemlig at hjernen til kybertråkkerne fikk en ekstra sprut av et protein som kalles hjerneavledet nevrotropisk faktor (BDNF).

Dette stoffet er den rene gjødsel for veksten av nye nerveceller, blant annet i de delene av hjernen som sysler med den avanserte kognitive kontrollen.

En av deltakerne i forsøket med kybertråkking. (Foto: Fra video av Cay Anderson-Hanley)

Tryggere innendørs

Men hvorfor sitte inne foran en dataskjerm? Ville ikke en skikkelig sykkeltur ute på virkelighetens veier gitt enda bedre effekt?

- Det vet vi ikke ennå, svarer Cay Anderson-Hanley i en epost til forskning.no. Hun er amanuensis i psykologi ved Union College i staten New York, og hovedforfatter til studien.

Hun forteller at noen av deltakerne var såpass oppe i årene at de hadde dårlig balanse og brukte rullator. Da ville det være risiko for stygge velt, for ikke å si ulykker i trafikken.

- Kybertråkkingen som ble brukt i forsøkene overvinner disse begrensningene, og ser ut til å være spesielt verdifull for eldre eller andre som ikke kan være med på utendørs trening, skriver Anderson-Hanley videre.

Skapt for bevegelse

Hun vet heller ikke sikkert om dataspill uten fysisk trening kunne gi den samme hjernepiffen.

- Det virker svært sannsynlig at det er samspillet mellom fysisk og mental øvelse som gir tilleggsforbedringen, skriver Anderson-Hanley.

At bevegelse er viktig for hjernen, støtter forskningen til David Wolpert opp om. Han er nevroforsker ved University of Cambridge i Storbritannia.

- Den eneste grunnen til at vi har hjerne, er for å gjøre tilpasningsdyktige og komplekse bevegelser, sier han i et foredrag på nettkanalen TED.

Spiser sitt eget nervesystem

Levende skapninger som ikke rører på seg, har ikke bruk for hjerne. Wolpert bruker kappedyrene i havet som eksempler.

- Tidlig i livet svømmer kappedyrene fritt, og har et nervesystem. Men når de festner seg til en stein, fordøyer de dette nervesystemet. De har ikke bruk for det lenger, sier Wolpert.

Bevegelse er vanskelig

Han viser også til hvor krevende det er for hjernen å utføre fysiske bevegelser. Datamaskiner har riktignok vunnet over mennesker i sjakkspillets abstrakte verden.

Men selv en femåring slår fortsatt de mest avanserte roboter i den trivielle oppgaven å flytte sjakkbrikken fysisk fra ett felt til et annet.

David Wolpert er en av mange forskere som nå strever med å lære datamaskiner å manøvrere i den fysiske verden.

Flygende sykkel

Gutt leker med EyeToy romføler tilkoblet Playstation 2 på IFA-messen i Berlin, 2003 (Foto: Arnfinn Christensen)

Hjernen ser altså ut til å være laget for bevegelse, og stimuleres av bevegelse. Derfor er det kanskje heller ikke rart at kybertråkking og andre dataspill for trening og kroppsbruk er populære.

Exergaming eller datatrening har en historie helt tilbake til seint på nittenåttitallet, da det første systemet for kybertråkking bokstavelig talt tok av.

Hvis du syklet fort nok på maskinen HighCycle, lettet du nemlig fra bakken på skjermen. Men denne og andre kybertrenere tok aldri av i virkelighetens verden. De slo seg vrange, eller var så vanskelige å bruke at mosjonistene kviet seg for å prøve av redsel for å dumme seg ut.

Dansematter og hjemmespill

Rundt årtusenskiftet var teknologien blitt mer moden. Dansemattene ble populære, også til hjemmebruk. Unge gutter spratt fra felt til felt på matta med tynne ben i takt med lyssignaler og heftig techno-ravemusikk.

Utover på 2000-tallet kom flere systemer til hjemmebruk, blant andre Nintendos Wii spillkontroll, som registrerte bevegelser i rommet. Sendere har både Xbox og Playstation fulgt opp.

I 2007 fikk PCGamerBike en ærespris på den amerikanske elektronikkmessen CES, og flere lignende systemer er lansert. Kybertråkking og annen datatrening er i ferd med å innta hjemmene og treningsstudioene.

Referanse og lenker

Cay Anderson-Hanley et.al: Exergaming and Older Adult Cognition A Cluster Randomized Clinical Trial, American Journal of Preventive Medicine, Volume 42, utgave 2 februar 2012, doi:10.1016/j.amepre.2011.10.016

Nettsiden til Cay Anderson-Hanley

Om mild kognitiv svikt (MCI), nettsidene til Norsk Nevrologisk Forening

Kanadisk forskningssenter for datatrening ved University of Calgary

Dance Games and Other Exergames: What the Research Says. Nettside fra University of California, med sammendrag og lenker

Exergame Network, blogg om forskning rundt datatrening

Powered by Labrador CMS