Telomerene er gensekvenser som repeteres på slutten av kromosomene våre, og har blitt sammenlignet med plastikktuppen på skolissene, fordi de hindrer kromosomendene i å bli frynsete og klistre seg til hverandre.

Telomerene i hvite blodceller blir stadig kortere over tid, og brukes ofte som en markør for biologisk aldring.

Nå har forskere sett at telomerlengden hos sebrafink-unger kan gi en god indikasjon på hvor gamle de kommer til å bli.

- I utgangspunktet er dette interessant og overraskende funn, hvis det er sånn at de har klart å forutse levealder på en organisme ut fra telomerer, sier professor i biologi ved Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer på NTNU, Helge Klungland.

Klar spådom

Forkorting av telomerende har blitt knyttet til både normal aldring og til ulike degenerative sykdommer hos mennesker.

I 2003 publiserte forskere en studie i The Lancet der de undersøkte 20 år gamle blodprøver, der de fant at de som hadde lengst telomerer hadde best sjanse for å leve 15 år til etter fylte 60.

• Les mer: Blodprøve kan fortelle hvor gammel du blir

For å finne ut om telomerene ved ung alder kunne gi en indikasjon på hvor lenge et individ ville leve, tok professor Pat Monaghan ved University of Glasgow og kollegaene altså for seg en gjeng intetanende sebrafinker.

De målte telomerlengden hos fuglene fra de var de var 25 dager gamle og livet ut. Fuglenes naturlige levealder varierte kraftig, fra 210 dager til nesten ni år på vingene.

Fuglene som hadde de lengste telomerene da de var små fjærdotter i redet, levde også lengst.

Telomerene ble gradvis kortere med alderen hos dem alle, men de som levde lengst , hadde lengste telomerene gjennom hele livet.

Fra sebrafink til menneske

I en studie som forskning.no skrev om telomerer i 2008, fant forskere at folk som trente mye hadde lengre telomerer enn de som trente lite.

• Les mer: Raskere aldring uten fysisk aktivitet

Klungland understreker at det er mange faktorer som bidrar til levealder hos et menneske – både genetiske og miljømessige.

- Genetisk sett, vet vi at det blant annet er det en del alvorlige mutasjoner på kromosomene som påvirker levealder, sier Klungland.

- Hvis telomerene viser seg å ha noe å si for forventet levealder, vil vi måtte begynne å se på dem på lik linje med andre genetiske faktorer for levealder, sier han.

Arvelig?

Ifølge Monaghan og kollegene bak den nye studien, er det fremdeles er uklart hvorfor noen av sebrafinkene hadde så ulik lengde på telomerene.

Klungland mener telomerlengden antakeligvis er arvelig, også blant oss mennesker.

- Du arver nok telomerene fra foreldrene dine, og det er en genetisk variasjon på linje med andre genetiske variasjoner, sier han.

Noe av grunnen til at telomerene er knyttet til aldring, kan ha noe med stabiliteten i kromosomene å gjøre, mener Klungland.

- Hvis det er noe som blir nedbrutt i et kromosom, så er det naturlig å tenke at det skjer på endene, der telomerene er, sier han.

Her har forskerne sett på telomerene hos sebrafink. Er det unaturlig å trekke en sammenheng til menneskets telomerer og aldring herfra?

- Det viser seg ofte at de klare sammenhengene man finner når man forsker på andre arter, ikke like enkelt lar seg reprodusere når man undersøker dem i mennesker, men sett i lys av det vi vet om telomerenes rolle i menneskets aldring, er det ikke noen unaturlig sammenheng.

- Det er ikke tatt ut av løse luften at de har undersøkt dette, sier Klungland. 

Referanse:

B. Heidinger m.fl.Telomere length in early life predicts lifespan. Proceedings of the National Academy of Sciences of the United States of America. 9.januar 2012.