Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.

Aldringsprosessen omfatter alle kroppens celler og vev hos alle mennesker og alt levende. Nå håper forskere at nye funn også kan bety at det er mulig å utsette aldring – både hos syke og friske mennesker.
Aldringsprosessen omfatter alle kroppens celler og vev hos alle mennesker og alt levende. Nå håper forskere at nye funn også kan bety at det er mulig å utsette aldring – både hos syke og friske mennesker.

Er det mulig å utsette aldring?

Tilskudd av stoffet NAD+ ga både syke og friske fluer og rundorm forbedret helse og livslengde. Nå hevder forskerne bak forsøkene at stoffet også kan bidra til å hjelpe pasienter som eldes raskere enn friske mennesker.

Publisert

Hva skjer i kroppen når vi eldes og hva forårsaker aldringsprosesser? Hvorfor får mange eldre de samme sykdommene?

Dette er spørsmål som opptar forskningsleder Evandro F. Fang ved Akershus universitetssykehus og klinisk molekylærbiologi ved Universitetet i Oslo.

I en helt ny studie beskriver han og andre forskere hvordan tilskudd av stoffet NAD+ hjelper pasienter med tidlig-aldringssyken Werner syndrom. Studien ble nylig publisert i forskningstidsskriftet Nature Communications.

– Dette gir helt nye perspektiver på mulige behandlinger for Werner syndrom og dermed på hvordan mennesker eldes, sier Fang.

Han mener funnene kan bidra til at vi forstår mye mer av selve de prosessene som gjør at vi eldes og hvordan vi kan utsette aldring hos den friske delen av befolkningen.

Hans forskningsgruppe er blant de som jobber mest på dette feltet i Norge.

– Vi kjenner ikke langtidseffekten av slike tilskudd og vi anbefaler det ikke for kreftpasienter. Enkeltpersoner som ønsker å ta NAD+-relaterte tilskudd anbefales å konsultere sin lege først, sier forsker Evandro F. Fang.
– Vi kjenner ikke langtidseffekten av slike tilskudd og vi anbefaler det ikke for kreftpasienter. Enkeltpersoner som ønsker å ta NAD+-relaterte tilskudd anbefales å konsultere sin lege først, sier forsker Evandro F. Fang.

Nye funn

Werner syndrom er en akselererende aldringssykdom. Pasienter med syndromet får rynker, grått hår og andre tegn på aldring langt raskere enn resten av befolkningen.

I denne studien fant Fang og hans kollegaer for første gang en sammenheng mellom redusert NAD+ og den akselererende aldringen som skjer hos pasienter med Werner syndrom.

Forsøk: Bildene viser fruktfluen «drosophila melanogasterb» som er brukt i studien. Fluene med Werners syndrom er svakelige og lever kort.
Forsøk: Bildene viser fruktfluen «drosophila melanogasterb» som er brukt i studien. Fluene med Werners syndrom er svakelige og lever kort.

Fruktfluer og rundorm er to modellorganismer som er mye brukt i biologisk forskning.

Gjennom forsøk på slike små fluer og ormer med varianter av Werners syndrom oppdaget forskerne at økt inntak av NAD+ ga helsetilstand og livslengde som hos friske fluer og mark.

Faktisk viste forsøkene at tilskudd av NAD+ også forbedret både helse og livslengde hos normalt friske dyr. Dette tyder på at reduksjon av NAD+ kan forårsake både normal og sykdomsrelatert aldring.

Fakta om Werner syndrom

En sjelden og arvelig sykdom som er karakterisert ved for tidlig aldring. På verdensbasis er det under 1 av 100 000 fødte som får sykdommen. Syndromet er oppkalt etter tyske Otto Werner som oppdaget sykdommen hos fire søsken i 1904. Pasientene blir gråhårede i 20-årsalderen. Celler isolert fra disse pasientene går inn i aldret celletilstand etter langt færre fordoblinger enn normalt. Sykdommen skyldes mutasjoner i et gen og fører ofte til aldersrelaterte sykdommer som type 2-diabetes, stive arterier, beinskjørhet og kreft i tidlig alder. Gjennomsnittlig levealder er 46 år. Werner syndrom har senere fått navnet MEN type 1, som en kategori i en gruppe med flere arvelige tilstander: Multippel endokrin neoplasmi.

(Kilde: Store medisinske leksikon/Store norske leksikon)

Forsøk på mennesker

Fang og hans kollegaer brukte også menneskelig vev i forsøkene; både blodprøver og hudprøver fra pasienter med Werner syndrom.

Dette er den første studien som viser at redusert NAD+ fremskynder den akselererende aldringen hos pasienter med Werner syndrom.

Selv om forskerne ikke helt kjenner de molekylære mekanismene bak Werner syndrom, så hevder Fang at funnene gir kunnskap som kan overføres til det forskerne vet om normal aldring.

Fang bekrefter at funnene er overførbare på mennesker.

Han sier at dataene fra de små rundormene kan overføres til mennesker med Werner syndrom. Mekanismene de fikk fra rundormene ble bekreftet i forsøk med blod- og hudcelleprøver fra pasienter med Werner syndrom.

Han forteller at det for tiden pågår en klinisk studie i Japan. Denne studien er ledet av professor Dr. Koutaro Yokote ved Chiba University i Japan, som samarbeidet med forskningsgruppen om den vitenskapelige artikkelen om funnene som her er omtalt.

Forsøk: Fargene på rundormene (Caenorhabditis elegans) viser at de ulike gradene av god og dårlig håndtering av avfallstoffer i cellene.
Forsøk: Fargene på rundormene (Caenorhabditis elegans) viser at de ulike gradene av god og dårlig håndtering av avfallstoffer i cellene.

Sjekk med legen din

Tilskudd av NAD+ forløpere som nicotinamide riboside, også en form for vitamin, har vist seg å være effektive og trygge med et inntak på opptil 2 gram daglig i opptil tre måneder. Dette viser tre pågående kliniske studier i Norge.

– Vi kjenner ikke langtidseffekten av slike tilskudd og vi anbefaler det ikke for kreftpasienter. Enkeltpersoner som ønsker å ta NAD+-relaterte tilskudd anbefales å konsultere sin lege først, sier Fang.

Hva er NAD+?

NAD er koenzym for en rekke dehydrogenaser, enzymer som fremskynder en prosess for overføring av hydrogenatomer. Slike reaksjoner er av særlig betydning i cellenes energiproduksjon. NAD er bygd opp av nikotinamid (et vitamin B), adenin, ribose og fosfat. (Kilde: Store norske leksikon)

I følge forskerne bak studien er NAD+ et slags vitamin som blant annet cellene trenger for å reparere skader på arvematerialet, altså vårt DNA. Større og mindre skader oppstår gjennom hele livet, men cellene reparerer dem heldigvis. Til det bruker cellene NAD+.

Kroppen kan gå tom for NAD +. Etter hvert som cellene har reparert mange skader, og særlig når man begynner å bli eldre, trengs det oftere og raskere reparasjoner. NAD+ brukes også til vedlikehold av cellenes forbrenningsssystem, mitokondrierne. Også dette kan etter hvert tømme lagrene av NAD+.

Fasinert av aldring

I Norge jobber blant annet forskningsgruppen til forsker Evandro F. Fang ved Akershus universitetssykehus og klinisk molekylærbiologi ved Universitetet i Oslo på dette feltet.

Forskerne undersøker de grunnleggende molekylære mekanismene for menneskelig aldring og aldersrelatert sykdom.

Aldring er en fundamental prosess medvirkende til utvikling av en rekke sykdommer i mennesket, slik som skrøpelighet, kreft og flere nevrodegenerative sykdommer, inkludert Alzheimers sykdom.

I tillegg til Fang har dette vært de viktigste bidragsyterne i forskningsprosjektet: Dr. Sofie Lautrup, professor Hilde Nilsen og professor Tor Erik Rusten fra Universitetet i Oslo, professor Vilhelm Bohr fra Københavns Universitet i Danmark og The National Institute on Ageing, USA.

Flere eldre i verden

Den globale populasjonen av eldre anslås å øke betydelig i dette århundret. Innen år 2100 vil 25 prosent av verdens befolkning være over 65 år gamle. Dette representerer en internasjonal bekymring på grunn av de alvorlige sosioøkonomiske og helsemessige utfordringene knyttet til aldring. Og det er nettopp derfor Fang og de andre i prosjektet er så engasjert.

Forskergruppen samarbeider med en rekke internasjonale samarbeidspartnere om å utforske aldring og sykdom som følger av nedbryting av celler.

Fang har forsket på NAD+ som «livslengde-komponent » i over syv år. For tiden arbeider Fangs forskningsgruppe med professor Vilhelm Bohr med kliniske studier på NAD+ og alzheimers i Danmark.

I Norge pågår det fire kliniske forsøk på NAD+ og effekten på ulike aldrings- og nevrodegenerative sykdommer.

Evandro F. Fang vet ikke når de kliniske resultatene fra disse forsøkene kommer, men forteller at han og hans kollegaer er svært spente på svarene.

Referanse:

Fang Evandro mfl.: NAD+ augmentation restores mitophagy and limits accelerated aging in Werner syndrome. Nature Communications, 2019. (Åpen tilgang) Doi.org/10.1038/s41467-019-13172-8