Hva skjer i kroppen når vi eldes og hva forårsaker aldringsprosesser? Hvorfor får mange eldre de samme sykdommene?

Dette er spørsmål som opptar forskningsleder Evandro F. Fang ved Akershus universitetssykehus og klinisk molekylærbiologi ved Universitetet i Oslo.

I en helt ny studie beskriver han og andre forskere hvordan tilskudd av stoffet NAD+ hjelper pasienter med tidlig-aldringssyken Werner syndrom. Studien ble nylig publisert i forskningstidsskriftet Nature Communications.

– Dette gir helt nye perspektiver på mulige behandlinger for Werner syndrom og dermed på hvordan mennesker eldes, sier Fang.

Han mener funnene kan bidra til at vi forstår mye mer av selve de prosessene som gjør at vi eldes og hvordan vi kan utsette aldring hos den friske delen av befolkningen.

Hans forskningsgruppe er blant de som jobber mest på dette feltet i Norge.

Nye funn

Werner syndrom er en akselererende aldringssykdom. Pasienter med syndromet får rynker, grått hår og andre tegn på aldring langt raskere enn resten av befolkningen.

I denne studien fant Fang og hans kollegaer for første gang en sammenheng mellom redusert NAD+ og den akselererende aldringen som skjer hos pasienter med Werner syndrom.

Fruktfluer og rundorm er to modellorganismer som er mye brukt i biologisk forskning.

Gjennom forsøk på slike små fluer og ormer med varianter av Werners syndrom oppdaget forskerne at økt inntak av NAD+ ga helsetilstand og livslengde som hos friske fluer og mark.

Faktisk viste forsøkene at tilskudd av NAD+ også forbedret både helse og livslengde hos normalt friske dyr. Dette tyder på at reduksjon av NAD+ kan forårsake både normal og sykdomsrelatert aldring.

Forsøk på mennesker

Fang og hans kollegaer brukte også menneskelig vev i forsøkene; både blodprøver og hudprøver fra pasienter med Werner syndrom.

Dette er den første studien som viser at redusert NAD+ fremskynder den akselererende aldringen hos pasienter med Werner syndrom.

Selv om forskerne ikke helt kjenner de molekylære mekanismene bak Werner syndrom, så hevder Fang at funnene gir kunnskap som kan overføres til det forskerne vet om normal aldring.

Fang bekrefter at funnene er overførbare på mennesker.

Han sier at dataene fra de små rundormene kan overføres til mennesker med Werner syndrom. Mekanismene de fikk fra rundormene ble bekreftet i forsøk med blod- og hudcelleprøver fra pasienter med Werner syndrom.

Han forteller at det for tiden pågår en klinisk studie i Japan. Denne studien er ledet av professor Dr. Koutaro Yokote ved Chiba University i Japan, som samarbeidet med forskningsgruppen om den vitenskapelige artikkelen om funnene som her er omtalt.

Sjekk med legen din

Tilskudd av NAD+ forløpere som nicotinamide riboside, også en form for vitamin, har vist seg å være effektive og trygge med et inntak på opptil 2 gram daglig i opptil tre måneder. Dette viser tre pågående kliniske studier i Norge.

– Vi kjenner ikke langtidseffekten av slike tilskudd og vi anbefaler det ikke for kreftpasienter. Enkeltpersoner som ønsker å ta NAD+-relaterte tilskudd anbefales å konsultere sin lege først, sier Fang.

Fasinert av aldring

I Norge jobber blant annet forskningsgruppen til forsker Evandro F. Fang ved Akershus universitetssykehus og klinisk molekylærbiologi ved Universitetet i Oslo på dette feltet.

Forskerne undersøker de grunnleggende molekylære mekanismene for menneskelig aldring og aldersrelatert sykdom.

Aldring er en fundamental prosess medvirkende til utvikling av en rekke sykdommer i mennesket, slik som skrøpelighet, kreft og flere nevrodegenerative sykdommer, inkludert Alzheimers sykdom.

I tillegg til Fang har dette vært de viktigste bidragsyterne i forskningsprosjektet: Dr. Sofie Lautrup, professor Hilde Nilsen og professor Tor Erik Rusten fra Universitetet i Oslo, professor Vilhelm Bohr fra Københavns Universitet i Danmark og The National Institute on Ageing, USA.

Flere eldre i verden

Den globale populasjonen av eldre anslås å øke betydelig i dette århundret. Innen år 2100 vil 25 prosent av verdens befolkning være over 65 år gamle. Dette representerer en internasjonal bekymring på grunn av de alvorlige sosioøkonomiske og helsemessige utfordringene knyttet til aldring. Og det er nettopp derfor Fang og de andre i prosjektet er så engasjert.

Forskergruppen samarbeider med en rekke internasjonale samarbeidspartnere om å utforske aldring og sykdom som følger av nedbryting av celler.

Fang har forsket på NAD+ som «livslengde-komponent » i over syv år. For tiden arbeider Fangs forskningsgruppe med professor Vilhelm Bohr med kliniske studier på NAD+ og alzheimers i Danmark.

I Norge pågår det fire kliniske forsøk på NAD+ og effekten på ulike aldrings- og nevrodegenerative sykdommer.

Evandro F. Fang vet ikke når de kliniske resultatene fra disse forsøkene kommer, men forteller at han og hans kollegaer er svært spente på svarene.

Referanse:

Fang Evandro mfl.: NAD+ augmentation restores mitophagy and limits accelerated aging in Werner syndrome. Nature Communications, 2019. (Åpen tilgang) Doi.org/10.1038/s41467-019-13172-8

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra Universitetet i Oslo?

Historia om kvar vi kjem frå: – Alle europearar er eit resultat av migrasjon

Test av smart medisin mot hjernekreft

Sykloheksan – molekylet som forandret kjemien