Nøkkelen til evig liv

Alder er et slags biologisk telleverk som ubønnhørlig tikker mot døden. Men må det være slik? Norske forskere har oppdaget et stoff som kan holde honningbier evig unge.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

- Det ser ut til at biene har en hovedbryter til aldringsprosessen, forteller Gro Vang Amdam fra Norges landbrukshøgskole (NLH). Den står enten på evig ung eller på gammel i rekordfart.

Mystisk stoff

Alle dyr som legger egg må lage proteinet vitellogenin. Men i bienes verden kan selv sterile arbeidere trykke opp stoffet i store mengder, og norske forskere viste nylig at det har en hel rekke kompliserte oppgaver i biekroppen. En av dem er å bremse aldringsprosessen.

Bia bruker vitellogenin til å lage næringsrik dronninggele (babygrøt) til larvene den passer på, men i tillegg driver det spesielle proteinet vedlikeholdsarbeid inne i biekroppen. Så lenge vitellogenin suser rundt i insektårene, kan bia leve i månedsvis uten å få så mye som en skramme fra tidens tann.

Men genet som styrer proteinpressa kan slås av, slik at produksjonen stopper, og da blir det brått slutt på moroa for den rynkefrie bia.

- Alt legges ned inne i bikroppen, og insektet er gjennomsenilt på et par uker, forteller Amdam. Proteinreservene forsvinner, immunsystemet faller sammen og bia begynner å glemme hvor den bor. Og det er faktisk kolonien som bestemmer om aldersbryteren skal være på eller av i hver enkelt bie.

Hvorfor slå av en bie?

Biene har forskjellige oppgaver. Noen må være i kuba og mate larvene med dronninggele, mens andre drar ut for å skaffe honning. De hjemmeværende biene er trygge i kuba, og dermed kan kolonien trygt la dem bli proppfulle av dyrebar vitellogenin. De vandrende proteinbombene blir rett og slett små næringslagre for fellesskapet.

Honningjegerne, derimot, går en farlig hverdag i møte, og risikerer fort å bli fuglemat. Det gidder ikke kolonien å sløse bort proteinene på, og derfor er honningsamlerne temmelig skrantne.

I det ei hjemmeværende bie blir rekruttert til samlerstyrkene, slås vitellogeninproduksjonen rett og slett av, og insektet tømmes for verdifulle stoffer før den forlater hjemmet. På få dager blir den redusert fra velfødd ungdom til halvsenil olding. Men siden bia etter all sannsynlighet blir spist eller drukner i en regnskur likevel, er dette ikke noe problem for det sosiale fellesskapet i biekolonien.

Bier og mennesker

- Bia skiller ut er et hormon som gir beskjed om at aldringsbryteren skal slås fra ung til gammel, forteller Amdam. Og det er den sosiale situasjonen i kuba som bestemmer når hormonet skal lages.

Trengs det plutselig flere honningjegere, begynner noen av biene å skille ut hormonet som slår av vitellogeninpressa. Det er alltid de som har minst av proteinet i kroppen fra før som må til pers.

- Det virkelig fascinerende er at vi også kan slå vitellogeninproduksjonen på igjen, og dermed få gamle, skrøpelige honningsamlere til å bli unge igjen, sier Amdam.

All den nye kunnskapen kan hjelpe oss å forstå aldring som fenomen. Kanskje det ikke finnes noen naturlov som sier at man er nødt til å bli gammel.

- Det er langt mellom bier mennesker, understreker hun, men biforskning kan peke mot interessante mekanismer som kanskje også kan gjelde oss.

Med vestens stadig voksende interesse for aldring blir biforskerne på Ås neppe arbeidsledige.

Powered by Labrador CMS