Denne artikkelen er produsert og finansiert av UiT Norges arktiske universitet - les mer.

Forskerne bruker et EEG-apparatet som registrerer hjernens elektriske aktivitet i form av bølger
Forskerne bruker et EEG-apparatet som registrerer hjernens elektriske aktivitet i form av bølger

Å være tospråklig kan beskytte hjernen din mot aldring

Alle skjønner at det er en fordel å kunne snakke to språk flytende. Men visste du at det også gir deg andre fordeler i livet?

Forskere ved UiT Norges arktiske universitet har sett på hvilken effekt tospråklighet har på hjernen gjennom livet, og hvordan kjemien i hjernen faktisk endres av tospråklighet. De kjemiske endringene gjør at hjernens struktur og funksjon også endres.

Det viser seg at dersom du er tospråklig kan hjernen din beskyttes mot aldring.

– Å være tospråklig er kognitivt krevende, og hjernen endres for å imøtekomme dette, sier Vincent Deluca, forsker ved Institutt for språk og kultur ved UiT.

Han forklarer at det er en sammenheng mellom språkerfaringen, altså hvor mye du bruker språket, nevrokjemikaliene og hjerneendringen.

Deluca har gjennomført en studie sammen med professor Jason Rothman og postdoktor Toms Voits og i samarbeid med forskere ved University of Reading i Storbritannia.

– Å være tospråklig er krevende for hjernen, og den endres for å imøtekomme dette, sier forsker Vincent Deluca.
– Å være tospråklig er krevende for hjernen, og den endres for å imøtekomme dette, sier forsker Vincent Deluca.

Kjemikalier i hjernen endres av to språk

Forskerne hadde med 79 personer i studien. Deltakerne var mellom 19 og 83 år. Noen var tospråklige og noen enspråklige. Alle snakket engelsk, og de tospråklige snakket engelsk pluss ett annet språk.

– Tidligere forskning har funnet at det å snakke to språk kan endre måten hjernen din er strukturert og fungerer på. Men det som er spesielt med vår studie, er at vi har bekreftet at det er kjemikaliene i hjernen som er den underliggende årsaken til strukturendringen, sier Deluca.

Kjemien påvirkes altså direkte av at man bruker to språk regelmessig, og endringene i kjemikaliene gjør at strukturen og måten hjernen fungerer på endres.

Deluca forklarer at når du blir eldre, brytes hjernen din gradvis ned.

– Våre funn viser at denne aldringen, som kalles kognitiv aldring, skjer ulikt for tospråklige sammenlignet med de som bare snakker ett språk. Tospråklighet ser ut til å hjelpe hjernen med å omstrukturere seg, forteller Deluca.

Forskerne fant en større fordel hos de som bruker begge språk daglig.

– Det viser seg at dersom du er tospråklig, og særlig hvis du bruker begge språkene mye, så beskytter dette hjernen mot aldringen som skjer i hjernen naturlig. Det beskytter hjernen på samme måte som for eksempel trening gjør, sier Deluca.

Hilde Kristin Øien Thomsen tar en mastergrad i flerspråklighet ved UiT og skriver en oppgave om hvordan hjernen påvirkes av tospråklighet.
Hilde Kristin Øien Thomsen tar en mastergrad i flerspråklighet ved UiT og skriver en oppgave om hvordan hjernen påvirkes av tospråklighet.

Hjernetrim

Vincent Deluca og hans forskerkolleger tar med språkstudentene på UiT i prosjektene de holder på med.

En av de som har blitt involvert i hjerne-språkforskningen, er masterstudent Hilde Kristin Øien Thomsen.

– Prosjektet mitt handler om tospråklige og hjerneaktivitet. Jeg studerer aldring i hjernen til personer som er over 45 år. For å se på hjerneaktivitet bruker jeg et apparat som registrerer de elektriske impulsene som er i den ytre delen av hjernen, som kalles EEG. Apparatet registrerer hjernens elektriske aktivitet i form av bølger, sier Thomsen.

Hun forklarer at de har med omtrent 30 personer i studien, som veilederne Toms Voits og Vincent Deluca skal jobbe videre med i etterkant og legge til flere personer.

Målet er å se om tospråklige personer presterer bedre i problemløsning, planlegging, gjennomføring og regulering av adferd.

Hun forklarer at mange andre ting også har noe å si, som trening og kosthold, men det er ganske sikkert at tospråklighet har en effekt på kognitiv aldring.

– Vi tror faktisk at det forebygger og kan forsinke utviklingen av sykdommen Alzheimer, og at det gir bedre hjernefunksjon.

Dette er noe forsker Vincent Deluca er veldig interessert i å finne ut mer om. Han forteller at de planlegger et prosjekt i samarbeid med helseforskere ved UiT om hvordan blant annet trening, kosthold og tospråklighet påvirker hjernen.

– Vi ønsker å få bekreftet at tospråklighet kan sees på som en helt egen faktor, som faktisk har en stor effekt på hjernen. Det kan hende at det faktisk vil være en større fordel for hjernen enn det trening er, fordi vi bruker språk så mye. Det er vanskelig å trene hele dagen, men du kan godt snakke to forskjellige språk gjennom en hel dag og dermed virkelig utfordre hjernen din, sier Deluca.

Språkstudenter tar del i forskingen.
Språkstudenter tar del i forskingen.

Snakker både russisk og norsk hver dag

En av de som utfordrer hjernen på en slik måte, er 16 år gamle Kristian Skjærstein fra Tromsø. Kristian har vokst opp med russisk mor og norsk far, med to russiske og tre norske eldre søsken.

– Jeg har en sterkere tilknytning til mamma, så jeg har alltid vært rundt hennes russiske språk. Hun har alltid snakket russisk til meg, så jeg forstår omtrent alt. Hvis det er enkelte ord jeg ikke forstår, kan jeg likevel forstå sammenhengen, sier Kristian.

Da han var liten, hadde han innimellom litt gebrokken norsk, fordi han plukket opp ting som moren sa, og skjønte ikke selv at det ble feil norsk grammatikk.

Kristian Skjærstein er tospråklig og har vokst opp med å lære både norsk og russisk av foreldrene sine.
Kristian Skjærstein er tospråklig og har vokst opp med å lære både norsk og russisk av foreldrene sine.

Han forteller likevel at det først er det siste året han har begynt å interessere seg ordentlig for å lære russisk, og han har begynt å snakke russisk tilbake til moren sin.

– Mamma har også begynt å sende meg meldinger på russisk, for å hjelpe meg å lære språket, sier han.

Kristian har også det siste året begynt å lese og skrive russisk, og han har nå russiskundervisning på videregående skole.

– Russiskundervisningen er foreløpig veldig lett. De andre i klassen er norske, så jeg ligger et godt stykke foran dem i min forståelse av språket.

Kristian forklarer at moren alltid hadde lyst til å lære ham russisk, men at han selv ikke var så interessert.

– Nå som jeg har blitt eldre ser jeg fordelene ved å kunne russisk, og det motiverer meg. Kanskje kan jeg bruke språket i jobbsammenheng, eller jeg kan bo i Russland. Det er ikke så mange russere som er gode i engelsk, så da er det fint å kunne språket, sier han.

Nå snakker han russisk hver dag med moren sin.

– Å ha en annen kultur og familie spredt i to land synes jeg har en verdi. Det er fint å ikke bare være norsk, men å være litt av hvert, sier Kristian.

Han blir overrasket over å høre at forskerne har funnet ut at å snakke to språk også kan ha andre fordeler, og at det kan forebygge aldring i hjernen.

Hjernen er effektiv

På samme måte som trening er ferskvare, må man altså bruke begge språkene aktivt og gjerne daglig for å få den største fordelen på hjernen.

– Du bruker hjernen din mer av å snakke to språk. Men også måten du bruker hjernen på endres, sier språkforskeren.

Han forklarer at hjernen vil tilpasse seg erfaringer den har. Visse deler av hjernen vil derfor vokse, og noen deler vil krympe. Den vil prøve å håndtere utfordringene den får på den mest effektive måten.

– Hvilket tidspunkt i livet du lærte språkene vil også ha en innvirkning, sier Deluca.

Referanser:

C. Pliatsikas mfl: Bilingualism is a long-term cognitively challenging experience that modulates metabolite concentrations in the healthy brain. Nature: Scientific Reports, 2021.

V. DeLuca mfl: Understanding Bilingual Brain Function and Structure Changes? U Bet! A Unified Bilingual Experience Trajectory Model. Journal of Neurolinguistics, 2020. (Sammendrag)

Powered by Labrador CMS