Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Tannhelse
I denne artikkelserien undersøker forskning.no tennene og munnen. Vi ser nærmere på blant annet tannbleking, dårlig ånde og spørsmålet om fasttannleger.
Lov om tannhelsetjenesten gir grupper av eldre, langtidssyke og uføre i institusjon og pasienter i hjemmesykepleien rett til gratis tannhelsetjenester.
Eldre, langtidssyke og uføre, som har hjemmesykepleie i over 3 måneder og minimum én gang pr uke, skal ha et tannhelsetilbud så lenge pleien vedvarer.
Lovens bestemmelse om «å være under tilsyn» betyr at tannlege eller tannpleier skal undersøke pasienten og gi nødvendig tannbehandling.
Personen skal også få opplæring i forebyggende tiltak og tilbud om oppfølging.
(kilde: Gunhild V. Strand, UiB)
- Munnen blir ofte forsømt på pasienter som trenger assistanse til personlig stell, spesielt i hjemmetjenesten, sier professor Gunhild V. Strand på Institutt for klinisk odontologi ved Universitetet i Bergen (UiB).
Tannhelsen til sykehjemspasienter har vært et sorgens kapittel, men det generelle bildet har endret seg, forteller Strand:
- På sykehjem over hele landet ser vi en tydelig bedring i tannhelse - særlig de siste ti årene. Det er ikke lenger belegg for å hevde at tennene til eldre flest råtner vekk på institusjon.
- Nå er problemet forskjøvet. Syke, hjemmeboende eldre er blitt den nye pariakasten i tannhelse-Norge, sier professoren til forskning.no.
Vil ha evaluering
Tannhelsetilbudet til den voksende gruppen av syke, hjemmeboende eldre er lovregulert, og de har rett til gratis behandling.
Likevel har bare én av tre hjemmeboende, syke eldre i Bergen benyttet seg av tilbudet om gratis offentlig tannbehandling,
Det viser resultater fra en ennå ikke publisert undersøkelse ved Universitetet i Bergen.
- Tannhelsetilbudet til denne gruppen må evalueres og omorganiseres slik at pasientene får den behandling de etter loven har krav på, sier Strand.
- Kommunene klarer ikke å følge opp
UiB-professoren er klar på at ansvaret for den dårlige oppslutningen ligger et helt annet sted enn hos de eldre selv:
- Dagens organisering av tilbudet er for dårlig for syke hjemmeboende eldre. Det samme gjelder oppfølging og informasjon fra kommunenes hjemmetjenester.
Strand peker også på at samhandlingen og organiseringen mellom de fylkeskommunale tannhelsetjenester og de kommunale omsorgstjenestene fungerer for dårlig.
- Kommunene klarer ikke å følge opp godt nok når eldre sendes hjem fra sykehus og anses for friske for sykehjemsplass.
- Informasjonen omsorgstjenestene gir til eldre om gratis tannbehandling må kommuniseres bedre. Fra undersøkelsen vet vi at en del ikke sier fra om tilbudet. I tillegg kan tannstellet som gis i regi av omsorgstjenesten være mangelfullt, sier Strand.
- Eldre sliter med skjemaer
Nettopp manglende informasjon angis i den nye UiB-undersøkelsen som hovedårsak til den svake oppslutingen mom gratis tannstell.
- Hjemmetjenesten kan ikke nøye seg med raske beskjeder og slenge fra seg et skjema om tannbehandling på bordet. Mange eldre vil ha problemer med å fylle ut slike skjema.
- Slik ordningen er i dag, er det omsorgstjenesten som må ta med seg disse skjemaene ferdig utfylt til tannhelsetjenesten.
I en undersøkelse utført i Oslo, svarer 85 prosent av hjemmesykepleierne nei på spørsmål om de tror brukerne får den hjelp de har behov for i det daglige munnstellet.
Gir ikke lister til tannlegene
Strand sier det hadde vært bedre og mer effektivt dersom den offentlige tannhelsetjenesten selv kunne henvende seg direkte til den gruppen av eldre som har krav på gratis behandling.
- Dessverre lar ikke det seg gjøre med dagens regler, fordi sykepleierne henviser til taushetsplikten og gir ikke tannlegene lister over hvilke pasienter som har rett til gratis behandling.
- Tjenesteytende fylkeskommunale organ er derfor ofte uvitende om behovet og hvor innsatsen skal settes inn. Resultatet er at tennene til mange eldre råtner helt unødvendig, sier Strand.
En annen barriere er at tannpleien må uføres i offentlig regi for å være gratis, og ikke av en privatpraktiserende tannlege som mange eldre gjennom år har være knyttet til.
- Et bytte til en ukjent tannlege i det offentlige kan virke som et uoverkommelig hinder, sier Strand.
Strand mener hjemmetjenesten må styrke sin kompetanse og oppfølging, blant annet fordi Samhandlingsreformen legger opp til at flere eldre skal bo hjemme lenger.
Og: fordi reformen tilsier at oppgaver flyttes fra spesialisttjenesten til kommunene.
Annonse
- Det er i utgangspunktet en god ting at eldre, som ønsker det, kan bo hjemme lenger selv om de er syke.
- Det hjelper imidlertid lite når fysiske og psykiske barrierer hindrer tannlegebesøk. For de som er dårlige til bens, vil en løsning være at noen fra helsetjenesten følger dem til tannlegen, mener Strand.
Hun legger til at mange også vill ha nytte av besøk fra en tannpleier i første omgang, blant annet for å kartlegge eventuelle behov og problemer.
Kan gi livstruende tilstander
Sviktende munnhygiene ved sykdom er ikke bare problematisk for tennene, men kan også få alvorlige konsekvenser for den generelle helsen.
- Bakteriene tar overhånd når munnstell mangler - de kan spre seg via blodet til andre deler av kroppen. Ved redusert immunforsvar, som er vanlig hos en del eldre, kan munnbakteriene i verste fall gi opphav til livstruende tilstander, sier Strand.
Den syke hjemmeboende risikerer å miste tennene om de ikke får tannlegebesøk og god oppfølging fra hjemmetjenesten.
- Kombinasjonen alder, nedsatt førlighet, sykdom, medikamentbruk og mangelfullt stell kan ruinere et velfungerende tannsett i løpet av få måneder.
- Det er trist at mennesker som gjennom et langt liv har brukt store summer på å holde tennene i stand, skal måtte oppleve at tannsettet råtner vekk - og attpåtil at det skjer hjemme, sier Strand.