I 2007 hadde fysikk-professor Lars Broman lyktes med å skaffe forskningspenger til et nytt solenergi-prosjekt hos arbeidsplassen sin Högskolan Dalarna. Da 67-årsdagen hans inntraff samme år, tenkte han ikke mye over det.

Før kollegene hans en dag skulle på seminar for å diskutere framtiden. Da sto plutselig ikke Broman på deltagerlista. Han var ikke lenger velkommen på jobben. Han hadde jo passert aldersgrensen.

Broman ble forbannet.

Strömstad Akademi

Svaret hans ble å ta initiativ til et eget forskningsakademi for godt voksne og eldre forskere.

Tilfeldigheter og et par imøtekommende kommunepolitikere gjorde at akademiet i 2008 havnet i Strømstad, en by som er mer kjent blant nordmenn for systembolag, is på bryggekanten og tur til Kosterøyene.

I dag har Strömstad Akademi rundt 150 medlemmer fra de fleste forskningsområder. Av disse er rundt 120 over 67 år. De eldste har passert 80. Blant æresmedlemmene finner vi tidligere rektor ved Universitetet i Oslo, Ole Petter Ottersen og NTNU-forskerne May-Britt Moser og Edvard Moser.

– Det viktigste ved Strömstad Akademi er tverrfagligheten. Samarbeidet mellom alt fra fysikere og farmakologer, til filosofer og samfunnsvitere, sier Broman da forskning.no intervjuer ham under akademiets årlige Strömstad Vetenskapsfest i juni.

– Dette er heller ikke en akademisk institusjon der vi konkurrerer med hverandre. Vi ser framover. Det gjør Strömstad Akademi veldig meningsfullt for mange, sier Broman som fortsatt er akademiets rektor.

En grå panter på barrikadene

Bromans initiativ fant raskt gjenklang hos godt voksne svenske forskerkolleger. I Strømstad møter forskning.no ham sammen med skoleforskeren Åsa Morberg og etnologen Anders Gustavsson.

– Det er helt utrolig at vi her i Sverige kaster ut forskere fra jobben på grunn av alder, sier Morberg.

– I Norge har man mye bedre løsninger for eldre forskere. Hos dere kan man få jobbe til man er godt over 70 år. Så da Lars foreslo et Strömstad Akademi for meg, så tenkte jeg: For en fantastisk idé!

Åsa Morberg er professor i didaktikk og pedagogikk, og et godt kjent navn innenfor sitt fagfelt også blant norske forskere. Hun mener det er sløseri med intellektuelle ressurser hvordan man i Sverige har kvittet seg med eldre forskere.

– Jeg kjenner meg som en grå panter på barrikadene. Vi har ikke råd til å kaste ut så mange forskere i Sverige. Vi skal jobbe for at alle får forske så lenge de vil i meningsfulle og bra sammenhenger, sier hun.

Kontor i byens rådhus

Strømstad-forskerne omfatter tre nobelprisvinnere og en rekke andre akademiske seniorer. De tilbyr kompetansen sin både som foredragsholdere, veiledere for yngre forskere og som fagfellevurderere av artikler som kan bli utgitt av forskningstidsskrifter.

Ordføreren i den trivelige, lille kystbyen sørget for at Strömstad Akademi fikk et kontor i byens staselige rådhus. Mot en avgift på 600 svenske kroner i året får pensjonerte forskere tilgang til både arbeidsrom, kurs, konferanser og egen hjemmeside. Og de får publisere artikler.

– Ingen rektor bestemmer hva de skal skrive om. Her får alle forske på det de vil, sier Morberg.

De 35 artiklene akademiet har publisert så langt er om alt fra arkitektur og astronomi til religion og turisme. Under årets Vetenskapsfest i Strømstad i juni gikk temaene fra en studie akademiets forskere har gjort på de mange skolebrannene i Sverige, til ny kunnskap om menneskets plass i Universet.

Forskere fra 14 land er i dag medlemmer. Strömstad Akademi har lokalavdelinger i Malmø (Lund), Stockholm (Uppsala), Falun og Gøteborg. Akademiets største utfordring nå er penger.

For å bli medlem må man søke om opptak og da er det akademisk karriere som gjelder. Har man vært professor, kan man bli professor ved Strömstad Akademi, for eksempel.

Les også

Er det bra for helsa å bli pensjonist?

– Jeg er forbannet

– Mye av forskningen vår er gratis arbeid. Men noe får vi betalt for, sier Morberg og legger til:

– Jeg er så forbannet på det svenske universitetsvesenet. Det er så gjerrig!

Professoren peker også på kortsiktigheten i å kaste ut erfarne forskere fra de svenske forskningsinstitusjonene. Ofte handler det ikke om annet enn å la godt voksne og eldre forskere få beholde tilgangen sin til universitetenes datautstyr og databaser.

– Jeg er 74 år. Men i hodet kjenner jeg det som jeg er 47 år. Jeg har fortsatt mye å gi som forsker, sier Morberg, som leder Strömstad Akademi sin nye studie på skolebranner i Sverige. Der samarbeider hun med en økonom og en religionsviter.

– Selv om det finnes forutsetninger ved andre høyskoler, så blir det ofte ikke noe av det tverrfaglige arbeidet. Men her blir det noe av det.

Ideen om å skrive om skolebranner i Sverige har forskerne fått når de har møttes og så har de holdt tett kontakt med hverandre via telefon og epost. Nå tar de kontakt med forsikringselskaper og hører om de har behov for den nye kunnskapen og kompetansen om brannene.

Norge har gått foran

Anders Gustavsson er 78 år og fortsatt en aktiv og initiativrik forsker ved Universitetet i Oslo. Etnologen og kulturhistorikeren er varm tilhenger av at forskere flytter på seg og har selv tidligere vært ansatt ved universitetene i Lund, Uppsala og Bergen.

– I Norge har man fått en emeritus-ordning for eldre forskere som fungerer bra, roser han. Sverige har i kontrast til dette hatt en ekstremt strikt holdning til eldre forskere, forteller Gustavsson.

Her kan du lese om en studie Anders Gustavsson står bak:

Derfor har alkohol vært så viktig for forholdet mellom Sverige og Norge

– Personlig kjenner jeg ingen norskere forskere som ga seg da de var 67 år gamle. I Sverige er man blitt tvunget til det.

Gustavsson vil gjerne trekke fram tidligere Universitetet i Oslo-rektor Ole Petter Ottersen sin innsats for seniorer blant norske forskere. Ottersen, som nå er rektor ved det kjente Karolinska Institutet i Sverige, engasjerte seg som UiO-rektor for å få flere eldre til å bli i jobben.

Eldre er en ressurs

For forskere er jobben ofte en svært viktig del av livet.

– Vi risikerer å miste både helse og sosiale kontakter om vi ikke jobber, sier Gustavsson, som nå er prorektor for akademiet i Strømstad.

– Jeg forstår godt at folk som har jobbet med hardt fysisk arbeid gjennom hele livet, som mange helsearbeidere, ønsker å gå av med pensjon når de er et par og 60 år gamle. Men forskere blir ikke slitne på den samme måten. Vi er en ressurs som samfunnet kan bruke mye lenger.

Nå snur svenske politikere

Endelig etter ti års kamp later nå eldre svenske forskeres kamp for å få bli lenger på jobben, til å lykkes. Snart kan svenske forskere få lov til å jobbe like lenge som norske kolleger.

På kort tid har det nemlig skjedd mye for de eldre svenske forskerne.

– Regjeringen i Stockholm har nå funnet fram rapporter om hvor viktig det er at seniorer skal finnes i alle bransjer. Nå er beskjeden at også eldre svenske forskere skal brukes. Flere universiteter er i ferd med å tilpasse seg dette. Flere er i ferd med å lage egne programmer for å beholde eldre forsker som arbeidskraft, forteller Åsa Morberg.

– Vi har fortsatt en lang vei å gå. Men noe er i ferd med å endres og det er en fortjeneste som man skal tilskrive Lars Broman. Uten initiativet hans hadde aldri dette spørsmålet kommet på agendaen.

Broman, Morberg og Gustavsson tror at snuprosessen i svensk akademia kan komme til å ta litt tid, siden dette ikke bare handler om å endre regelverk.

Det handler også om å endre holdninger til eldre i svensk akademia.

De tre seniorene mener likevel at eldreopprøret som for ti år siden ble startet i Strømstad, nå er i ferd med å lykkes.

Les også

Hvem velger å jobbe etter de har fylt 67 år?