Nær sagt alle personer med demens på norske sykehjem vil i løpet av sykdomsforløpet utvikle symptomer som uro, angst, aggresjon, apati, depresjon eller psykose.

Behandlinger for disse symptomene med medisiner har beskjeden effekt og kan gi alvorlige bivirkninger, som fall, muskelstivhet,sløvhet, hjerneslag og tidligere død. Faglige retningslinjer anbefaler derfor såkalte ikke-medikamentelle tiltak som førstevalg.

Gjennom flere år har lege og forsker, Bjørn Lichtwarck, og noen av hans kolleger ved Sykehuset Innlandet HF, jobbet med å utvikle en modell som gir effekt på dette området og som er lett å innføre. Modellen har fått navnet TID.

Studie viste effekt

En randomisert, kontrollert studie utført av forskerne selv, viser at effekten av modellen er like stor eller bedre enn ved medisiner som i dag ofte anvendes for å behandle uro ved demens.

I tillegg til mindre urosymptomer hos pasientene, så også forskerne en mulig reduksjon i depresjonsymptomer, manglende hemninger og vrangforestillinger, i tillegg til økt livskvalitet. Effekten er tydelig etter åtte uker, ifølge studien.

– Det er internasjonal enighet om at en bør forsøke andre tiltak før en bruker medikamenter. Utfordringen har vært å klare å skape gode og solide systematiske tilnærminger som i studier har vist tydelig effekt på uro og aggresjon, sier spesiallege og forsker Bjørn Lichtwarck.

Han sier det er lite og til dels motstridende forskning på området, og spesielt innen behandling av uro og aggresjon ved demens. Mange av de kjente modellene har dessuten vist seg svært ressurskrevende å innføre, og har vist beskjeden effekt først etter åtte til tolv måneder.

Tilpasses den enkelte pasient

Metoden TID kan brukes både i sykehjem, i hjemmetjenesten og ved alderspsykiatriske avdelinger.

Modellen innebærer at personalet gjennomfører en grundig utredning av pasienten sammen med sykehjemslegen og eventuelt psykolog. Utredning omfatter også pasientens livshistorie.

Så gjennomføres et refleksjonsmøte. Her skreddersyr personalet behandlingstiltakene basert på prinsipper fra kognitiv atferdsterapi og personsentrert omsorg for den enkelte pasient.

Personsentrert omsorg handler om å ta hensyn til hvordan en person med demens opplever sin situasjon og verden rundt seg. Personalet må så ta med dette perspektivet i planleggingen av omsorgen.

– TID er utviklet i norske sykehjem, og er derfor særlig godt tilpasset sykehjemmene og pasientgruppen. Opplæringsprogrammet er kort, og det gjør at behandlingsmodellen er lett å ta i bruk i sykehjemmene uten store kostnader, sier Lichtwarck.

Bedre forståelse av psykiske symptomer ved demens

Forskerne har også gjennomført studier på innføring og etterlevelse av behandlingsmetoden. Funnene viser at personalet merket endringer fra en tradisjonell til en ny praksis.

– De opplevde økt mestring i arbeidet med komplekse problemstillinger. TID ble erfart som en gjennomførbar og effektiv modell i deres tilnærming til atferdsmessige og psykologiske symptomer, sier Lichtwarck.

Studiene viser også høy grad av etterlevelse av komponentene i TID. De fleste avdelingene fortsatte å bruke modellen tre til seks måneder etter at den ble tatt i bruk.

Den største hindringen for å innføre modellen, var vansker med å sette av tid til refleksjonsmøter.

Personalet som fikk opplæring i TID, rapporterte at modellen bidro til å skape en ny og felles kunnskap om den individuelle pasienten og om atferdsmessige og psykologiske symptomer ved demens.

Samarbeid med tyske og nederlandske forskere

Bjørn Lichtwarck mener funnene de har gjort er viktige for en sårbar gruppe pasienter hvor behandlingstilbudet hittil har vært meget sparsomt, i hovedsak medikamentelt og i liten grad forskningsbasert.

Forskningsgruppen har samarbeidet internasjonalt med en nederlandsk og tysk forskergruppe om å sammenligne slike modeller for å komme fram til felles anbefalinger for implementering. De har også utviklet et to dagers opplæringsprogram for TID-kursholdere for å kunne spre modellen nasjonalt.

– Et enkelt opplæringsprogram øker muligheten for spredning til praksisfeltet. Resultatene vil også påvirke fagfeltet internasjonalt på grunn av solid metodikk bak studien og klinisk viktige og unike funn, sier han.

Nå utvikler forskerne TID til bruk i hjemmetjenester.

Har tatt metoden i bruk

Brumunddal bo- og aktivitetssenter er et av sykehjemmene som bruker modellen.

Ansatte sier de blir bevisst på de enkle hverdagslige løsningene og at mange ting kan endres med små grep. De opplever også en ansvarliggjøring for den kognitive behandlingen og miljøperspektivet, forteller avdelingsleder Anita Dobloug.

– Som leder og fagansvarlig opplever jeg at veiledningen er med å heve fagligheten og bevisstgjøring rundt både tid og ansvar. Det er ikke alltid et tiltak krever så mye tid. Enkle og lite ressurskrevende løsninger kan gjøre en stor forskjell, sier Anita Dobloug ved Brumunddal bo- og aktivitetssenter.

Referanser:

Lichtwarck, B. m.fl: Targeted Interdisciplinary Model for Evaluation and Treatment of Neuropsychiatric Symptoms: A Cluster Randomized Controlled Trial. Am J Geriatr Psychiatry. Januar, 2018. Sammendrag.

Lichtwarck, B. m.fl: Experiences of nursing home staff using the targeted interdisciplinary model for evaluation and treatment of neuropsychiatric symptoms (TIME) - a qualitative study. Aging and mental health, 19. april 2018. Sammendrag.

Myhre, J. m.fl: Delt forståelse og felles forpliktelse - en kvalitativ studie av personalets erfaringer med TID-refleksjon i en alderspsykiatrisk avdeling. Tidsskriftet Aldring og helse, 19. mars 2018.

Fakta om TID

• TID ble først utviklet av sykehjemslege Bjørn Lichtwarck i samarbeid med sykepleier Ann-Marit Tverå. Modellen er senere blitt videreutviklet gjennom flere forskningsprosjekter ved Forskningssenteret for aldersrelatert funksjonssvikt og sykdom (AFS) i Sykehuset Innlandet.
• Effekten av TID er dokumentert i en vitenskapelig, randomisert kontrollert studie med 229 pasienter fra 33 sykehjem. Etter loddtrekning fikk halvparten av sykehjemmene opplæring i TID-modellen og den andre halvparten fikk en enkel opplæring om demens.

Artikkelen er produsert og finansiert av Sykehuset Innlandet HF

Sykehuset Innlandet HF er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra Sykehuset Innlandet HF?

Hjelp til selvhjelp gir rusavhengige bedre helse

Vanskelig å bli kvitt depresjon hos eldre pasienter

Hvordan behandle smerter hos personer med demens?