Mista mange mikroliv i dag?

Hvor fort renner livet ditt ut? En forsker vil kommunisere helseråd ved å regne ut hvor mye levetid sigaretter og hamburgere koster deg om dagen.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Fedmeoperasjon ser ut til å hjelpe, uansett hva slags kosthold du har i etterkant. Men helsegevinstene kan bli mye større med et sunt inntak av fett og grønnsaker. (Illustrasjonsfoto: Istockphoto)

- Live fast – die young, sier John Derek i filmen Knock on any door fra 1949.

I dag kan den mye siterte frasen mer eller mindre oppsummere påfunnet til Cambridge-forskeren David Spiegelhalter: En helt ny måte å gi oss vanlige folk en forståelse av hva helserådene betyr.

Hele ideen bunner i at våre gode og dårlige vaner – for eksempel når det gjelder trening, røyking, alkoholkonsum og mat – enten forlenger eller forkorter den forventede levetida vår.

Nå vil Spiegelhalter utarbeide konkrete tall for akkurat hvor mye tid vi mister eller får for hver vane eller uvane. Alt kan telles i mikroliv, skriver han i sist utgave av British Medical Journal.

Les også: Gi deg selv noen flere år

1 mikroliv = 1 halvtime

Forskeren regner tap og gevinst av levetid i enheten mikroliv. Ett mikroliv tilsvarer en halv time, siden 30 minutter er sånn omtrentlig en milliondel av resten av livet til et ungt voksent menneske.

Dermed kan man begynne å tildele livsstilsfaktorer verdier.

Røyker du to sigaretter om dagen, mister du et mikroliv hver dag. Damper du 20, taper du 10 – altså fem hele timer.

- Som om du haster mot døden med 29 timer i døgnet i stedet for 24, skriver Spiegelhalter.

Mist og få liv

Drikker du tre enheter alkohol, glipper ytterligere et mikroliv. Det samme gjelder to timer TV-titting, fem kilo overvekt og en burger om dagen.

På den annen side får du et mikroliv – altså en halvtime lenger levetid – dersom du holder deg til én alkoholenhet per dag. Eller om du super en to-tre kopper kaffe.

Mosjonerer du i 20 minutter kan du legge til to ekstra mikroliv, og klarer du fem frukter og grønsaker om dagen har du skaffet deg fire mikroliv bare der.

(Foto: iStockphoto)

Spiegelhalter mener folk slett ikke er uvant med å forholde seg til tanken om å nærme seg døden fortere eller saktere.

Vi bruker jo ofte begreper som din hjertealder – altså alderen på gjennomsnittet av folk med samme hjertehelse som deg – eller lungealder, skriver han.

Kjønn og tid

Det går også an å regne med andre faktorer som påvirker levetidsutsiktene.

Siden kvinner gjennomsnittlig lever lenger, mister alle menn automatisk fire mikroliv om dagen, beregner Spiegelhalter.

Og den forventede levealderen til mennesker som blir født i dag er mye høyere enn for de som kom til verden i nittenhundreogdentid. Sammenlignet med folk som levde i 1910, får mennesker i 2012 hele 15 mikroliv i bonus hver dag.

Les også: Lykkelige lever lenger

Grov utregning

Systemet er ment for folk flest, ikke for forskere, skriver Spiegelhalter, som er den første til å innrømme at verdiene er alt annet enn et nøyaktig mål på folks livslengde.

Tallene er regnet ut med tanke på at de enkelte vanene eller uvanene er noe man gjør hver dag resten av livet. Så hvem vet hvor mange mikroliv du egentlig taper om du røyker en tipakning på fest i ny og ne. Eller om du spiste en halv gris til julemiddagen.

Utregningene tar heller ikke høyde for de store forskjellene som finnes mellom enkeltpersoner. I virkeligheten sørger gener og andre faktorer for at vi ikke har samme toleranse overfor uheldige vaner.

Dessuten kommer selve tallene stort sett basert på store befolkningsstudier. Selv om resultatene skal være justert slik at forskerne kan skille ut effekten av enkeltfaktorer som røyk eller rødt kjøtt, er ikke dette alltid så lett i praksis.

Les også: Jojo-slanking bedre enn sitt rykte

Livskvalitet og syndsfrikjøp

Sist, men ikke minst sier systemet bare noe om livslengde, ikke livskvalitet. Dermed er det vanskelig å si noe om vi faktisk vinner mange gode år på å endre uvanene våre, eller om vi stort sett bare får noen ekstrarunder på sykehjemmet.

Likevel mener Spiegelhalter at mikroliv-metoden kan være effektiv. Den vil i det minste gi folk en oversikt over hva som virkelig teller.

Forskeren innrømmer at folk kanskje også vil bruke listene til å kjøpe seg fri fra synder – for eksempel ved å trene for å gjøre opp for et litt for høyt alkoholinntak.

På den annen side er det muligens bedre for vedkommende å gymme seg til god samvittighet enn å tilbringe dagen i skam på sofaen.

Referanse:

David Spiegelhalter, Using speed og aging and ”microlives” to communicate the effects of lifetime habits and environment, British Medical Journal, desember 2012, 

Powered by Labrador CMS