Malawi i det sørlige Afrika er en av verdens fattigste nasjoner. Her registreres 50 000 nye tub-tilfeller årlig, mot 5000 for 30 år siden.

I dette landet har forsker Lisbet Grut funnet klare tegn på at informasjon om tuberkulose ikke når like godt ut til alle lag av befolkningen som det kampanjer mot hiv gjør.  

Sintef-forskeren har ledet et prosjekt der funksjonshemmede i landet ble intervjuet om sine epidemikunnskaper. Informantene viste seg å være godt informert om forholdsreglene mot hiv. Men forvirringen var stor når spørsmålene omhandlet årsaker til og behandling av tuberkulose. 

Noen av informantene visste ikke at tub er smittsomt. Flere trodde at tub bare rammer hiv-smittede, og enkelte visste ikke om de var testet for tub eller ikke.

Info-mangel en barriere

– Forskjellen tyder på at det omfattende arbeidet for å forebygge hiv i Malawi, som støttes av flere internasjonale organisasjoner, gjennomføres på bekostning av informasjon om tuberkulose. Det er alvorlig, all den stund resistente varianter av tub er på rask frammarsj, sier Grut.                                                   

Funksjonshemmedes erfaring med tub-kampanjer er et godt mål på helsetjenestens kvalitet og tilgjengelighet i lavinntektsland, ifølge seniorforskeren. Dette fordi funksjonshemmede i slike land jevnt over har dårligere tilgang på informasjon og helsetjenester enn den øvrige befolkningen.

– Mangel på informasjon er en barriere som stenger mange ute fra kampen mot tub. Undersøkelsen er unik og funnene såpass oppsiktsvekkende at de forhåpentligvis vil bidra til en styrking av det forebyggende arbeidet mot tuberkulose i Malawi, sier helsetjenesteforskeren.

Helhetstankegangen ødelagt

– Har andre lavinntektsland det samme problemet?

– Det vi vet, er at mange bistandsgivere er sykdomsspesifikke organisasjoner. Noen av dem har konsentrert seg om kampen mot aids, andre mot malaria. I Malawi, et land der helsevesenet er totalt avhengig av bistand, ser det ut til at hiv-kampen har gjort det vanskelig å etablere en helhetstankegang innenfor helsestellet.

– Sannsynligvis skjer akkurat det samme i flere andre fattige land i Afrika. Det er å håpe at dette nå blir undersøkt, ikke minst for å få dokumentert om tub-kampen også i andre afrikanske land har problemer som lar seg løse.  

Klinikker med dårlig logistikk

I alt 89 mennesker ble intervjuet i Sintefs Malawi-prosjekt. Deriblant 47 voksne med ulike funksjonshemninger og 11 pårørende til unge funksjonshemmede. I tillegg ble også helsearbeidere og lokale landsbyledere intervjuet.

Funnene viser at også logistikken knyttet til diagnostisering og behandling av tub er lite tilpasset funksjonshemmedes forutsetninger.

– Noen som hadde oppsøkt klinikkene, var blitt avvist på grunn av personellmangel, andre fordi de hadde møtt opp på dager da klinikken ikke hadde tub-tilbud. Det er mer anstrengende for funksjonshemmede å ta seg til klinikkene enn det er for andre.

– Fikk de bomtur første gang, ble det gjerne ikke noen tur nummer to. Derfor rammer slike logistikkproblemer nettopp funksjonshemmede hardest, sier Grut.

Vil ha allmennhelse i fokus

– Hva må gjøres for å forbedre informasjonsspredningen og den mangelfulle logistikken?

– Helsevesenet i mange fattige land trenger omorganisering og heving av både kvaliteten og kapasiteten.

– Det betyr i klartekst at antallet kompetente helsearbeidere må økes, og at disse landene må få en desentralisert helsetjeneste som fokuserer på allmennhelse og ikke bare på enkeltsykdommer, sier Grut.

Referanse:

Lisbet Grut mfl: Access to Tuberculosis Services for Individuals with Disability in Rural Malawi, a Qualitative Study, PLOS One, april 2015, doi: 10.1371/journal.pone.0122748.