Det er professor Knut Fylkesnes som påpeker dette. Han er forsker ved Senter For Internasjonal Helse ved UiB, som har ansvar for et nettverk for HIV-relatert forskning finansiert av Forskningsrådet og Universitetet i Bergen.

- Tallene på HIV-smittede vi tidligere har hatt tilgang på, har vært svært høye og stabile over lang tid. Dette har skapt betydelig debatt om i hvor stor grad vi kan stole på disse tallene. Det landet som har blitt karakterisert som hardest rammet er Botswana med nær 40 prosent HIV-smittede, sier Fylkesnes.

Gjennom The Norwegian Council for Higher Education`s Programme for Development Research and Education (NUFU) er det nå etablert et samarbeid med forskningsinstitusjoner i Afrika og Asia.

I går startet en internasjonal HIV-konferanse i Bergen, med foredragsholdere fra 17 land. Fylkesnes er vert for konferansen, og har selv forsket på AIDS og HIV i Zambia og flere land i Asia i mer enn ti år.

Dramatisk endring

Tidligere data har hovedsakelig vært basert på blodprøver tatt av gravide kvinner som kommer til kontroll ved helseklinikker. Disse funnene har så dannet grunnlag for estimater som FN-programmet UNAIDS har lagt frem.

Fylkesnes’ gruppe av forskere har fulgt epidemien i en populasjon i 10 år blant annet for å måle endringer både blant gravide og i den generelle befolkningen.

Fylkesnes vil på konferansen sammenlikne FN-tallene med nye funn basert på forskergruppens nasjonale populasjonsstudier.

- De nye tallene viser at andelen HIV-smittede i Botswana er nærmere 25 prosent av befolkningen. Det er langt under de 40 prosent man har operert med tidligere, sier Fylkesnes.

- Et annet eksempel er Kenya, der estimatet er endret fra 15 prosent til 7 prosent. Men når det gjelder Zambia samsvarer våre funn faktisk ganske godt med UNAIDS’ tall.

Kvinner og høyt utdannede

Funnene viser at epidemien har vært i rask nedgang både blant menn og kvinner, og at nedgangen i smitte primært har skjedd blant grupper med høy utdanning.

- Det er høy sansynlighet for at dette er endringer som kan generaliseres til mange populasjoner i Afrika, og kan tyde på at trendene av nysmitte er mer positive enn vi har trodd. Dette stemmer med våre observasjoner som tyder på en nedgang i folks risikoatferd, sier Fylkesnes.

- Særlig blant folk med høyere utdanning har vi sett en dramatisk endring både i antall seksualpartnere og kondombruk. Før HIV var det slik at jo høyere utdanning du hadde, jo flere sexpartnere hadde du. Nå er dette endret til det motsatte.

Fortsatt ekstreme epidemier

- Dessverre observeres små endringer blant de med lavest utdanning. Det er likevel store lokale forskjeller, og i byene er utbredelsen av HIV-smittede dobbelt så stor som på landsbygda, sier Fylkesnes.

- Kan det være problematisk å lansere slike synspunkter nå? Kan det føre til at fokuset på AIDS-problematikken svekkes?

- Nei, snarere tvert imot. Dette er godt nytt, og det er viktig å dra fram det som måtte være av optimistiske tegn, sier Fylkesnes.

- Dette kan være med på å redusere noe av den tunge depresjonen som veldig mange føler. Men dette endrer ikke på det faktum at det fortsatt er ekstreme HIV-epidemier i det sørlige Afrika.

Må satse på forebygging

Et sentralt tema på konferansen blir hvordan man skal klare å bekjempe HIV og AIDS videre.

- Vi lever i en tid hvor både oppmerksomheten og midlene til bekjempelse av HIV og AIDS først og fremst går til behandling. Det forskes alt for lite på forebygging, og på hva som kan være effektive forebyggingstiltak, sier Fylkesnes.