1. desember er verdens aids-dag. Nyheter om aids er sjelden gode. Men unntak finnes:

Tatek Abebe (bildet) ved Norsk senter for barneforskning (NTNU) har undersøkt hvordan storfamiliene og klansamfunnene i Etiopia klarer seg under byrden av aids og det store antallet foreldreløse barn som følge av sykdommen. Det er bedre enn vi skulle tro.

- Barna er faktisk en ressurs i lokalsamfunnet, og ikke en byrde, sier den etiopiske forskeren.

Settes i arbeid

I Etiopia er det storfamilien - eller klanen - som representerer sosialhjelpen. Det er den som tradisjonelt har tatt seg av de som faller utenfor.

Abebe har sett på storfamiliene og deres evne til omsorg for foreldreløse. Han sammenstiller data fra hovedstaden Addis Abeba og fra en landsbyregion, og ser på hvordan innbyggerne klarer den ekstra belastningen aidsepidemien representerer.

Ifølge Abebe ser de ideelle organisasjonene ensidig på foreldreløse barn som byrder og utgiftsposter for afrikanske samfunn. Men dette bildet neglisjerer den produktive innsatsen barna står for.

Foreldreløse barn - spesielt på landsbygda - blir tvert imot sett på som en ressurs av storfamilien. Alle barn blir satt til arbeidsoppgaver innenfor storfamiliene. På denne måten blir alle barn en ressurs, også de foreldreløse.

- Forestillingen om afrikanske foreldreløse er blitt skapt av hjelpeorganisasjonene. I mange tilfeller er foreldreløse barn etter aids-ofre bedre materielt stilt enn barn som bor med sine biologiske foreldre, sier Abebe.

Barnehjem ikke best

Den vestlige misforståelsen om foreldreløses rolle i afrikanske samfunn har langtrekkende betydning for hjelpearbeidet. Abebe mener manglende kunnskap om lokale forhold resulterer i “feil” utviklingshjelp.

Hjelpeorganisasjoner målretter tiltak og ressurser mot disse barna, ved for eksempel å bygge barnehjem. Dette er lite hensiktsmessig, mener Abebe. Institusjoner er dyre å bygge og drive, de hjelper forholdsvis få, og de distanserer barna fra det ordinære samfunnet.

- Man bør heller spre midlene over det sosiale limet som storfamilien og klanen representerer, mener den etiopiske forskeren.

Da får flere barn hjelp, med mer beskjedne midler, og på en måte som sosialt og psykologisk er bedre for barna selv.

Fem millioner foreldreløse

I dag har Etiopia omkring fem millioner foreldreløse barn. Av disse har halvannen million mistet foreldre på grunn av hiv/aids. Resten er foreldreløse på grunn av andre sykdommer, krig, eller sosiale forhold.

- Det er generell fattigdom som er den største trusselen for barn av aids-døde foreldre. Det beste tiltaket er dermed tradisjonelle fattigdomsbekjempende tiltak, mener Tatek Abebe.

Prosjektet “Children, AIDS and the Politics of Orphan Care in Ethiopia” er en del av satsingsområdet Globalisering ved NTNU.