Undersøkelser, forskning og mistanker har lenge tydet på at brannfolk har høyere risiko for å utvikle kreft enn resten av befolkningen.

Velkjent

– Vi er så takknemlige for at når det brenner, så er det er noen som rykker inn der vi andre rømmer ut. Derfor er det bra at den internasjonale klassifiseringen nå er på linje med det vi gjennom lang tid har sett i ulike studier, nemlig at arbeid i brannyrket fører med seg en økt risiko for kreft, sier generalsekretæren i Kreftforeningen, Ingrid Stenstadvold Ross.

WHOs kreftforskningsorgan, IARC, har nå for første gang konstatert i klassifikasjonen sin at brannfolk har økt risiko for kreft.

– Dette er dessverre ikke overraskende. For oss er det velkjent at hele denne yrkesgruppen, både brannfolk og feiere, har forhøyet kreftrisiko i yrket, sier Tommy Kristoffersen, leder av Brannmenn mot kreft.

Samme gruppe som tobakk

International Agency For Research on Cancer (IARC) er en del av Verdens helseorganisasjon, WHO. IARC er retningsgivende i verden når det gjelder kreft og årsakssammenhenger for ulike risikofaktorer. I en melding går de nå ut for første gang og setter brannyrket i Gruppe 1, «kreftfremkallende for mennesker». Yrket er med det løftet opp to trinn, fra 2b, «muligens kreftfremkallende».

Denne klassifiseringen sier noe om evnen til å framkalle kreftsykdom, men den forteller ikke hvor sterk denne sammenhengen er. Derfor er for eksempel både tobakk og rødt kjøtt klassifisert i samme gruppe. Tobakksrøyking gir likevel langt høyere kreftrisiko enn både å spise rødt kjøtt og å jobbe med brannslukking.

Sammensatt bilde

Kreftsykdommene utvikler seg svært ulikt. Ulike risikofaktorer kan påvirke utviklingen og spille inn for ulike kreftformer. De aller sterkeste holdepunktene har forskerne funnet for blærekreft og mesoteliom – en kreftform som i hovedsak har sitt utspring fra brysthinnen.

I tillegg er det begrensede holdepunkter for at det også kan være en sammenheng med kreft i tarm, prostata, testikler, hud (melanom) og Non-Hodgkin lymfom.

Utredningen fra IARC peker også på at det er klare beviser for at en rekke biologiske mekanismer og en sammensetning av risikofaktorer kan spille inn for brannfolk.

Tommy Kristoffersen i Brannmenn mot kreft kjenner igjen dette fra hverdagen i brannslukkingens tjeneste.

– Vi kan nevne sot, fluorforbindelser i skum (PFAS, PFOS), mange kjemiske stoffer i brannrøyk, dieseleksos og skiftarbeid blant kreftårsakene som er knyttet til yrket, sier han.

Betydelig norsk bidrag

En rekke internasjonale forskere, deriblant fra det norske Kreftregisteret, har vært samlet for å enes om den nye klassifiseringen av brannyrket og kreftrisiko. Konklusjonen er altså at det nå er tilstrekkelig sterke vitenskapelige holdepunkter for å kunne si at det er en sikker sammenheng mellom brannyrket og kreftutvikling.

Kristina Kjærheim er forsker i Kreftregisteret og har bidratt i arbeidet. Hun har også lang erfaring med forskning på yrker og kreft.

Hun sier at det i løpet av de siste årene har kommet ny, solid forskning, med gjennomgående samsvarende resultater, som samlet sett gjør at brannyrket nå får denne klassifiseringen.

I Norge har det gjennom flere år vært en betydelig satsing på forskning på brannmenn og kreft, og norske og nordiske studier utgjorde en viktig del av arbeidet hos IARC.

– Det var fint å oppleve at de norske studiene kunne bidra til evalueringen som ble gjennomført, både med solide funn og med fortolkning av funnene. I evalueringsarbeidet har IARC lagt vekt på studier av god kvalitet, sier Kjærheim. Hun setter pris på at de norske studiene ble regnet med der.

Vil ta blodprøver

Likevel er det fortsatt mye igjen å finne ut av når det gjelder brannmenn og kreft. Kjærheim håper at de omfattende nordiske kohortene som er etablert, blant annet med registre over personer som har jobbet innenfor brannyrket, fortsatt kan være en viktig kilde til ny viten.

– Det som er særlig viktig framover, er at vi greier å karakterisere eller beskrive eksponeringen for den enkelte bedre, både i og utenfor arbeidet. Det er ikke noen lett jobb, men jeg tror at vi vil kunne få til mye ved å bygge videre på det samarbeidet vi har med brannfolkenes egne organer, sier hun.

Kjærheim peker også på at det ville vært nyttig med enda mer systematisk kartlegging av hva brannfolk blir eksponert for når de er ute på jobb, med blant annet prøver av blod og urin før og etter brannslukking.

– Hvis man kunne velge fra øverste hylle, så ville kanskje en biobank med gjentatte biologiske prøver kombinert med spørreskjemadata om bakgrunnsvariabler og aktuelle eksponeringsforhold, som fulgte et tilstrekkelig stort antall brannkonstabler over tid fra første ansettelse, være det helt ultimate, sier hun.

Kreftforeningen følger arbeidet både i IARC og Kreftregisteret tett og er også opptatt av å bidra til mer kunnskap og forskning på dette feltet, blant annet med støtte til slik forskning.

– Som vi ser, er det fortsatt mye vi ikke vet, så klassifiseringen må ikke bli en sovepute. Vi må fortsette å etablere ny viten rundt brannfolk og kreft og rundt kreft i yrkeslivet generelt. Så langt som overhodet mulig må vi sørge for at folk ikke får kreft av jobben sin, sier generalsekretær Ross.

Politiske konsekvenser

Det er innført mange preventive tiltak i Norge gjennom flere år, og oppmerksomheten rundt forebygging er også en helt annen nå enn tidligere.

– Fremdeles er det likevel mange kommuner som henger langt etter. Denne klassifiseringen må føre med seg ytterligere preventive grep, som for eksempel utvikling av verneutstyr, utstyr og enda bedre metoder, sier Tommy Kristoffersen i Brannmenn mot kreft.

Han understreker at signalene fra IARC også bør få gjenklang hos myndighetene.

– Vi forventer at dette blir tatt på alvor, også politisk. Dette innebærer også en fair lovgivning som ivaretar de brannfolkene som blir rammet av yrkesbetinget kreft, sier han.

Artikkelen er produsert og finansiert av Kreftforeningen

Kreftforeningen er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff. Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Kreftforeningen

• 

  Gjennombrudd i kampen mot analkreft

• 

  Hvorfor er så mange leger og forskere på kreft også dyktige musikere?

• 

  Stian har livstruende lungekreft: – Jeg er beviset på at forskning nytter

• 

  Kreft i spiserøret: Skarp brødskorpe reddet Øystein

• 

  Dette superteamet skal løse våre største kreftutfordringer

• 

  Kreftlege Olav Dajani nøyer seg ikke med å bare behandle svulster. Han tar også hensyn til hvordan pasienter faktisk har det

Les flere saker fra Kreftforeningen her

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER