Videreutdanning og lønn er de de beste virkemidlene for å rekruttere helsearbeidere til distriktet i Tanzania. (Foto: Ida Lindkvist)
I Tanzania er det vanskelig å få kompetente helsearbeidere til distriktene.
Økt lønn, bedre boforhold, og forbedret infrastruktur er noen av tiltakene som har vært foreslått for å gjøre det mer attraktivt å jobbe på landsbygda.
En ny studie fra Universitetet i Bergen (UiB) viser imidlertid at garantier om videreutdanning etter en periode i jobben kan være det viktigste lokkemiddelet for helseoffiserer som skal ut i sin første jobb.
– Det var overraskende at videreutdanning hadde så mye å si. Den helt klart vanligste oppfatningen er at det er økte lønninger som skal til for å rekruttere helsearbeidere til landsbygda, sier stipendiat Julie Riise Kolstad, ved Institutt for Økonomi, UiB.
Studien hennes er den første kvantitative kartleggingsstudien av motivasjonsfaktorer blant en av de viktigste gruppene av helsearbeidere i Tanzania.
Det har lenge vært et stort problem at helsemyndighetene ikke har skikkelig data de kan støtte seg til når de utformer tiltak for å rekruttere flere helsearbeidere til distriktene.
Frykter stagnasjon
Helsearbeiderne det er snakk om er såkalte helseoffiserer (clinical officers). Med tre års utdanning befinner de seg i mellomsjiktet av helsepersonell i landet.
Utdanningen tilsvarer en norsk sykepleierutdanning, men med rett til å skrive ut medisiner og utføre enkle kliniske oppgaver.
I realiteten er det denne gruppen helsearbeidere som fungerer som leger i store deler av Tanzanias utkantdistrikter. Videreutdanningen som er aktuell er en toårig påbygning til legeassistent.
– En av grunnene til at videreutdanning er så attraktivt for helseoffiserer som vurderer å ta en jobb på landsbygda, er at de frykter for å stagnere på karrierestigen. Mange er redde for at samvittighetskvaler skal holde dem tilbake, sier Riise Kolstad.
Kan virke mot sin hensikt
Julie Riise Kolstad. (Foto: Kim E. Andreassen)
Paradoksalt nok viser Riise Kolstads forskning at tilbudet om videreutdanning også kan virke mot sin hensikt.
– Når helseoffiserene først har videreutdannet seg, åpner det seg nye muligheter for å jobbe på større sykehus og det blir enda mindre attraktivt å bli igjen på landet. Mange vil ønske å reise tilbake til byen for å jobbe videre som legeassistenter, sier Riise Kolstad.
I Tanzania bor 75 prosent av befolkningen på landsbygda. Dette betyr at store deler av befolkningen ikke har tilgang på skikkelige helsetjenester.
Utdannede leger hører til eliten i landet, og vil neppe flytte på landet uansett, ifølge Riise Kolstad. De holder seg i de store byene eller reiser til utlandet.
Den mest aktuelle gruppen å satse på er derfor helseoffiserene, som ikke kommer til å bli leger. Utfordringen er å rekruttere dem og beholde i arbeid på landsbygda.
– På lengre sikt vil det nok kanskje hjelpe med enda mer lønn og bedre utstyr. Ofte har de kun termometer og lytteapparat til å hjelpe seg med, forteller Riise Kolstad.
Annonse
Krever oppfølging
Studien er basert på hva helsearbeiderstudentenes egne rapporterer om hva de mener og vil gjøre.
– Det er nødvendig med en oppfølgingsstudie der man undersøker hvordan de faktisk velger mellom ulike jobber, sier Riise Kolstad.
